Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over utslipp av klimagasser fra jordbruket og fra skog og arealsektoren i Gudbrandsdalen. Videre har vi vurdert tiltak for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser for disse sektorene. Ved vurderingen har vi sett etter mulige synergier og målkonflikter med målene i landbrukspolitikken og om tiltaket bidrar til klimatilpasning. Vi anbefaler å prioritere følgende tiltak: Bedret produksjonsstyring, fôrtiltak og agronomi, drenering av mineraljord, bedre håndtering av husdyrgjødsel, økt andel husdyrgjødsel til biogass og redusert nedbygging og omdisponering av skog og andre karbonrike areal.
Forfattere
Petter Haas Brubakk Halvard Hauer Jorulf B. Slide Knut Lutnæs Egil Chr. Hoen Guro Bøe Wensaas Ingrid Kleiva Møller Lone Flyvholm Gunstein Instefjord Per Christian Rålm Bjørn Tore Kyllo Aina Elstad Stensgård Hilde Haug Simonhjell Alexander Schjøll Ana Karina CarvajalSammendrag
Norge har et mål om å halvere matsvinnet fra 2015 til 2030. Matsvinnutvalgets utgangspunkt har vært at til tross for at det gjøres mye godt arbeid i mange sektorer, virksomheter og av enkeltpersoner, vil dette målet ikke vil bli nådd. Utvalget har derfor prioritert å foreslå tiltak som samlet sett vil kunne bidra til at Norge når målet om halvert matsvinn i løpet av de seks årene som gjenstår til 2030. Det foreslås både forsterkning og tilpasning av eksisterende virkemidler, og nye virkemidler som vil virke i hele verdikjeden inkludert forbruker. Det er kort tid igjen til 2030, og det haster med å iverksette virkemidler og tiltak som gjør at halveringsmålet kan nås. Derfor har utvalget måttet prioritere mellom hva som gir effekt på kort og mellomlang sikt, og hva som vil kunne ha virkning på noe lenger sikt. Utvalgets forslag til hovedgrep er innføring av et aktsomhetskrav og styrking av bransjeavtalen som treffer både private og offentlige virksomheter. Dette vil fordre at virksomhetene gjør risikovurderinger og iverksetter skreddersydde tiltak for å unngå matsvinn i egen virksomhet og på tvers av verdikjeden, inkludert ut mot forbruker. Dette vil både være et treffsikkert og kostnadseffektivt grep. Utvalget foreslår også andre regulatoriske grep som donasjonsplikt og krav til nedprising i dagligvarebutikkene.
Sammendrag
Aims To develop a methodology to study uptake and redistribution by plants of NH4+ from deep soil, applying it to investigate deep root N uptake by cultivated grassland species. Methods A slow-release 15NH4+ label adsorbed to clinoptilolite was placed into soil (depth 42 cm) well below the densest root zone in well-established monospecific stands of five grass and two clover species. Species showing a variety of deep rooting patterns, N acquisition strategy, forage qualities, and persistence in hemiboreal conditions were chosen. The label was placed in early spring and tracked throughout one or two growing seasons in two repeated experiments. Results After two growing seasons ~ 90% of the label was tracked in the soil and harvested herbage of grasses, less in clovers. Deep N uptake was limited in spring, increased during mid-season, and was strongest in autumn in all species, despite lower herbage yield in autumn. Species differed in ability to recover and maintain 15N in the soil–plant system. In one growing season, Lolium perenne L., Phleum pratense L., Schedonorus pratensis (Huds.) P.Beauv. and Schedonorus arundinaceus (Schreb.) Dumort herbage recovered ~ 65% of the label, Poa pratensis L. 54%, and Trifolium pratense L. and Trifolium repens L. 36–48%. Label transport to topsoil was observed, mainly attributable to plant nutrient redistribution rather than physical diffusion. Conclusions The innovative slow-release 15N label enabled tracing species differences and seasonal changes in uptake of NH4+ from deep soil. Among the tall-growing grasses, growth vigor appeared as important for deep N uptake as expected root depth.
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over klimatiltak i planteproduksjoner som enten kan redusere utslipp av klimagasser eller øke karboninnholdet i jord. Den gir oversikt over tiltak som bla. drenering, gjødsling, kalking, husdyrgjødseltiltak, åkerbelgvekster, kløver i eng, presisjonsjordbruk, fangvekster, biokull. I prosjektet- finansiert fra Forskningmidler for jordbruk og matindustri- er det også utarbeidet en delrapport om klimatiltak i husdyrproduksjonen (Aass mfl., 2024) og en delrapport om sammenheng ellom klimatiltak, klimatilpasning, klimarisiko og matsikkerhet (Bardalen, 2024). De utgjør til sammen et oppdatert kunnskapsgrunnlag om klimatiltak i plante og husdyrproduksjoner. Se utvidet sammendrag i rapporten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristian Hansen Matthias Koesling Håvard Steinshamn Bjørn Gunnar Hansen Tommy Dalgaard Sissel HansenSammendrag
In this study, 200 Norwegian dairy farms were analyzed over three years to compare greenhouse gas emissions, nitrogen (N) intensity, gross margin, and land use occupation between organically and conventionally managed farms. Conventionally managed farm groups were constructed based on propensity matching, selecting the closest counterparts to organically managed farms (n=15). These groups, each containing 15 farms, were differentiated by an increasing number of matching variables. The first group was matched based on geographical location, milk quota, and milking cow units. In the second match, the proportion of milking cows in the total cattle herd was added, and in the third, the ratio of milk delivered to milk produced and concentrate usage per dairy cow were included. The analysis showed that the conventionally managed farms (n=185) had higher greenhouse gas emissions (1.42 vs 0.98 kg CO2 per 2.78 MJ of edible energy from milk and meat, calculated as GWP100-AR4) and higher N intensity (6.9 vs 5.0 kg N input per kg N output) compared to the organic farms (N=15). When comparing emissions per kg of energy-corrected milk (ECM) delivered, conventional farms also emitted more CO2 (1.07 vs 0.8 kg CO2 per kg ECM). Furthermore, conventionally managed farms showed lower gross margins both in terms of NOK per 2.78 MJ edible energy delivered (5.8 vs 6.5 NOK) and per milking cow unit (30 100 vs 34 400 NOK), and they used less land (2.9 vs 3.6 m² per 2.78 MJ edible energy delivered) compared to organic farms. No differences were observed among the three conventionally managed groups in terms of emissions, N intensity, land use occupation, and gross margin.
Sammendrag
Ruminants, including sheep, contribute significantly to methane emissions, thus resulting in high emissions per kg of product. However, they can utilise plant material unsuitable for human consumption, thereby transforming it into valuable, protein-rich food. Grazing also preserves cultural landscapes and can contribute to carbon sequestration. Under¬standing the balance between these factors within the climate change context is crucial. This study inves-tigates the environmental impact of meat, milk, and wool production from sheep farming in Norway and Slovenia.
Sammendrag
Ruminants, including sheep, significantly contribute to methane emissions, which results in high emissions per kg of product. Conversely, ruminants can utilise plant material unsuitable for human consumption, effectively converting it into valuable, protein-rich food. Grazing also maintains cultural landscapes and contributes to carbon sequestration. Therefore, under- standing the balance between these factors in the context of climate change is essential. This study analyses the environmental impact of meat, milk, and wool production from sheep farming in Norway and Slovenia.
Sammendrag
Det er tilrådeleg med auka forbruk av frukt og grønt og redusert forbruk av kjøt av omsyn til helse og miljø. Med tida kan det vere ønskjeleg at fleire husdyrprodusentar legg om drifta til planteproduksjon. For å kunne identifisere barrierar og drivarar for ei slik omlegging, er det i prosjektet gjennomført intervju med produsentar i Hardanger som har gått frå husdyr til frukt, eller som har eigna areal, men framleis driv med husdyr. Vi finn at, i tillegg til eigna dyrkingsareal og gode marknadstilhøve, kan det vere viktig for motivasjonen å vere ein del av eit fagmiljø. Opplæringstilhøve og tilgang til kompetent rådgjeving innan frukt har betydning. Døme på barrierar for omlegging er mangel på interesse for frukt, behov for store investeringar, løna arbeid utanom drifta som er vanskeleg å kombinere med frukt, og ynskje om å vere uavhengig av innleigd arbeidskraft. Myndigheiter og næring kan spele ei rolle ved å sørgje for gode tilskot til investeringar og drift, rådgjevingsapparat samt prosjekt for motivasjon, kompetanse- og nettverksbygging.
Forfattere
Ritter Atoundem Guimapi Berit Nordskog Anne-Grete Roer Hjelkrem Ingeborg Klingen Ghislain Tchoromi Tepa-Yotto Manuele Tamò Karl ThunesSammendrag
The fall armyworm, Spodoptera frugiperda, situation in Africa remains a priority threat despite significant efforts made since the first outbreaks in 2016 to control the pest and thereby reduce yield losses. Field surveys in Benin and Mali reported that approximately one-week post-emergence of maize plants, the presence of fall armyworm (egg/neonates) could be observed in the field. Scouting for fall armyworm eggs and neonates is, however, difficult and time consuming. In this study, we therefore hypothesized that the optimum timeframe for the fall armyworm female arriving to lay eggs in sown maize fields could be predicted. We did this by back-calculating from interval censored data of egg and neonates collected in emerging maize seedlings at young leaf developmental stage. Early time of ovipositing fall armyworm after sowing was recorded in field experiments. By using temperature-based models to predict phenological development for maize and fall armyworm, combined with analytical approaches for time-to-event data with censored status, we estimated that about 210 accumulated Degree Days (DD) is needed for early detection of neonate larvae in the field. This work is meant to provide new insights on timely pest detection and to guide for precise timing of control measures.