Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er behov for en bedre forståelse av hvordan veitrafikkstøy påvirker dyreliv langs vei til bruk i planlegging av veiprosjekter og vurdering av effekten av ulike tiltak for å redusere støybelastning. Vi gjennomførte en kunnskapssammenstilling for Statens Vegvesen der vi trakk ut hovedeffekter av veitrafikkstøy for et utvalg artsgrupper og pekte på noen sentrale kunnskapshull. Dokumentasjonen av negative effekter av veitrafikkstøy på dyreliv er omfattende, men med et sterkt fokus på korttidseffekter på enkeltindividers funksjon og lite på langtidseffektene på reproduksjon og overlevelse. Dette er avgjørende for dynamikken i populasjoner og samfunn. Studier antyder komplekse effekter av veitrafikkstøy alt etter hvordan de direkte og indirekte effektene påvirker artene i et system, men det er ikke godt dokumentert. Hovedvekten av studiene er på noen få artsgrupper som bruker lyd i kommunikasjon eller fødesøk (fugler, flaggermus og frosk), mens det er få studier på andre artsgrupper. Det gjelder også hvordan effekten av veitrafikkstøy samspiller med andre stressfaktorer, landskapsutforming og urbanisering.
Forfattere
Arne Verstraeten Nicolas Bruffaerts Fabiana Cristofolini Elena Vanguelova Johan Neirynck Gerrit Genouw Bruno De Vos Peter Waldner Anne Thimonier Anita Nussbaumer Mathias Neumann Sue Benham Pasi Rautio Liisa Ukonmaanaho Päivi Merilä Antti-Jussi Lindroos Annika Saarto Jukka Reiniharju Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Manuel Nicolas Maria Schmitt Katrin Meusburger Anna Kowalska Idalia Kasprzyk Katarzyna Kluska Łukasz Grewling Małgorzata Malkiewicz Lars Vesterdal Morten Ingerslev Miklós Manninger Donat Magyar Hugues Titeux Gunilla Pihl Karlsson Regula Gehrig Sandy Adriaenssens Agneta Ekebom Åslög Dahl Marco Ferretti Elena GottardiniSammendrag
The effects of tree pollen on precipitation chemistry are not fully understood and this can lead to misinterpretations of element deposition in European forests. We investigated the relationship between forest throughfall (TF) element fluxes and the Seasonal Pollen Integral (SPIn) using linear mixed-effects modelling (LME). TF was measured in 1990–2018 during the main pollen season (MPS, arbitrary two months) in 61 managed, mostly pure, even-aged Fagus, Quercus, Pinus, and Picea stands which are part of the ICP Forests Level II network. The SPIn for the dominant tree genus was observed at 56 aerobiological monitoring stations in nearby cities. The net contribution of pollen was estimated as the TF flux in the MPS minus the fluxes in the preceding and succeeding months. In stands of Fagus and Picea, two genera that do not form large amounts of flowers every year, TF fluxes of potassium (K+), ammonium-nitrogen (NH4+-N), dissolved organic carbon (DOC), and dissolved organic nitrogen (DON) showed a positive relationship with SPIn. However- for Fagus- a negative relationship was found between TF nitrate-nitrogen (NO3−-N) fluxes and SPIn. For Quercus and Pinus, two genera producing many flowers each year, SPIn displayed limited variability and no clear association with TF element fluxes. Overall, pollen contributed on average 4.1–10.6% of the annual TF fluxes of K+ > DOC > DON > NH4+-N with the highest contribution in Quercus > Fagus > Pinus > Picea stands. Tree pollen appears to affect TF inorganic nitrogen fluxes both qualitatively and quantitatively, acting as a source of NH4+-N and a sink of NO3−-N. Pollen appears to play a more complex role in nutrient cycling than previously thought.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jyrki Jauhiainen Juha Heikkinen Nicholas Clarke Hongxing He Lise Dalsgaard Kari Minkkinen Paavo Ojanen Lars Vesterdal Jukka Alm Aldis Butlers Ingeborg Callesen Sabine Jordan Annalea Lohila Ülo Mander Hlynur Óskarsson Bjarni D. Sigurdsson Gunnhild Søgaard Kaido Soosaar Åsa Kasimir Brynhildur Bjarnadóttir Andis Lazdins Raija LaihoSammendrag
We compiled published peer-reviewed CO2, CH4, and N2O data on managed drained organic forest soils in boreal and temperate zones to revisit the current Tier 1 default emission factors (EFs) provided in the IPCC (2014) Wetlands Supplement: to see whether their uncertainty may be reduced; to evaluate possibilities for breaking the broad categories used for the IPCC EFs into more site-type-specific ones; and to inspect the potential relevance of a number of environmental variables for predicting the annual soil greenhouse gas (GHG) balances, on which the EFs are based. Despite a considerable number of publications applicable for compiling EFs being added, only modest changes were found compared to the Tier 1 default EFs. However, the more specific site type categories generated in this study showed narrower confidence intervals compared to the default categories. Overall, the highest CO2 EFs were found for temperate afforested agricultural lands and boreal forestry-drained sites with very low tree stand productivity. The highest CH4 EFs in turn prevailed in boreal nutrient-poor forests with very low tree stand productivity and temperate forests irrespective of nutrient status, while the EFs for afforested sites were low or showed a sink function. The highest N2O EFs were found for afforested agricultural lands and forestry-drained nutrient-rich sites. The occasional wide confidence intervals could be mainly explained by single or a few highly deviating estimates rather than the broadness of the categories applied. Our EFs for the novel categories were further supported by the statistical models connecting the annual soil GHG balances to site-specific soil nutrient status indicators, tree stand characteristics, and temperature-associated weather and climate variables. The results of this synthesis have important implications for EF revisions and national emission reporting, e.g. by the use of different categories for afforested sites and forestry-drained sites, and more specific site productivity categories based on timber production potential.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag