Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet i Norge. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Rapporten er et sammendrag av resultat som tidligere er publisert i seks rapporter som omhandler deler av Norge. Det rapporteres på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og steingjerder. Resultatene fra overvåkingen er vurdert i forhold til målsettingene med norsk landbrukspolitikk.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Adam Eindride Naas Lasse Torben Keetz Rune Halvorsen Peter Horvath Ida Marielle Mienna Trond Simensen Anders BrynSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Anders Hovstad Sindre Lysfjord Sommerli Dag Endresen Anders Endrestøl Frode Fossøy Ragnhild Heimstad Stein Arild Hoem Torbjørn Høitomt Bård Gunnar Stokke Roald Vang Anders BrynSammendrag
I arbeidet med konseptutredninga, har ein drøfta i kor stor grad ein skal detaljere beskrivingar av feltmetodikk. Variasjon mellom artar og ulike kartleggingsformål krev variasjon i kartleggingsmetodikk. Konseptutredninga vil ikkje kunne gi detaljerte svar på alle metodiske utfordringar, men gir eit metodisk rammeverk der fleire av elementa vil vere vesentlege bidrag til både å heve nivået og standardisere artskartlegging i Noreg.
Forfattere
Julian Helfenstein Samuel Hepner Amelie Kreuzer Gregor Achermann Tim Williams Matthias Bürgi Niels Debonne Thymios Dimopoulos Vasco Diogo Wendy Fjellstad Maria Garcia-Martin Józef Hernik Thanasis Kizos Angela Lausch Christian Levers Jaan Liira Franziska Mohr Gerardo Moreno Robert Pazur Tomasz Salata Beatrice Schüpbach Rebecca Swart Peter H. Verburg Anita Zarina Felix HerzogSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lysforurensing har blitt et økende problem mange steder i verden – med uheldige konsekvenser for naturen. De siste årene har internasjonal forskning vist at kunstig belysning kan bidra til nedgang i insektbestander. I et forskningssamarbeid mellom NIBIO, Statens vegvesen og Universitet i Sørøst-Norge undersøkes det hvordan vegbelysning påvirker flyvende insekter.
Redaktører
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Driftsgranskingane er eit forvaltningsoppdrag som NIBIO utfører for Landbruks- og matdepartementet. Den årlege undersøkinga viser status og utvikling for økonomien i landbruket og får fram verknadene av politikk og rammevilkår. Ho er såleis eit viktig verktøy for forvaltninga. Analysar av granskingsmaterialet gir dessutan grunnlag for rådgiving, forsking og undervisning.
Sammendrag
I rapporten beskrives hvordan arealbruksendringene ved etablering av bakkemonterte solkraftverk påvirker opptak og utslipp av klimagasser. Det redegjøres også for hvordan ulike grader av skygge påvirker produksjonen av gras i ulike regioner i Norge. I tillegg beskrives driftstekniske utfordringer ved samproduksjon av strøm og jordbruksvekster. Rapporten belyser også hvilke konsekvenser fire planlagte solkraftverk kan få på opptak og utslipp av klimagasser fra arealbrukssektoren.
Forfattere
Marianne Bechmann Franziska Fischer Øyvind Kaste Hanne Ugstad Simen Wilsher-Lohre Anja Celine Winger Anne Falk ØgaardSammendrag
Undersøkelser viser at de negative miljøeffektene i en rekke områder av Oslofjorden er knyttet til svært høy tilførsel av nitrogen. Nedbørfeltet til Oslofjorden kan derfor identifiseres som sårbart område for nitrat ifølge nitratdirektivet og nitratdirektivet bør derfor gjelde for hele Oslofjordens nedbørfelt. Nitratdirektivet stiller krav om at spredning av husdyrgjødsel per gårdsbruk begrenses til 17 kg nitrogen per dekar jordbruksareal. Det stilles ikke krav til hvor mye nitrogen som kan tilføres med mineralgjødsel. Med dagens spredearealkrav for fosfor er det eiendommer med storfé og slaktesvin som kan ha overskudd av nitrogen i forhold til nitratdirektivets krav. De kan ha henholdsvis 25 og 21 kg nitrogen per dekar fra husdyrgjødsel. Grasproduksjon til storfé krever mye nitrogengjødsel, slik at gårdsbruk med storfé likevel ikke har et nitrogenoverskudd sammenlignet med avlingens behov. Kombinasjonen svin og korn vil ofte heller ikke gi nitrogenoverskudd hvis husdyrgjødsla spres jevnt på gårdens arealer. Flytting av husdyrgjødsel til andre gårdsbruk vil antagelig føre til økt bruk av mineralgjødsel på gården som transporterer vekk husdyrgjødsel. Gjennomføring av nitratdirektivet vil derfor sannsynligvis ikke eller i svært liten grad redusere total mengde nitrogen tilført jordbruksarealet i Oslofjordens nedbørfelt. Erfaring fra dagens sårbare område viser dessuten at det særlig er spredearealkravet med fosfor som følges opp av forvaltningen. Andre land som har iverksatt nitratdirektivet, har utviklet handlingsplaner for reduserte utslipp av nitrogen til vann som omhandler mer enn bare grensen for nitrogentilførsel med husdyrgjødsel.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag