Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2020

Til dokument

Sammendrag

Transnational cooperation is a common strategy for addressing research and development (R&D) issues resulting from similar challenges that cut across administrative borders. Value chains for food and drinks are complex, and transdisciplinary work is recognised as a method for solving complex issues. The Northern Cereals project ran from 2015 to 2018, and its goal was to increase cereal production and the value of grain products in four regions in the Northern Periphery programme area. The project included both R&D, but the main emphasis was on development, and was carried out by transdisciplinary cooperation between R&D partners and small and medium-sized enterprises (SMEs). By reviewing the project’s methods, outcomes and composition, we discuss if a framework of transnational and transdisciplinary cooperation can help to develop the value chain from local barley to beer. We found that transnational cooperation was achieved successfully, that stakeholder involvement was crucial, but that academic disciplines such as marketing and innovation could have been included. In addition, we recognised that much work remains to further increase cereal production and the use of local grain in the Northern Periphery region, but believe that this project has laid a good foundation for further progress.

Til dokument

Sammendrag

The growing interest in precision livestock farming is prompted by a desire to understand the basic behavioural needs of the animals and optimize the contribution of each animal. The aim of this study was to develop a system that automatically generated individual animal behaviour and localization data in sheep. A sensor-fusion-system tracking individual sheep position and detecting sheep standing/lying behaviour was proposed. The mean error and standard deviation of sheep position performed by the ultra-wideband location system was 0.357 ± 0.254 m, and the sensitivity of the sheep standing and lying detection performed by infrared radiation cameras and three-dimenional computer vision technology were 98.16% and 100%, respectively. The proposed system was able to generate individual animal activity reports and the real-time detection was achieved. The system can increase the convenience for animal behaviour studies and monitoring of animal welfare in the production environment.

Sammendrag

Go bohccot, fuođđoeallit ja oamit galget rasttildit geainnuid ja ruovdemáđijaid, de dat ii álo mana nu bures. Eurohpás leat maŋemus 40 jagis lassánan elliidvuojáhallamat. Dasa lassin leat dat váttisvuohtan čálgoservodaga elliide ja olbmuide, mii mielddisbuktá maid stuora servodatekonomalaš goluid. Dál eai gávdno makkárge teknologalaš čovdosat mat sáhttet hehttet dakkár oktiibeaškkehemiid, earenoamážiid guovlluin gos leat garra, árktalaš dálvedálkkádagat. Dutkit leat dál hutkan ja geahččaladdan smávva enegiijaseastevaš rádiosáddenrusttegiid, mat leat čeabetbáttiid sisa heivehuvvon, ja mas lea dakkár vuogádat, mii galgá dieđihit biilavuddjiide go bohccot leat geaidnoguoras. Dieđihanvuogádat lea čájehan buriid bohtosiid dan golmma maŋemus dálvvi go leat geahččaladdan daid. Ulbmil dutkamiin lei geahččalit dieđihanvuogádaga doaibmasihkarvuođa ja oaidnit eastadeami ávkkálašvuođas árktalaš dálvedálkkádagain.

Sammendrag

I denne rapporten er det utredet virkning av drenering på lystgassutslipp, vurdering av omfang av areal med dårlig drenering, avlingseffekter og lønnsomhet. Det er beregnet kostnader per CO2 ekv. Drenering av alt antatt dårlig drenert areal gir en beregnet reduksjon på 162 000 tonn CO2-ekvivalenter fram til 2030, og ytterligere 1 mill. tonn CO2-ekvivalenter fram til 2080. Viser til utvidet sammendrag først i rapporten.

Sammendrag

The open landscapes produced over centuries by small-scale farming in Norwegian coastal and fjord areas are threatened by agricultural abandonment, raising public concern for maintenance of the species-rich and valuable coastal grasslands. Semi-natural grasslands, traditionally grazed in the spring and fall and mown in summer, are most affected. Two linear programming models, one for small-scale sheep and one for small-scale mixed dairy and meat farms, both described in a separate method article, were developed. In the models is studied effects on production, grazing and land utilization, of altering government financial support among leys on arable land, enclosed farm pasture, grazing animals, and altering the (regulated) prices farmers pay for concentrate feed at the farm level. Sheep grazing can be expanded by intensification through increased fertilization and purchase of concentrate feed. Raising steers instead of bulls on dairy and beef farms with a milk quota would result in more mixed grazing by both sheep and steers, which is advantageous for the landscape. Steers are currently quite rare in Norway and their numbers can be increased with more subsidies for grazing, (Grazing Support (GS)) or by increasing the Regional Environmental Support (RES), a policy instrument targeting local projects for more grazing in specific areas. The current Agriculture and Cultural Landscape (ACL) subsidy payment places a higher value on arable land compared to the more biodiverse farm pastures, resulting in weaker incentives for keeping farm pasture in production. Raising the rate for farm pasture relative to that of arable land in the ACL scheme would result in stronger incentives for keeping such farm pasture in production, and likely increase biodiversity and landscape values. Increased GS for sheep might lead to more purchase of concentrate to keep more animals through the winter and eventually needs to be counteracted with higher prices for concentrated feedstuffs.

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Landbruksdirektoratet til Klimakur2030. Rapporten omhandler utredning av fangvekster som klimatiltak. Utredningen inkluderer en vurdering av hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster og i hvilke områder fangvekster kan ha best effekt. Det er produsert fylkesvis arealstatistikk for potensielle korndyrkingsarealer basert på det detaljert jordsmonnkartlagte arealet av fulldyrka og overflatedyrka jord. Den nye arealstatistikken er brukt for å estimere det totale potensialet for dyrking av fangvekster i korn. Det er også laget arealstatistikk for dyrking av fangvekster etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og poteter i Vestfold. Basert på arealer egnet for dyrking, samt anslått gjennomføringsgrad er det vurdert muligheter for utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jordbruksjord og lystgassutslipp med hovedvekt på perioden 2021-2030. Det er også gjort kostnadsberegninger, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk for ulike dyrkingsmetoder av fangvekster. Videre er det gjort vurderinger av aktuelle arter av fangvekster som er passende og aktuelle for det norske klimaet. Det er lite kunnskap om hvilke arter som gir best karbonlagring for norske forhold. I rapporten er det gitt oversikter over og avgrenset hva som skiller de ulike begrepene fangvekster, dekkvekster, underkultur og grønngjødsling fra hverandre.

Sammendrag

Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark. Avlingstall fra 12 forsøksfelt, posisjoner fra 30 GPS-merkede simler samt dokumentasjon av tamrein- og viltforekomster fra fem viltkameraer, danner datagrunnlaget for resultatene. Forsøket varte gjennom hele vinter- og vårperioden 2019 fram til 1. slått i slutten av juni. Resultatene viste ingen statistisk sikre forskjeller i grasavlinger mellom engarealer som var eksponert for reinbeiting (og annet hjortevilt) og arealer som var skjermet for dette. Dataene var imidlertid preget av stor variasjon og få gjentak. Ytterligere tallmateriale fra et større geografisk område og over flere år vil være nødvendig for å identifisere eventuelle effekter. Resultatene viste også at tamreinen foretrakk myr, kystlynghei og fulldyrka innmark framfor andre vegetasjonstyper. Forsøksfelt-metodikken som ble brukt for å beregne avlingsmengden i beita og ubeita ruter fungerte svært tilfredsstillende. Metoden for beiteskadetaksering, som i utgangspunktet var utviklet for hjort, må imidlertid kalibreres for tamrein dersom den skal benyttes videre.

Sammendrag

Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark. Avlingstall fra 12 forsøksfelt, posisjoner fra 30 GPS-merkede simler samt dokumentasjon av tamrein- og viltforekomster fra fem viltkameraer, danner datagrunnlaget for resultatene. Forsøket varte gjennom hele vinter- og vårperioden 2019 fram til 1. slått i slutten av juni. Resultatene viste ingen statistisk sikre forskjeller i grasavlinger mellom engarealer som var eksponert for reinbeiting (og annet hjortevilt) og arealer som var skjermet for dette. Dataene var imidlertid preget av stor variasjon og få gjentak. Ytterligere tallmateriale fra et større geografisk område og over flere år vil være nødvendig for å identifisere eventuelle effekter. Resultatene viste også at tamreinen foretrakk myr, kystlynghei og fulldyrka innmark framfor andre vegetasjonstyper. Forsøksfelt-metodikken som ble brukt for å beregne avlingsmengden i beita og ubeita ruter fungerte svært tilfredsstillende. Metoden for beiteskadetaksering, som i utgangspunktet var utviklet for hjort, må imidlertid kalibreres for tamrein dersom den skal benyttes videre.

Sammendrag

The SusCatt project investigates alternative systems to improve sustainability in European cattle production, taking different approaches in Norway, Sweden, Germany, Poland, UK and Italy – all making greater use of pasture and forage, reducing damaging or external inputs. Rather than us deciding on how we tell everybody about findings, one project task is to ask potential audiences about their sources of information – how they gain knowledge? Ideally, this will offer guidance on an effective dissemination strategy. Project messages are relevant to multiple sectors: farmers, extension workers, consumers and policy makers. Attempts were made to survey these multiple stakeholders. We collected 236 opinions and found considerable variation, not only between groups but also between the same sectors in different countries. The most popular and highest-ranking sources overall were traditional press formats of newspapers and magazines. On the other hand, accessing information from social media was very polarised; almost non-existent for German and Polish stakeholders but widely used by UK farmers (possibly skewed by the dominance of face-to-face rather than on-line data collection). Findings suggest that each message from research projects needs a customized approach in dissemination, depending on the target audience and their regular habits of sourcing information