Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2014

Til dokument

Sammendrag

Meldingen om årsveksten 2013 gir en oversikt over vekstforhold og avlinger i 2013 for en del av jordbruksvekstene; grønnfôr, poteter, rotvekster, eng og beite. Avlingene for disse vekstene baseres nå på oppgaver fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tidligere var dette basert på fylkesvise oppgaver over avlingene, oppgitt i prosent av normalårsavling. Landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i de enkelte fylkene gir imidlertid fortsatt oppgaver over avlingene i prosent av normalåret. Omtalen av vekstforholdene er i hovedsak basert på oppgaver fra rådgivningsenheter under Norsk landbruksrådgivning. Kornavlingene er holdt utenom avlingsoversikten i meldingen om årsveksten. Dette skyldes at disse bygger på registrerte oppgaver fra kornmottakene. Disse oppgavene ligger til grunn for SSBs avlingsstatistikk. Disse oppgavene er langt sikrere enn de oppgavene for de øvrige jordbruksvekstene som bygger på oppgaver fra et utvalg av produsenter. For oversiktens skyld har en tatt med serier for registrerte avlinger og normalårsavlinger fra 1975 og framover både for jord- og hagebruksvekster. For 2013 er det dessuten tatt med fylkesvise normalårsavlinger for de forskjellige vekstene. Dette er nærmere omtalt i kapitel 5.

2013

Sammendrag

Den første rapporten i denne serien ga en landsdekkende oversikt over alle eiendommer og enkeltteiger som er større enn 5 dekar. Rapporten viste at det finnes 372 000 slike enheter fordelt på 311,7 millioner dekar. Dette utgjør 96 prosent av Norges landareal. Formålet med denne rapporten er å lage en oversikt over eiendommer og enkeltteiger større enn 1000 dekar som ikke er registrert i Landbruksregisteret. Det foreligger ganske mye informasjon om eiendommene i Landbruksregisteret. Med denne rapporten får man også en bedre oversikt over de enhetene som ikke er registrert der. Datagrunnlaget viser at det finnes 5 400 slike eiendommer og enkeltteiger i Norge og at disse har et samlet areal på 58,2 millioner dekar, hvorav nesten 96 prosent er utmarksareal i form av snaumark, myr, uproduktiv skog, vann eller breer. Hovedtyngden av eiendommene og enkeltteigene og hovedtyngden av arealet finnes på Vestlandet (Hordaland og Sogn og Fjordane) og i Nord-Norge (Nordland og Troms)....

Sammendrag

Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 860 bruk over heile landet. Dette notatet inneheld lokale data frå Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre fylka. Det var 51 bruk frå Agder-fylka og 83 bruk frå Rogaland som var med i driftsgranskingane i 2009. Dei 134 bruka er fordelte på to regionar, Jæren med 50 bruk og Agder og Rogaland andre bygder med 84 bruk. Kapittel to inneheld den årlege pressemeldinga for Agder og Rogaland som omhandlar driftsresultatet i jordbruket for året 2011. Kapittel tre viser utviklinga i økonomien i jordbruket, soliditeten og totaløkonomien til brukarfamilien dei siste ti åra. Trendane i denne perioden er presenterte i figurar, og alle bakgrunnsdata er deflaterte etter konsumprisindeksen. Kapittel fire inneheld eit samandrag frå eit verdiskapingsprosjekt for landbruket i Rogaland2 som er gjennomført ved distriktskontoret i Bergen. Kapittel fem er sjølve tabellsamlinga som inneheld tal frå driftsgranskingane for Agder og Rogaland for dei siste fem åra. Tabellane er delte inn slik at ein kan finne tal for Jæren og Agder og Rogaland andre bygder, fylka, ulike storleiksgrupper og ulike produksjonar. Utvalet av bruk i driftsgranskingane skal ikkje vere representativt for jordbruket i kvart fylke, men for regionene. Alle dei økonomiske data i kapittel fem (tabellane) er nominelle tal for åra, og dermed ikkje inflasjonsjusterte.