Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Valborg Kvakkestad Kristian Olai Berg Annbjørg Kristoffersen Einar Strand Simen Wilsher-LohreSammendrag
Formålet med rapporten har vært å undersøke hvordan kornprodusenter vurderer fordeler og ulemper med å produsere høsthvete for mat og fôr og å undersøke andelen av høsthvete som tilfredsstiller matkvalitet og hva som er viktige årsaker til nedklassifisering av høsthvete. Kornprodusentenes vurderinger ble undersøkt ved å gjennomføre en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av høsthvetedyrkere. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at siste tre år (2020-2023) hadde 46 prosent planlagt hele høsthvetearealet for å oppnå matkvalitet, mens 23 prosent hadde planlagt hele arealet for å produsere fôrhvete. De resterende hadde planlagt for begge deler. Høsthveteprodusentene vurderte at behovet for å gjøre ting til rett tid og at nitrogen gjødsling og arbeidsinnsatsen per deker er noe høyere ved å sikte mot matkorn for høsthvete. Lønnsomheten (uten arbeidsinnsats) ved å dyrke høsthvete for å oppnå matkvalitet ble vurdert som høyere enn ved å dyrke til fôr av 64 prosent av respondentene. 23 prosent vurderte det som omtrent likt og 13 prosent vurderte at lønnsomheten var bedre ved å dyrke til fôr. Andelen av høsthvete som tilfredsstiller matkvalitet og hva som er viktige årsaker til nedklassifisering av høsthvete ble beregnet ved å sammenstille data for leveranser av høsthvetematsorter fra kornprodusenter til kornkjøper. I perioden 2014-2022 har 70 % av leveransene blitt klassifisert som mathvete. Regionale forskjeller var tydelige, med høyest andel mathvete i Ytre Østfold og lavest i Hedmark/Oppland (eksklusive Hedmarken og Østre Toten). I samme periode tilfredsstilte 75 % av leveransene proteinkravet, 97 % falltallskravet og 95 % kravet til hektolitervekt. For lavt proteininnhold har vært hovedårsak til nedklassifisering i alle regioner, med unntak av Trøndelag hvor lavt falltall var like viktig som lavt protein. Det var særlig i 2014 og 2015 at protein var en stor utfordring for å oppnå matkvalitet.
Sammendrag
Den nye kalkulatoren viser klimagassutslipp knyttet til konkrete utbyggingsplaner. Det er gode nyheter for både kommuner, klima og norsk natur.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg Mathiesen Knut Bjørkelo Katharina Hobrak Christian Wilhelm Mohr Jostein Frydenlund Vilde Fluge Lillesund Bjørnar Sætershagen Ingrid Kleppenes VerneSammendrag
NIBIO har utviklet en karttjeneste for å beregne utslipp og opptak av klimagasser for nåværende og planlagt arealbruk. Kartgrunnlaget, som beskriver nåværende arealbruk, benytter offentlige datakilder. Brukere av kalkulatoren kan laste inn arealplaner eller tegne inn arealer og klassifisere dem med arealformål. Beregningene i kalkulatoren skjer i tråd med retningslinjene i det nasjonale og kommunale klimagassregnskapet for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF) og anbefalinger i Miljødirektoratets Håndbok for konsekvensutredninger. Kalkulatoren forenkler arbeidet med å vurdere klimakonsekvenser ved arealbruk og arealbruksendringer i kommunal planlegging.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatet fra jordkartleggingen som er utført i Vågsbotn og Klauvaneset. Resultatene er brukt til å fremskaffe Verdiklasser basert på jordsmonnkart og til å utføre volumberegninger av forskjellige sjikt på areal som blir berørt av utbyggingen i dette området.
Sammendrag
Hovedspørsmålet har vært hvorfor referansebruk som representerer Trøndelag ligger lavere i årsverksinntekt enn tilsvarende referansebruk på Østlandet og i Rogaland. Hovedfunnet er at bruttoinntekten er ganske lik for sammenlignbart produksjonsomfang mellom områdene, men melkeprodusenter i sone 4 og 5A som er de vanlige AK-sonene i Trøndelag bruker mer arbeidstid og setter inn mer kapital i form av bygningsverdier og maskiner for å få til den samme produksjonen. Mer arbeid gir flere årsverk og dårligere resultat per årsverk når inntekten er omtrent den samme. Mer kapitalinnsats gir høyere avskrivninger og høyere rentekostnader. En del hypoteser om hvorfor det settes inn mer arbeid og kapital i disse sonene er undersøkt. Det er funnet at antall skifter er flere og gjennomsnittsarealet av skiftene er mindre i AK-sone 4 og 5A sammenlignet med AK-sonene 1, 2 og 3.
Sammendrag
Fuglebestandene i det norske jordbrukslandskapet går tilbake. Nye tall fra 3Q-programmet viser en nedgang på rundt 25 prosent siden 2000. Utviklingen tyder på at endringer i arealbruk og driftsformer påvirker leveområdene til mange arter, og viser behovet for målrettede tiltak for et mer variert jordbrukslandskap.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Recycling nutrients and organic matter available as waste in urban areas may close nutrient gaps and improve soil quality, but the concentrations of potentially toxic elements (PTEs) are commonly higher than in mineral fertilisers. How quickly may the limits for soil quality be exceeded, and for which elements, if such materials are applied intensively? For a rough answer to this question, we used soil data from ten case farms near Oslo and Bergen (Norway) to estimate how PTE concentrations increased when the demand for nitrogen (N), phosphorus (P) and potassium (K) in a theoretical carrot crop produced every year was covered by compost or digestate from source-separated food waste, or composted garden waste, compared with manure from horses and poultry which are often kept in peri-urban areas. With the intensive fertilisation assumed here, the Norwegian soil quality limits for PTEs were reached within 20–85 years, and faster for soil with more organic matter since regulatory limits set by weight discriminate soils with low bulk density. The limits were reached frst for Cu and Zn, which are both essential micronutrients for crop plants. The concentrations of macronutrients in the urban waste-based fertilisers were not well balanced. Rates covering the K demand would lead to high surpluses of P and N. In peri-urban vegetable growing, high applications of compost are not unusual, but more balanced fertilisation is required. The Norwegian regulations for PTEs in organic soil amendments and agricultural soil are stricter than in the EU, and do not support recycling of organic matter and nutrients from urban waste. Many materials which can only be applied with restricted amounts to Norwegian agricultural soil, may be applied according to crop demand in the EU. Growers utilising urban waste-based fertilisers intensively should monitor the soil regularly, including PTE analyses. Soil sampling should occur on fxed sampling points to reveal changes in concentrations over time. Norwegian authorities should consider a revision of the organic fertiliser regulation to support recycling of valuable organic materials. There is a need for more data on the PTE concentrations in agricultural soil and organic fertiliser materials
Sammendrag
Presentasjon av kartbasert klimagasskalkulator.