Oddmund Hjukse

Seniorrådgiver

(+47) 941 48 923
oddmund.hjukse@nibio.no

Sted
Oslo

Besøksadresse
Storgata 2-4-6, 0155 Oslo

Sammendrag

I 2018 var det tørkesommer i Sør-Norge, mens Nord-Norge opplevde en sommer med tilnærmet normale forhold for planteveksten. Vekstsesongen kom i gang seinere enn vanlig på grunn av en kald og sein vår over hele landet. Allerede fra siste halvdel av mai ble det uvanlig varmt og nedbøren uteble i Sør-Norge. Korn- og grasavlingene ble omtrent halvert i forhold til et normalår. Grønnsaker, poteter, frukt og bær ble vannet så mange fikk bra avlinger. Nedbør på seinsommeren og høsten fikk i gang grasveksten på eng og beiter, så det ble berget en del for seint i vekstsesongen.

Sammendrag

Vekstsesongen 2017 ble preget av kald vår med sein vekststart og uvanlige store nedbørsmengder utover i vekstsesongen. Det var god vekst og avlingene så ut til å bli store. De svært våte forholdene gjorde innhøstingsforholdene spesielt vanskelige for omtrent alle jord- og hagebruksvekstene. Innhøstinga ble for det meste forsinket og avlingene fikk nedsatt kvalitet. Unntak var de som fikk høstet noe av første slåtten tidlig også i starten av skuronn var det gode forhold.

Sammendrag

Vekstsesongen 2016 ble med enkelte unntak et år med gode avlinger for jord- og hagebrusvekstene. Det var mye nedbør under andreslåtten så innhøstingen tok lang tid og kvaliteten ble varierende. En varm september med lite nedbør ga spesielt gode innhøstingforhold på slutten av vekstsesongen og avlinger med god kvalitet.

Sammendrag

Til tross for værmessige utfordringer gjennom vekstsesongen bl.a. i våronna, viser rapporten store avlinger av de fleste jordbruksvekstene i 2015. Det var likevel variasjoner for ulike områder av landet og mellom vekster. Engavlingene var høyest med avlinger 17 prosent over normalåret. Mhp. beiteforholdene, var disse vanskeligst i fjellområdene.

Sammendrag

Generelt Totalkalkylen for jordbruket, inkludert det normaliserte regnskapet, utarbeides årlig av Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsfaktorer. Seriene i Totalkalkylen går tilbake til 1959. På grunnlag av produksjonsinntekter, kostnader og budsjettoverføringer beregnes ulike resultatmål i jordbruket. Videre tallfestes antall jordbruksbedrifter, arbeidsforbruket, areal og avlinger, husdyrbestander og husdyrytelser. Fordi beregningene skal vise det økonomiske resultatet for jordbrukssektoren, holdes intern omsetning utenfor. Intern omsetning gjelder for eksempel fôr, dyr og maskin2 TOTALKALKYLEN FOR JORDBRUKET. JORDBRUKETS TOTALREGNSKAP 2014 OG 2015. BUDSJETT 2016 Budsjettnemnda for jordbruket 2016 tjenester som selges/kjøpes innen sektoren. Leie/bortleie av jord, regnes også som intern omsetning. Bruk av jordbrukets maskiner utenfor jordbruket, inntektsføres som kjøreinntekter. Arbeidsforbruket som registreres i Totalkalkylen er alt arbeid utført i jordbrukssektoren, uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Fra 1993 har totalkalkylens normaliserte regnskap blitt lagt til grunn i jordbruksforhandlingene ved vurdering av inntektsutviklingen. Dessuten danner den grunnlag for beregninger i nasjonalregnskap og nasjonalbudsjett. Også i matvareforbruksberegninger, i statistikk til internasjonale organisasjoner og gjennom forskning og utredninger gjøres det bruk av Totalkalkylen..........

Sammendrag

«Melding om årsveksten» gir en oversikt over vær- og vekstforhold i landsdelene samt foreløpige avlingstall og planteproduksjon. Meldingen bygger på anslag fra fylkesagronomene ved Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) i de ulike fylkene og areal- og avlingsoppgaver fra Statistisk sentralbyrå. Fylkesagronomene bygger bl.a. på oppgaver fra landbrukskontorene og Norsk Landbruksrådgiving. Avlingstallene for de enkelte vekstene i de ulike fylkene blir oppgitt som prosenter av normalårsavlingene for de respektive fylker. De fylkesvise avlingsprosentene veies sammen til landstall. I kapittel 5 er det gjengitt normalårsavlinger for fylkene og for landet.

Sammendrag

Meldingen om årsveksten 2013 gir en oversikt over vekstforhold og avlinger i 2013 for en del av jordbruksvekstene; grønnfôr, poteter, rotvekster, eng og beite. Avlingene for disse vekstene baseres nå på oppgaver fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tidligere var dette basert på fylkesvise oppgaver over avlingene, oppgitt i prosent av normalårsavling. Landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i de enkelte fylkene gir imidlertid fortsatt oppgaver over avlingene i prosent av normalåret. Omtalen av vekstforholdene er i hovedsak basert på oppgaver fra rådgivningsenheter under Norsk landbruksrådgivning. Kornavlingene er holdt utenom avlingsoversikten i meldingen om årsveksten. Dette skyldes at disse bygger på registrerte oppgaver fra kornmottakene. Disse oppgavene ligger til grunn for SSBs avlingsstatistikk. Disse oppgavene er langt sikrere enn de oppgavene for de øvrige jordbruksvekstene som bygger på oppgaver fra et utvalg av produsenter. For oversiktens skyld har en tatt med serier for registrerte avlinger og normalårsavlinger fra 1975 og framover både for jord- og hagebruksvekster. For 2013 er det dessuten tatt med fylkesvise normalårsavlinger for de forskjellige vekstene. Dette er nærmere omtalt i kapitel 5.

Sammendrag

Meldingen om årsveksten omfatter en foreløpig beregning av avlingene for en del av jordbruksvekstene. De vekstene beregningene nå gjelder for er: grønnfôr, poteter, rotvekster, eng og beite. Beregningene for disse vekstene baseres nå på oppgaver fra SSB. Tidligere var dette basert på fylkesvise oppgaver over avlingene, oppgitt i prosent av normalårsavling. Landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i de enkelte fylkene gir imidlertid fortsatt oppgaver over avlingene i prosent av normalåret samt en beskrivelse av vekstforholdene. Disse henter inn oppgaver fra kommunene og rådgivningsenheter under Norsk landbruksrådgivning. Kornavlingene er holdt utenom avlingsoversikten i meldingen om årsveksten. Dette skyldes at grunnlaget for de foreløpige produksjonsoppgavene er innveide mengder hos kornkjøperne som gis av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse oppgavene er langt sikrere enn de oppgavene som fylkesagronomene samler inn for korn. Fylkenes avlingstall for 2012 (i % av normalåret) er veid sammen til landstall på grunnlag av arealfordelingen så langt oppgaver finnes, dvs. fram til og med 2012. For beite i utmark hvor det ikke foreligger arealoppgaver, er sammenveiingen utført på grunnlag av fordelingen av fylkestallene for antall dyr på utmarksbeite. Meldingen omfatter som nevnt foreløpige oppgaver over avlingene for jordbruksvekstene for det siste året. For oversiktens skyld har en fra og med 2003 dessuten tatt med serier for registrerte avlinger og normalårsavlinger fra 1970 og framover både for jord- og hagebruksvekster. For 2012 er det dessuten tatt med fylkesvise normalårsavlinger for de forskjellige vekstene. Dette er nærmere omtalt i kapitel 5.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten «Melding om årsveksten» gir en oversikt over vær- og vekstforhold i landsdelene samt foreløpige avlingstall og planteproduksjon. Endelige avlingstall som utarbeides av Statistisk Sentralbyrå, foreligger noe seinere. Meldingen bygger på vurderinger og registreringer foretatt av fylkesagronomene ved Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA), med basis i bl.a. oppgaver disse innhenter fra landbrukskontorene og Norsk Landbruksrådgivning. Avlingstallene for de enkelte vekstene i de ulike fylkene blir oppgitt som prosenter av normalårsavlingene for de respektive fylker. De fylkesvise avlingsprosentene blir veid sammen til landstall. I kap. 5 er det gjengitt normalårsavlinger for fylkene og landet.

Til dokument

Sammendrag

Notatet redegjør for et anslag for offentlig støtte til økologisk produksjon i norsk jordbruk på 402 mill. kr i 2009 og 396 mill. kr i 2010. Støtten fordeler seg på en rekke ulike kilder og støtteformer som midler over jordbruksavtalen, andre forskningsmidler, anslåtte kostnader i forvaltningen osv. Anslaget bygger på en rekke antagelser og en skjønnsmessig, usikker avgrensning av hva som kan betraktes som støtte. I de følgende avsnittene forklarer vi kort oppdraget, tilnærming og oppsummerer hovedresultater.

Til dokument

Sammendrag

NILFs rapport «Melding om årsveksten» har erstattet den tradisjonsrike «Landbruksdirektørens melding om årsveksten». I de siste årene har rapporten bare kommet en gang i året, basert på den informasjonen som har vært tilgjengelig umiddelbart etter vekstsesongens slutt. Landbruksdepartementet stod for utarbeidelsen av meldingen fram til 1996. Kapittel 6 er et utdrag av de fylkesvise avlingsberegningene som vanligvis utarbeides og sendes bl.a. Fylkesmannens landbruksavdelinger hver høst. Siktemålet med meldingen, er å avgi en foreløpig oversikt over planteproduksjonen i året før den endelige avlingsstatistikken foreligger. Meldingen bygger på vurderinger og registreringer foretatt av fylkesagronomene ved Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA), med basis i bl.a. oppgaver disse innhenter fra landbrukskontorene og forsøksringer. Avlingstallene for de enkelte vekstene i de ulike fylkene blir oppgitt som prosenter av normalårsavlingene for de respektive fylker. Disse fylkesvise avlingsprosentene blir veid sammen til landstall.

Til dokument

Sammendrag

NILFs rapport «Melding om årsveksten» har erstattet den tradisjonsrike «Landbruksdirektørens melding om årsveksten». I de siste årene har rapporten bare kommet en gang i året, basert på den informasjonen som har vært tilgjengelig umiddelbart etter vekstsesongens slutt. Landbruksdepartementet stod for utarbeidelsen av meldingen fram til 1996. Kapittel 6 er et utdrag av de fylkesvise avlingsberegningene som vanligvis utarbeides og sendes bl.a. Fylkesmannens landbruksavdelinger hver høst. Siktemålet med meldingen, er å avgi en foreløpig oversikt over planteproduksjonen i året før den endelige avlingsstatistikken foreligger. Meldingen bygger på vurderinger og registreringer foretatt av fylkesagronomene ved Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA), med basis i bl.a. oppgaver disse innhenter fra landbrukskontorene og forsøksringer. Avlingstallene for de enkelte vekstene i de ulike fylkene blir oppgitt som prosenter av normalårsavlingene for de respektive fylker. Disse fylkesvise avlingsprosentene blir veid sammen til landstall.

Sammendrag

SPEL er et modellsystem for jordbruket, utviklet for EUROSTAT. Basismodulen i SPEL-systemet er både en database og en modell for å etablere dataene slik at det blir intern konsistens i databasen. SPEL-systemet tar utgangspunkt i totalregnskapet for jordbrukssektoren i de enkelte land. Totalregnskapets tall fordeles på forskjellige produksjonsaktiviteter. I modellen settes det også inn mengder og verdier for intern omsetning i jordbrukssektoren (for eksempel for fôrproduksjon) slik at en får et uttrykk for verdiskapningen i de forskjellige produksjonsaktivitetene. En baserer seg i størst mulig grad på data fra offisiell statistikk. Sett med norske øyne ville en fordeling av totalkalkylens tall på produksjonsaktiviteter, eller produksjonsgrener, være interessant. Det ville også være interessant om en kunne ha slike tall som var sammenlignbare med andre land. På denne bakgrunn er det gjort et forsøk på å sette seg inn i systemet, etablere norske SPEL-data, og det er sett på noen data for Tyskland og Finland, hentet fra SPEL-modellen. [...]

Sammendrag

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning utgav for ett år siden NILF-rapport 1995:1 Utsyn over norsk landbruk - Tilstand og utviklingstrekk 1994. Med dette ønsket NILF å gjøre noe av all den informasjonen som årlig blir publisert fra f.eks. Statistisk sentralbyrå, fra Budsjettnemnda for jordbruket, fra Landbrukssamvirkets Felleskontor samt fra NILF selv, lettere tilgjengelig. Formålet med den rapporten var således å gi en enkel og kortfattet oversikt over tilstand og utviklingstrekk i norsk landbruk. Felles for mye av den informasjonen som blir publisert, er nemlig at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. Det ble i rapporten signalisert at NILF la opp til å utgi liknende rapporter i kommende år. I perioden november 1995 til og med januar 1996, ble det utarbeidd et nytt utsyn over norsk landbruk. Denne rapporten, NILF-rapport 1996:1, er resultatet av det arbeidet. De tilbakemeldinger NILF fikk på NILF-rapport 1995:1, var gjennomgående positive. Vi har derfor bygd opp denne rapporten over samme lest som den forrige. I stor grad er det snakk om oppdatering av stoffet, men noe omredigering har også skjedd. Den største endringen er at det er lagt større vekt på å beskrive endringer innen foredling og omsetning av matvarer. Kapitlene i rapporten utgjør en helhet, men kan også leses hvert for seg. Rammevilkårene for landbruket i Norge er kort omtalt i kapittel 2. Kapitlet gir dessuten en oversikt over strukturutviklingen i jordbruket og skogbruket og jordbrukets og skogbrukets plass i nasjonaløkonomien. I kapittel 3 er den nasjonale landbrukspolitikken gjennomgått mer i detalj. Det er bl.a. annet redegjort for mål og virkemidler i landbrukspolitikken og for hvordan det landbrukspolitiske styringssystemet fungerer. Kapittel 4 gir mer detaljer om produksjonsgrunnlaget i norsk jordbruk og produksjon og forbruk av jordbruksprodukter. Inntekter, kostnader og økonomisk resultat i jordbruket totalt og for enkelte "typiske" gårdsbruk er omtalt i kapittel 5. Spørsmål knyttet til investeringer og gjeld er også tatt opp. Sist i kapitlet er det gitt en kort omtale av økonomien i skogbruket. [...]