Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Trygve S. Aamlid Anne Falk Øgaard Karin Juul Hesselsøe T. Krogstad M. Woods Yajun Chen K. Sintorn N. Dokkuma Wolfgang Prämassing D. CleaverSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe K. Sintorn Koert Donkers N. Dokkuma Yajun Chen Trond Olav Pettersen Wolfgang Prämassing M. Woods D. Cleaver Anne Falk Øgaard Tore Krogstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Flom er et utbredt problem i Norge, særlig i snøsmeltingsperioder om våren og ved store nedbørsmengder om høsten. Klimaendring i Norge betyr at det kan forventes større nedbørsmengder og høyere nedbørintensitet. Dermed økes risikoen for både flom og erosjon, som fører til større skaderisiko for samfunnet. I små nedbørfelt er fordrøyningsdammer mest effektive for å redusere flomtoppene. Fordrøyningsdammene sitt formål er å håndtere kraftige nedbørepisoder for å forhindre flom og erosjon. Vannområdene Morsa, Glomma sør, Haldenvassdraget og Øyeren ønsker i samarbeid med NIBIO en tiltaksgjennomføring i landbruket for a dempe flomtoppene og unngå erosjon. Prosjektet har som mål å bidra til at tiltak forskningen har funnet effektive, blir tatt i praktisk bruk. Aktuelle områder ble identifisert med bruk av en beslutningssystem. Terrenganalysen resulterte i totalt 492 potensielle lokaliteter i de fire vannområdene. I mars 2019 har prosjektgruppen vurdert lokale forhold og egnethet til åtte potensielle lokaliteter i Spydeberg, Hobøl og Trøgstad kommune. Basert på feltvurderingen og samtale med grunneiere er det 4 områder som er aktuelt å jobbe videre med. En terrenganalyse på denne romslige skalaen gir et bra utgangspunkt for vurdering av enkelte lokaliteter. Feltbesøk har vist at plasseringer av damarealet som resultat av modellen ofte er riktige. En beregning av avrenning med bruk av LISEM modellen viste at for 3 av 4 feltene fordøyningsområder med demning var svært effektive for å redusere flomtoppen, særlig for relativ mindre nedbørsepisoder. For ett av feltene ble det funnet en liten effekt, antakeligvis på grunn av en lokal forsenkning i terrenget oppstrøms av dammen.
Forfattere
Cornelya Klutsch Paul Eric Aspholm Natalia Polikarpova Olga Veisblium Tor-Arne Bjørn Anne Wikan Victoria Gonzalez Snorre HagenSammendrag
Citizen science can facilitate in‐depth learning for pupils and students, contribute to scientific research, and permit civic participation. Here, we describe the development of the transnational school‐based citizen science project Phenology of the North Calotte. Its primary goal is to introduce pupils (age 12–15; grades 7–10) in northern Norway, Russia, and Finland to the local and global challenges of climate change resulting in life cycle changes at different trophic and ecosystem levels in their backyards. Partnerships between regional scientists and staff from NIBIO Svanhovd, State nature reserves, national parks, and teachers and pupils from regional schools aim to engage pupils in project‐based learning. The project uses standardized protocols, translated into the different languages of participating schools. The phenological observations are centered around documenting clearly defined life cycle phases (e.g., first appearance of species, flowering, ripening, leaf yellowing, snow fall, and melt). The observations are collected either on paper and are subsequently submitted manually to an open‐source online database or submitted directly via a newly developed mobile app. In the long term, the database is anticipated to contribute to research studying changes in phenology at different trophic levels. In principle, guided school‐based citizen science projects have the potential to contribute to increased environmental awareness and education and thereby to transformative learning at the societal level while contributing to scientific progress of understudied biomes, like the northern taiga and (sub)arctic tundra. However, differences in school systems and funding insecurity for some schools have been major prohibiting factors for long‐term retention of pupils/schools in the program. Project‐based and multidisciplinary learning, although pedagogically desired, has been partially difficult to implement in participating schools, pointing to the need of structural changes in national school curricula and funding schemes as well as continuous offers for training and networking for teachers.
Sammendrag
Biologiske kvalitetselementer er undersøkt i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i jordbruksområder på Jæren, Rogaland. Det ble funnet overraskende mange arter, og det er foreslått tiltak som kan benyttes for å oppnå godt økologisk potensiale. Det gis også råd om indikatorer og indekser som egner seg i SMVFer.
Forfattere
Ruben Alexander Pettersen Kristine Våge Johanna Skrutvold Roger Roseth Elisabeth Skautvedt Silje Hereid Trond StabellSammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO og samarbeidspartnere Faun forundersøkelser av biologiske kvalitetsparametere i vassdrag som vil kunne berøres av anleggsaktivitet ved bygging av ny E18 Retvet – Vinterbro. Undersøkelsene har omfattet følgende bekker og vannforekomster (fra sør mot nord): Tingulstadbekken (TIN), Kråkstadelva (KRÅ), Glennetjern (GLE), Skuterudbekken (SKU), Bølstadbekken (BØL) og Vassflobekken (VAS). TIN og KRÅ har avrenning mot Hobølelva og Vansjø, GLE har avrenning mot Hølenvassdraget, SKU og BØL har avrenning mot Årungen og VAS har avrenning mot Gjersjøen. Glennetjern er et lite tjern som er en del av Hølenvassdraget....
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført oppfølging av vannmiljø i Farris og Farriselva. Arbeidene har vært tilknyttet ferdigstilling av lokalveinettet rundt Farriseidet, utfylling mellom akse 5 og 6 ved østre odde samt opptak av midlertidig vannledning i Farriskilen og Farris og til sist opptak av siltgardiner mellom akse 5 og 6. I Farriselva har det foregått arbeid tilknyttet flomsikring med plastring av elvebunn og sider, samt konstruksjon av ny bru over Farriselva ved demning.
Sammendrag
Prosjektet «Egent jord til kistegraver» har som mål å finne korrelasjon og sammenhenger mellom god nedbrytning av kiste med innhold, og ulike jordtyper. Denne rapporten sammenstiller faggrunnlag og erfaringer per våren 2020. Rapporten tar for seg krav fra Gravferdsforskriften, dagens kunnskap om bevaring og nedbrytning av menneskekroppen, jordfagling kunnskap som påvirker funksjon i kistegravjord, empirisk kunnskap og NIBIOs erfaringer fra tidligere prosjekter, og dagens anbefalinger. Rapporten konkluderer med muligheter og utfordringer fremover relatert til klima, praktisk gjennomføring av gravplassoppbygging, og behovet for videre arbeid innen fagområdet....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag