Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Pedersen Svein Olav Krøgli Shivesh Karan Svein Dale Grete Stokstad Diress Tsegaye AlemuSammendrag
Over recent decades, farmland and meadow-breeding bird populations in Europe have markedly declined, attributed to factors like agricultural intensification and land abandonment. Parts of the Norwegian Monitoring Programme for Agricultural Landscapes explore the correlation between land use and bird species, aiming to understand how spatial heterogeneity and land use diversity affect the richness, abundance, and distribution of farmland birds. Between 2000 and 2023, we saw declining populations and reduced distributions of several farmland bird species within the monitoring squares. Additionally, we found that both spatial heterogeneity of land use and high land type diversity positively influenced farmland birds. This gives important insight on how to design biodiverse agricultural landscapes. We also examined the impact of agricultural intensity on 25 farmland bird species, using livestock density and pasture size as indicators. Larger pastures generally benefited a wide range of farmland bird species. Different bird species responded variably to livestock numbers, but high livestock density led to a decrease in overall farmland bird abundance. Many countries subsidize sustainable farming to protect biodiversity. We studied Norwegian agri-environmental schemes' impact on farmland and meadow-breeding birds. We found that bird observations rose when these measures were in place but often declined once the support ended. Furthermore, the schemes were geographically limited and relatively few farmers participated. While short-term benefits were evident, long-term effects remain uncertain, highlighting the need for improved conservation strategies. Emphasizing the importance of spatially heterogeneous agricultural landscapes with high land type diversity and natural areas, the study indicates the type of agricultural landscapes we should be aiming for to maintain and restore biodiversity.
Forfattere
Signe Nybø Anders Lorentzen Kolstad Bálint Czúcz Erik Framstad Hanno Sandvik Joachim Paul Töpper Eirin Marie Bjørkvoll Sylvie Clappe Aud Helen Halbritter Ken Olaf Storaunet Wenche Dramstad Matthew Grainger Sigrid Haande Christian Pedersen Ann Kristin Schartau Vigdis VandvikSammendrag
Rapporten publiseres i desember 2025
Sammendrag
Rapporten synliggjør egenskaper og verdier knyttet til de blågrønne strukturene i Sandnes kommune. Med blå strukturer menes arealer som omfatter bekker, elver, overvannsløsninger, samt strandsonen. Grønne strukturer inkluderer vegetasjon i form av trær, busker og feltsjikt i og omkring bebyggelse, samt skogkledde områder. I denne rapporten benyttes begrepet blågrønne strukturer som et samlebegrep for disse arealtypene. Kartene skal bidra til økt kunnskap om blågrønne strukturer og deres betydning for økosystemtjenester, klimatilpasning og arealplanlegging.
Forfattere
Maria Oldeman LundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The study focuses on ecosystem services, historical aspects, and natural diversity. Specifically, it assesses possible proxies for investigating a set of cultural ecosystem services from the Norwegian agricultural landscape. Agricultural areas on the Norwegian land cover map surrounded by a 100 m wide buffer zone were analyzed for recorded historical buildings, cultural heritage sites, red-listed vascular plant species (defined as being at varying degrees at risk of extinction), and red-listed nature types (defined as endangered or vulnerable). The results indicate significant contributions from agricultural landscapes with respect to historical buildings, cultural heritage sites, and red-listed plant species. Regarding red-listed nature types, the contributions were diverse. The ecosystem proxies investigated showed increasing distribution trends with increasing proportions of agricultural landscapes in the spatial units, with a sharp increase with smaller area sizes. However, for cultural heritage sites the trend was different when the proportion of the agricultural landscape was below 25%; it showed a very slow increase. In conclusion, the study highlights the agricultural landscape’s diverse contributions to the investigated ecosystem services in Norway, prompting the need for further research on additional ecosystem services to ensure the continued delivery of environmental and social well-being.
Sammendrag
I dette prosjektet har vi undersøkt om satellittdata og automatisk bildeanalyse kan benyttes til å identifisere åkerareal der utviklingen i vegetasjonen gjennom vekstsesongen er særlig ujevn. Prosjektet har utviklet en algoritme som identifiserte slike «anomalier». Det viste seg imidlertid at vi fant en større variasjon innenfor jordbruksarealene enn forventet. Denne variasjonen gjorde det vanskeligere å finne jordbruksarealer som inneholdt «anomalier» etter vår definisjon.
Sammendrag
Formålet med dette arbeidet har vært å analysere styrker og utfordringer for en bærekraftig utvikling i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner (melk, sau, ammeku) i Møre og Romsdal. Arbeidet bygger på FAO sitt rammeverk for bærekraftig landbruk (SAFA), og baserer seg på arbeidsmøter med inviterte bønder og fagpersoner fra de tre produksjonene. Møre og Romsdal er et «grasfylke», og 97 % av jordbruksarealet brukes til grovfôr og beite. Husdyrproduksjonene melk, sau og ammeku står for 86 % av verdiskapingen fra jordbruket i fylket. Hvordan disse tre produksjonene drives og utvikler seg videre har derfor stor betydning for de ulike dimensjonene miljømessig-, sosial- og økonomisk bærekraft. Deltakerne i arbeidsmøtene trakk fram flere miljømessige styrker. Et omfattende og strengt kvalitetssystem (KSL) bidrar til høy grad av miljømessig bærekraft. Det er av stor verdi å drive produksjoner som baserer seg på lokale, fornybare fôrressurser og som bidrar til beredskap, kulturlandskap, kunnskap, tradisjoner og liv i mange bygder. Store miljømessige utfordringer ble diskutert, utfordringer som i stor grad skylles strukturelle endringer. Færre og større bruk, sentralisering av produksjonen innad i fylket, store jordbruksarealer ute av drift og gjengroing av kulturlandskap. God agronomi utfordres ved høy andel leiejord, lange avstander mellom skifter, usikre leiekontrakter og kostbar drenering. Beiting utfordres når mange dyr samles på færre gårder. Den negative vurderingen drøvtyggerne får som «klimaverstinger» skaper stor frustrasjon. Økonomisk bærekraft er en stor utfordring i alle tre næringene. Investeringsbehov og kostnader står ikke i forhold til inntjening. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom å drive større og tjene mer. Det er en fare for at det blir overinvestert, og gjeldsgraden vokser – spesielt i melkeproduksjonen. Bøndene ønsker å ta del i den i den teknologiske utviklinga, men de naturgitte forutsetningene setter noen klare grenser for driftsstørrelse. Mange fremhevet at gårdslivet gir god livskvalitet for bondefamiliene: en sunn livsstil med nærhet til naturen, å være sin egen sjef og å kunne styre egen arbeidshverdag er positivt for den sosiale bærekraften. Nye måter å kommunisere på gjennom telefon og sosiale medier oppleves som et viktig bidrag mot ensomhet. På den andre siden truer stor arbeidsmengde, ofte alene, kombinert med mye ansvar og lite ferie og fritid – noe som er tøft både fysisk og psykisk. Deltakerne uttrykte stor bekymring for rekrutteringa. Det er krevende for neste generasjon å ta over både arbeidsmessig og økonomisk. Sårbarheten i alle tre produksjonene øker som følge av større driftsomfang, klimaendringer, høy gjeldsgrad og færre kolleger. Mange bønder opplever arealkonflikter i utmarka som en stadig større utfordring for beitenæringa. For å styrke bærekraften i de beitebaserte husdyrproduksjonene i Møre og Romsdal er hovedbudskapet fra arbeidsgruppene at: ▪ næringa må utvikles i tråd med gårdens ressursgrunnlag ▪ muligheten for ferie, sykefravær og barselpermisjon må forbedres ▪ inntjeninga må økes i forhold til andre yrkesgrupper i samfunnet
Sammendrag
Landsorter av korn utgjør en verdifull ressurs i arbeidet for et mer bærekraftig og motstandsdyktig landbruk. Med sitt brede genetiske mangfold og evne til lokal tilpasning kan de både gi agronomiske og økonomiske fordeler – særlig innen økologisk landbruk. Likevel er det få bønder som velger å dyrke landsorter og andre tradisjonelle kornsorter. En ny studie kaster lys over hva som motiverer Norske bønder til å dyrke landsorter og peker på konkrete tiltak for å kunne utnytte disse ressursene bedre.
Sammendrag
Etter flere års erfaring med bærekraftsanalyser på norske gårdsbruk har vi hatt som mål å gjøre bruken av SMART Farm-verktøyet noe mer effektiv. Lov- og regelverket og gyldig KSL bidrar til bærekraftig gårdsdrift, og gir grunnlag for å forenkle datainnsamlingen på de fleste gårdene.