Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Både dagens og forventet klimautvikling gir utfordringer i forvaltning av bytrær og byskoger, og spesielt nye planteskadegjører og nye nedbørsmønster forventes gi økende skadeomfang og redusert kvalitet og funksjon på trær og skog. I denne rapporten skisserer vi prinsipper for forvaltning av bytrær og byskoger, dvs. skoger der den primære funksjon ikke er skogsdrift, og gir mer konkrete forslag for videre utvikling av Vålandskogen som en av Stavangers viktigste bynære rekreasjonsområder.
Forfattere
Ole Martin Eklo Jens Kværner Eivind Solbakken Roar Lågbu Sven R. Odenmarck Randi Bolli Marit Almvik Ivar SolbergSammendrag
Prosjektets overordna mål har vært å bidra til bærekraftig potet- og kornproduksjon ved å redusere forurensningen av plantevernmidler i grunnvann i sårbare områder. Prosjektet har undersøkt status i 2015/2016 for pesticid og nitratforurensning av grunnvann for et område med potet- og korndyrking på elveavsetninger, og sammenlignet resultatene med situasjonen i samme område i 1999/2000. 40 grunnvannsprøver fra 1o grunnvannsbrønner er analysert for 103 ulike plantevernmidler, og 30 jordprøver fra 10 utvalgte områder, 5 med poteter og 5 med korn, er analysert for 21 plantevernmidler. For lokalisering av forsenkninger og områder med økt risiko for transport av vann til grunnvannet ble flybåren laser scanning (LIDAR) nytta til topografisk analyse. Simuleringer av utlekking av plantevernmidler fra ulike jordtyper ble utført med programmet MACRO-DB . Tabeller for risiko for utlekking av plantevernmidler i ulike jordtyper ble utarbeidet basert på modellberegninger. Risikokart for utlekking av plantevernmidler til grunnvann ble utarbeidet ved kobling mellom modell-beregningene for ulike plantevernmidlene og jordsmonndata i geografisk informasjonssystem (GIS)...
Forfattere
Arne Verstraeten Elena Gottardini Nicolas Bruffaerts Bruno De Vos Elena Vanguelova Fabiana Cristofolini Sue Benham Pasi Rautio Liisa Ukonmaanaho Päivi Merilä Annika Saarto Peter Waldner Marijke Hendrickx Gerrit Genouw Peter Roskams Nathalie Cools Johan Neirynck Anita Nussbaumer Mathias Neumann Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Karin Hansen Hans-Peter Dietrich Manuel Nicolas Maria Schmitt Anne Thimonier Katrin Meusburger Silvio Schüler Anna KowalskaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Verstraeten Elena Gottardini Nicolas Bruffaerts Bruno De Vos Elena Vanguelova Fabiana Cristofolini Gerrit Genouw Anita Nussbaumer Mathias Neumann Sue Benham Pasi Rautio Liisa Ukonmaanaho Päivi Merilä Annika Saarto Jukka Reiniharju Peter Waldner Marijke Hendrickx Peter Roskams Nathalie Cools Johan Neirynck Arthur De Haeck Yvan De Bodt Geert Sioen Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Karin Hansen Hans-Peter Dietrich Manuel Nicolas Maria Schmitt Anne Thimonier Katrin Meusburger Silvio Schüler Anna Kowalska Idalia Kasprzyk Katarzyna Borycka Łukasz Grewling Joanna Święta-Musznicka Małgorzata Latałowa Marcelina Zimny Małgorzata Malkiewicz Lars Vesterdal Iben Margrete Thomsen Miklós Manninger Donat Magyar Gergely Mányoki Hugues TiteuxSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nutrient pollution can have a negative impact on the aquatic environment, with loss of biodiversity, toxic algal blooms, and a deficiency in dissolved oxygen in surface waters. Agricultural production is one of the main contributors to these problems; this article provides an overview of and background for the main biogeochemical processes causing agricultural nutrient pollution of surface waters. It discusses the main features of the agricultural impact on nutrient loads to surface waters, focusing on nitrogen and phosphorus, and describes some of the main characteristics of agricultural management, including processes and pathways from soil to surface waters. An overview of mitigation measures to reduce pollution, retention in the landscape, and challenges regarding quantification of nutrient losses are also dealt with. Examples are presented from different spatial scales, from field and catchment to river basin scale.
Forfattere
Jyrki Jauhiainen Jukka Alm Brynhildur Bjarnadottir Ingeborg Callesen Jesper R Christiansen Nicholas Clarke Lise Dalsgaard Hongxing He Sabine Jordan Vaiva Kazanavičiūtė Leif Klemedtsson Ari Laurén Andis Lazdiņš Aleksi Lehtonen Annalea Lohila Ainars Lupikis Ülo Mander Kari Minkkinen Åsa Kasimir Mats Olsson Paavo Ojanen Hlynur Óskarsson Bjarni D. Sigurdsson Gunnhild Søgaard Kaido Soosaar Lars Vesterdal Raija LaihoSammendrag
Drained organic forest soils in boreal and temperate climate zones are believed to be significant sources of the greenhouse gases (GHGs) carbon dioxide (CO2), methane (CH4) and nitrous oxide (N2O), but the annual fluxes are still highly uncertain. Drained organic soils exemplify systems where many studies are still carried out with relatively small resources, several methodologies and manually operated systems, which further involve different options for the detailed design of the measurement and data analysis protocols for deriving the annual flux. It would be beneficial to set certain guidelines for how to measure and report the data, so that data from individual studies could also be used in synthesis work based on data collation and modelling. Such synthesis work is necessary for deciphering general patterns and trends related to, e.g., site types, climate, and management, and the development of corresponding emission factors, i.e. estimates of the net annual soil GHG emission and removal, which can be used in GHG inventories. Development of specific emission factors also sets prerequisites for the background or environmental data to be reported in individual studies. We argue that wide applicability greatly increases the value of individual studies. An overall objective of this paper is to support future monitoring campaigns in obtaining high-value data. We analysed peer-reviewed publications presenting CO2, CH4 and N2O flux data for drained organic forest soils in boreal and temperate climate zones, focusing on data that have been used, or have the potential to be used, for estimating net annual soil GHG emissions and removals. We evaluated the methods used in data collection and identified major gaps in background or environmental data. Based on these, we formulated recommendations for future research.