Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2020

Til dokument

Sammendrag

Heavy metals in soil pose a constant risk for animals and humans when entering their food chains, and limited means are available to reduce plant accumulation from more or less polluted soils. Biochar, which is made by pyrolysis of organic residues and sees increasing use as a soil amendment to mitigate anthropogenic C emissions and improve agronomic soil properties, has also been shown to reduce plant availability of heavy metals in soils. The cause for the reduction of metal uptake in plants when grown in soils enriched with biochar has generally been researched in terms of increased pH and alkalinity, while other potential mechanisms have been less studied. We conducted a pot experiment with barley using three soils differing in metal content and amended or not with 2% biochar made from Miscanthus x giganteus, and assessed plant contents and changes in bioavailability in bulk and rhizosphere soil by measuring extractability in acetic acid or ammonium nitrate. In spite of negligible pH changes upon biochar amendment, the results showed that biochar reduced extractability of Cu, Pb and Zn, but not of Cd. Rhizosphere soil contained more easily extractable Cu, Pb and Zn than bulk soil, while for Cd it did not. Generally, reduced plant uptake due to biochar was reflected in the amounts of metals extractable with ammonium nitrate, but not acetic acid.

Til dokument

Sammendrag

Nordic water bodies face multiple stressors due to human activities, generating diffuse loading and climate change. The ‘green shift’ towards a bio-based economy poses new demands and increased pressure on the environment. Bioeconomy-related pressures consist primarily of more intensive land management to maximise production of biomass. These activities can add considerable nutrient and sediment loads to receiving waters, posing a threat to ecosystem services and good ecological status of surface waters. The potential threats of climate change and the ‘green shift’ highlight the need for improved understanding of catchment-scale water and element fluxes. Here, we assess possible bioeconomy-induced pressures on Nordic catchments and associated impacts on water quality. We suggest measures to protect water quality under the ‘green shift’ and propose ‘road maps’ towards sustainable catchment management. We also identify knowledge gaps and highlight the importance of long-term monitoring data and good models to evaluate changes in water quality, improve understanding of bioeconomy-related impacts, support mitigation measures and maintain ecosystem services.

Sammendrag

I forbindelse med omregulering av jordbruksareal til boligformål skal det utarbeides en Matjordplan for 126 daa i Asker kommune på gnr/bnr 2/34, 2/342, 24/274, 24/107 og 24/245. Landbruksforvaltningen i Asker kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. I rapporten er jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting vurdert, og det er gitt anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid mellom 16. mai og 26. november 2019. Matjordlaget på tiltaksarealet er for det meste siltig lettleire og siltig mellomleire med moderat moldinnhold og godt utviklet struktur. Tykkelsen varierer mellom 23 og 60 cm. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Det ble registrert oppformering av hønsehirse på matjordrankene. Ellers ble det funnet kanadagullris, hagelupin og vinterkarse. Det skal tas hensyn til nevnte funn under jordflyttingen. Det er vurdert tilflyttingsarealer på to gårder (Øvre Jerpåsen gård og Hauger gård) for et samlet volum på ≈ 14 000 m3. Begge foreslåtte arealer har nedsatt eller ingen produksjon på grunn av skrinn matjord eller/og pågående/planlagte landskapsinngrep. I rapporten er det utarbeidet veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med utbygging av Follobanen. NIBIO har driftet opptil 10 målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for automatisk overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 14 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved opptil syv stasjoner. Overvåkingen har pågått i vannforekomster nedstrøms riggområdet på Åsland og i Alna i Oslo, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski, langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus, samt ved Sagdalsbekken i Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2019 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater.

Sammendrag

De automatiske prøvetakerne i fire målestasjoner i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) har blitt byttet ut og i den forbindelse ble det tatt ut doble sett med vannpårøver både med det gamle og det nye utstyret for prøveuttak. Formålet var å kartlegge ev. forskjeller i konsetrasjoner ved de to metoder. Resultatene viste at det ikke var forskjell mellom de to metodene for uttak av prøver for pH, konduktivitet og konsentrasjoner av total nitrogen og nitrat-nitrogen. I hovedsak er det også god sammenheng for løst PO4-P mellom de to metodene. Analyser av tidsserier for suspendert stoff, suspendert gløderest og total fosfor som inneholder data fra nye og gamle vannprøvetakere fra stasjoner med høye konsentrasjoner av suspendert stoff må presenteres med forsiktighet og forskjeller i metode bør nevnes i forbindelse med dataanalysene, særlig når det gjelder de høyeste konsentrasjonene.

Til dokument

Sammendrag

Grunneier vil nydyrke 83 daa på Lundbergvegen 89 (gnr 163 / bnr 5) i Nes kommune. Dette er en Konsekvensutredningen med de fagtema fastsatt av Nes Landbrukskontor; Landskapsbilde, Friluftsliv, Støy, Kulturminner og kulturmiljø, Naturmiljø, Vannmiljø, Naturressurser og Geoteknikk. Det er nylig nydyrket 49 daa på samme tiltaksområde, så konsekvensutredningen behandler et areal på 132 daa. Tiltaksområdet består av 2 mindre ravinedaler. Vest for område er det bakkeplanert på 1960-tallet. Tiltaksområdet vil planeres med stedegne masser. Tiltaksområdet består av flom-, hav- og fjordavsetninger med sand, silt, og lettleire. Matjordlaget må etter ferdig planering legges tilbake med beltegående gravemaskin for å hindre komprimeringsskader på jorda. Det anbefales å legge ut matjord med gravemaskin og stubbranker fra skogavvirkningen bør kvernes opp og blandes i matjordlaget Bekkedragene i bunn av ravinedalene er ikke helårsbekker, men det må lages et hydroteknisk anlegg som ivaretar vanntransporten...