Liv Jorunn Hind

Kommunikasjonsrådgiver

(+47) 934 99 469
liv.jorunn.hind@nibio.no

Sted
Tjøtta

Besøksadresse
Parkveien, 8861 Tjøtta

Sammendrag

Vi lever i et samfunn som har kommet langt i likestilling mellom kjønn. Likevel opplever mange daglig tilfeller av hersketeknikk og forskjellsbehandling, også innen forskermiljø. Men kvinner kan gjøre mye selv for å ta kontroll over disse forskjellene. Gjennom å sikte høyt og gi litt faen, stole på seg selv, sin kompetanse og magefølelsen. Og må du rope litt høyere for å bli hørt? Ja, så rop!

Sammendrag

Vi lever i en del av verden hvor vi i stor grad står fritt til å velge maten vi spiser. Faktum er at vi spiser veldig mye kjøtt. Nå har forskere i NIBIO undersøkt hvilke faktorer som påvirker matvalgene våre.

Sammendrag

Vi lever i en del av verden hvor vi i stor grad står fritt til å velge maten vi spiser. Faktum er at vi spiser veldig mye kjøtt. Nå har forskere i NIBIO undersøkt hvilke faktorer som påvirker matvalgene våre.

Sammendrag

Det er helt vanlig å kle på hestene i Norge, som i resten av Nord Europa. De fleste hesteeierne har flere dekken til hver hest, tilpasset ulike værforhold og temperaturer. Men trenger de det? Nå har forskerne trent opp hestene til å svare for seg, og de er tydelige på hva de foretrekker.

Sammendrag

Det er et stadig økende antall sau innenfor ulvesona i Norge. Likevel er skadeomfanget lite i disse områdene, mye takket være gjerder designet for å holde rovdyr ute. Innenfor gjerdet kan imidlertid parasitter bli et større problem.

Sammendrag

Verdens insekter sulter i hjel. Som en av de mest artsrike naturtypene vi har, kan slåttemarka være en del av redningen. Nå har forskere på oppdrag for Miljødirektoratet publisert en ny veileder for restaurering og skjøtsel av slåttemark. Hensikten er å ivareta tradisjonen med skjøtsel av denne kritisk trua naturtypen, samt å bidra til et økt biologisk mangfold som ivaretar insektene.

Sammendrag

Visste du at det er store mengder viktige næringsstoffer i fiskeslam, kubæsj og matavfall? At avføring fra husdyra benyttes som gjødsel, er ikke noe nytt. Bondens gull kjenner vi eimen av hver vår på landsbygda. Men forskerne mener det er et stort uutnyttet potensiale i uthenting av næringsstoffer.

Sammendrag

Norsk rødliste for naturtyper 2018 ble lansert i forrige uke. I alt er 257 naturtyper vurdert, og nesten halvparten av disse står på rødlista. Særlig kritisk er situasjonen for naturtypene som avhenger av skjøtsel. Men hva innebærer det at en naturtype er kritisk truet?

Sammendrag

Begrepet «arktisk kvalitet» brukes noen ganger i markedsføringen av nordnorsk mat. Men hva er det egentlig? Nå har forskere prøvd å gjennomgå all dokumentasjon på hvordan natur- og klimaforhold i nord kan påvirke ulike matprodukter. De har funnet at noen grønnsaker faktisk har søtere og friskere smak enn tilsvarende grønnsaker i sør.

Sammendrag

Midt uti havgapet på Helgelandskysten, finner vi et lite fiskevær hvor fugler og folk har klort seg fast. Hver vår lander tusenvis av fugler i ulike farger og fasonger her. Og den største skatten for mange er ærfuglen.

Sammendrag

Midt uti havgapet på Helgelandskysten, finner vi et lite fiskevær hvor fugler og folk har klort seg fast. Hver vår lander tusenvis av fugler i ulike farger og fasonger her. Og den største skatten for mange er ærfuglen.

Sammendrag

Trodde du at sauebønder slipper dyra sine ut på sommerbeite og bare krysser fingrene for at flest mulig kommer tilbake om høsten? Det høres jo helt uansvarlig ut! Og det ville det også vært. Om det var sant.

Sammendrag

Begrepet «arktisk kvalitet» brukes noen ganger i markedsføringen av nordnorsk mat. Men hva er det egentlig? Nå har forskere prøvd å gjennomgå all dokumentasjon på hvordan natur- og klimaforhold i nord kan påvirke ulike matprodukter. De har funnet at noen grønnsaker faktisk har søtere og friskere smak enn tilsvarende grønnsaker i sør.

Sammendrag

Bør vi innføre flerårige jordbruksavtaler for å skape mer stabilitet i norsk landbruk? Bør vi sette strengere krav til dyrevelferd og miljø før det gis fra ulike tilskuddsordninger? Sjur Spildo Prestegard i NIBIO har sammenlignet landbrukspolitikken i Norge og Sveits.

Sammendrag

Det nærmer seg jul. Snøen laver ned og dyra som beitet seg gjennom utmarka i sommer, har nå kommet inn i små og store fjøs rundt om i landet. Noen har endt sine dager på en juletallerken, mens andre gomler på vinterfôret som bonden har gjort klart. På kalde vinterdager er det godt å være sau og ku inne i fjøset.

Sammendrag

Reinflokken løper rundt og rundt i det lille reingjerdet. I midten står reindriftsutøverne og velger ut dyr som skal merkes eller slaktes. Når dyret er valgt gjelder det å være kjapp, sterk og effektiv. Det går fort, er fysisk krevende, og én ting er sikkert: dette har de gjort før. Men hvordan tåler kroppen den fysiske påkjenningen?

Sammendrag

I vinter har snøen lavet ned rundt om i landet. Og snøen er bra for mer enn skiføret. Den ligger som et teppe over landskapet og beskytter plantene mot kulda. Men hva betyr ulike snøforhold for landbruket?

Sammendrag

Etterspørselen etter kylling er stadig økende i afrikanske land. Dyrt fôr og billig importert kjøtt, stikker imidlertid kjepper i hjulene for de lokale produsentene. Nå vil forskerne gi småskalaprodusentene den kunnskapen de trenger for å bli konkurransedyktige, både i det nasjonale og det internasjonale markedet.

Sammendrag

Til alle tider har mennesker gjort nytte av ressursene i naturen. Vi har sanket, høstet, jaktet og kultivert. Vi har tatt eierskap over ressursene og formet naturen til ei utmark som passer våre interesser og behov. Men behovene er i stadig utvikling. Nå kartlegges utviklingstrekkene og utfordringene de kan medføre.

Sammendrag

Planter på ulike breddegrader har ulike vekstvilkår relatert til blant annet lysintensitet, daglengde og temperatur. Dette påvirker plantene og innholdsstoffene i dem. Nå er forskerne på jakt etter den dokumenterbare kvalitetsforskjellen mellom mat produsert i nord eller sør.

Sammendrag

I dag dyrkes belgvekstene erter og åkerbønner i begrenset omfang i Norge, og brukes hovedsakelig til dyrefôr. Forskerne mener potensialet er langt større, både i vekstskifte for å øke kornavlingene og som et alternativ til importerte proteiner.

Sammendrag

Hva er hovedgrunnen til at mange sauebønder velger å slutte? Og hvorfor velger andre å fortsette? Lønnsomheten viser seg å bety lite. Det avgjørende er fagmiljøet, mener forsker Ola Flaten i NIBIO.

Sammendrag

Saueholdet i de norske fjellbygdene baserer seg hovedsakelig på å utnytte beiteressursene vi har i utmarka. Men før sauene slippes opp på fjellet om våren og etter at de er sanket inn om høsten, er det innmarka som utgjør beitegrunnlaget. Nå har forskere i NIBIO sett på hvordan ulike grasarter klarer seg under fjellbygdforhold.

Sammendrag

Med regjeringsskiftet i 2013 var det mange som forventet store endringer, også i jordbruket. Men har disse endringene kommet? Forskere mener de store linjene i utviklingen av norsk jordbruk synes å være de samme som før regjeringsskiftet. Hvordan kan det ha seg med så ulike politiske tilnærminger? Og hvor stort er egentlig handlingsrommet for norsk jordbrukspolitikk?

Til dokument

Sammendrag

Endringer i landbruket til mer intensiv drift med ensrettet planteproduksjon er en viktig årsak til at det blir stadig færre pollinerende insekter i Norge. Mange blomstrende planter og trær er avhengige av insekter for å formere seg. Forskerne har sett nærmere på hvordan landbruket kan hjelpe insektene.

Sammendrag

Selv med god agronomi kan jordpakking bli et problem. Forskere i NIBIO har sett på hvordan man kan få tilbake vanninfiltrasjonen og lufttilførselen til jorda igjen. Og løsningen kan ligge i et samarbeid med plantene.

Sammendrag

I de nordiske landene har vi etter hvert fått bukt med mange av de alvorlige smittsomme sykdommene som truer verdens befolkning. Samtidig medfører de selvpåførte livsstilssykdommene store helseproblemer. Nå har forskerne sett på hva som påvirker folkehelsa i Barentsregionen.

Sammendrag

I flere tusen år har vi mennesker høstet av naturens ressurser, og slik har vi bidratt til å forme landskapet. Mye av naturen rundt oss er derfor ikke bare påvirket av vår tilstedeværelse, men direkte formet av langvarig og systematisk bruk. Dette er utgangspunktet for det vi i dag kjenner som kulturlandskapet.

Sammendrag

Beitedyr i utmarka vandrer over store avstander og sprer plantemateriale og frø fra ett område til et annet. Dette har fanget forskernes nysgjerrighet. Hanne Sickel, Ellen Svalheim og flere av forskerne i NIBIO har fulgt beitedyra for å se hva de spiser, og hvordan beitinga påvirker det biologiske mangfoldet i utmarka.

Sammendrag

Selv med god agronomi kan jordpakking bli et problem. Forskere i Nibio har sett på hvordan man kan få tilbake vanninfiltrasjonen og lufttilførselen til jorda igjen. Og løsningen kan ligge i et samarbeid med plantene.

Sammendrag

Reindrifta i Norge er basert på helårsbeite i utmarka. Denne drifta er best i klassen på å ta hensyn til dyras instinkter og atferdsmessige behov. Men høye dødstall og lave slaktevekter har tidvis gitt næringa dårlig omdømme. Nå har reindriftsutøverne samarbeidet med forskere i NIBIO om å finne noen målbare velferdskriterier som skal gjøre dyrevelferden enda bedre.

Til dokument

Sammendrag

Marthe Bogstad fra Kløfta i Akershus ble idag kåret til vinner av Avlingskampen 2016 for sin grovfôravling. «Driftsopplegget som Marthe Bogstad og rådgiver Maren Holthe har valgt førte til en imponerende stor produksjon av surfôr med god kvalitet», skriver juryen i sin begrunnelse.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer en gjennomgang av virkemiddelbruken for finansieringsordningen Forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) i rovviltregion 6 i perioden 2008-2012. Dokumentene som danner grunnlaget for evalueringen, er hovedsakelig tiltakshavernes søknader og rapporter til Fylkesmannen om erfaringer med gjennomførte tiltak, samt Fylkesmennenes årlige rapporteringer til Direktoratet for naturforvaltning om fordeling av FKT-midler. Rovviltregion 6 utgjør Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Datagrunnlaget Bioforsk har fått tilgang til medfører imidlertid at rapporten i hovedsak legger vekt på Nord-Trøndelag, samt til en viss grad Sør-Trøndelag. Det er gjort en faglig begrunnet evaluering av de ulike forebyggende tiltak, sett på brukernes egne erfaringer med tiltakene, og det er gitt anbefalinger for prioriteringer framover i tid. Innledningsvis er det gitt en oversikt over rovviltforvaltningen og sauenæringa i region 6. Etter ønske fra Fylkesmannen har vi ikke evaluert tiltakene rovviltavvisende gjerder, radiobjeller og omstilling til annen næring, da disse tiltakene har blitt evaluert tidligere. Gjenstående tiltak som har blitt prioritert via FKT-ordningen i perioden 2008-2012, og som er beskrevet og vurdert i denne rapporten er: Utvidet tilsyn, tidlig sanking, forsinket slipp, flytting av sau til annet beite, gaupeklaver, vokterhund og uttak av rovvilt. […]

Sammendrag

Bioforsk ønsket mer kunnskap om den sosiale og kulturelle effekten av å introdusere elektroniske hjelpemidler i reindrifta. Vi presenterte derfor en spørreundersøkelse med mål om å kartlegge reindriftas holdninger til slike hjelpemidler. 62 % av respondentene var positive til elektronisk overvåking av dyrene, 35 % var positive til elektronisk øremerking, 15 % var positive til elektronisk veiing, mens bare 4 % var positive til elektronisk sorteringssystem. Halvparten av respondentene mener ikke elektroniske hjelpemidler vil true den tradisjonelle reindriftsnæringa.

Sammendrag

Bioforsk lanserer ei ny sie på nett for dyrevelferd. Denne er spesielt retta mot økologisk husdyrhold og gir informasjon om regler og anbefalinger for å sikre god velferd for husdyr i økologisk drift.

Sammendrag

På initiativ fra reindrifta prøver Bioforsk Nord Tjøtta ut elektronisk øremerking av rein for å lette registrering av rein på individnivå, samt gi mulighet for elektronisk sortering og veiing. Dette vil kunne effektivisere arbeidsoppgaver tilknyttet samling av rein betydelig.

Sammendrag

Bærekraftig havrafting med RIB blir ofte sett på som en selvmotsigelse. Men slik trenger det ikke være. Bioforsk Nord Tjøtta har sett på hvordan man kan drive med havbaserte aktiviteter på naturens premisser.

Sammendrag

I 2013 skal Bioforsk i gang med et omfattende prosjekt der man for første gang skal få en helhetlig oversikt over verdifulle kystlyngheilokaliteter på Helgeland.

Sammendrag

Prosjektet Matopplevelser på Helgeland har til hensikt å sikre at turister får «smaken av Helgeland», gjennom å motivere lokale serveringssteder til økt fokus på nord-norske råvarer og matretter med lokal historie. Forprosjektet går nå inn i sitt andre år.

Sammendrag

Turridning med Nordlandshest/Lyngshest gir barn og voksne muligheten til å oppleve den nordnorske naturen på en unik måte. Nordland fylke kan by på store naturopplevelser og turistvirksomheten er økende. Tiden er inne for å koble hest og naturopplevelser i reiselivet.

Sammendrag

I regi av Høgskolen i Nesna og Bioforsk Nord Tjøtta, ble det i april arrangert en studietur til Piemonte i Nord-Italia. 20 studenter og lærere deltok på samlingen som inngikk som en del av studieprogrammet Mat og matkultur.

Sammendrag

Elektronisk overvåkning av dyr i utmarka er en stadig viktigere metode innen forskning og forvaltning av både beitedyr og vilt. I et internasjonalt samarbeidsprosjekt har Bioforsk Nord Tjøtta fått hovedansvaret for dokumentasjon av dyrevelferd ved bruk av elektronisk overvåkning på beitedyr.

Sammendrag

Kulturlandskapstypen kystlynghei er en truet naturtype med egen handlingsplan for skjøtsel. Bioforsk Nord Tjøtta bidrar til å holde lyngheiene levende ved å arrangere kurs i tradisjonelle skjøtselstiltak som sviing.

Sammendrag

I et nytt internasjonalt prosjekt skal Bioforsk Nord Tjøtta se på hold av økologisk gammelnorsk sau i kombinasjon med skjøtsel av verdifulle kulturlandskap. Prosjektet skal danne grunnlag for næringsutvikling og bedre økonomi innen økologisk sauehold i Nordland.

Sammendrag

I et nytt internasjonalt prosjekt skal Bioforsk se på hold av økologisk gammelnorsk sau i kombinasjon med skjøtsel av verdifulle kulturlandskap. Prosjektet skal danne grunnlag for næringsutvikling og bedre økonomi innen økologisk sauehold i Nordland.

Sammendrag

Denne rapporten gir en gjennomgang av ulike forebyggende og konfliktdempende tiltak som har blitt finansiert av Fylkesmannen i Nordland i perioden 2000-2009. Det er tatt utgangspunkt i saksdokumenter hos Fylkesmannen, samt data fra erstatningsoppgjøret (Rovbase.no) og Organisert beitebruk. Prosedyrene for finansieringsordningen er også vurdert.

Sammendrag

Foreliggende konsekvensutredning knyttet til deltema friluftsliv og ferdsel ved planlagt vindpark i Falesrassa, Kvalsund kommune, er en del av en helhetlig konsekvensutredning som er gjennomført på oppdrag fra tiltakshaver Finnmark Kraft AS. Med hensyn til friluftsaktiviteter, vurderes planområdet som helhet å ha middels til liten verdi. Omfanget av tiltaket vurderes til middels negativt. Tiltakets samlede kosnekvens blir dermed middels negativ (--) for frilfutsliv og ferdsel i planområdet.

Sammendrag

From February 2010 to March 2011, this preliminary project was dedicated to initiate partners from Norway, Iceland and Greenland to design and develop a proposal for a main project. NORA and Nordland fylkeskommune was financial partners in this preliminary project. The application for the main project was submitted to NORA by March 1st 2011.

Sammendrag

Foreliggende konsekvensutredning knyttet til friluftsliv og ferdsel ved planlagt vindpark i Kvalsund, Kvalsund kommune, er en del av en helhetlig konsekvensutrednin gsom er gjennomført på oppdrag fra tiltakshaver Finnmark Kraft AS. Med hensyn til friluftaktiviteter, vurderes området å ha middels verdi. Omfanget av tiltaket vurders som middels til lite negativt. Tiltakets samlede konsekvens blir dermed middels negativ (--) for friluftsliv og ferdsel i planområdet.

Sammendrag

Foreliggende konsekvensutreding knyttet til naturmiljø for planlagt utvidelse av Offersøy camping i Alstahaug kommune, er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Offersøy camping. Med bakgrunn i registrerte vegetasjonstyper og vilt, primært fugl, har naturmiljøet i planområdet blitt vurdert å ha liten verdi (1,0) og influensområdet å ha middels verdi (2,0). Omfanget av tiltakene vurderes til middels negativt (-1,0) for planområdet og lite negativt (-0,5) for influensområdet. Tiltakets samlede konsekvens blir dermed lite negativt (-) for naturmiljøet i planområdet. Ingen avbøtende tiltak er foreslått.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten gir en gjennomgang av utprøving av tjære som et reduserende tiltak mot tap av rein til rovvilt. Forsøket ble finansiert av Fylkesmannen i Finnmark, Reindriftens Utviklingsfond og Fylkesmannen i Nordland. Tiltaket ble gjennomført i Lakselv med forsøksperiode fra april til desember 2010. Resultatene fra utprøving gir ikke grunn til å anta at påføring av tjære på reinsimler før sommerbeite, har noen effekt på tapsprosenten registrert i desember.

Sammendrag

Denne rapporten gir en vurdering av erfaringer og holdninger til driftsomstilling som et tiltak i spesielt utsatte rovviltområder. Vi har tatt utgangspunkt i en skriftlig spørreundersøkelse av informanter som jobber eller har jobbet innen sauenæringa i Lierne kommune i Nord-Trøndelag.

Sammendrag

I dette prosjektet har Bioforsk Nord Tjøtta prøvd ut Revira Viltstopp som et forebyggende tiltak mot elgpåkjørsler langs jernbanen. Vintersesongen 2009/10 ble produktet prøvd ut på en strekning på 15 km, mellom Harran og Lassemoen. I følge våre resultater ser ikke produktet ut til å ha en ønsket forebyggende effekt i denne sammenheng. Prosjektet ble finansiert av Jernbaneverket.

Sammendrag

Denne rapporten er en oppsummering av informasjon fra hundeførere som benytter kadaversøkende hunder i Norge. Målsettingen har vært å beskrive bredden i ulike innlæringsmetoder, bruksmåter og hundemateriale. Til slutt i rapporten er det pekt på veien videre, med tanke på et eventuelt oppfølgingsprosjekt i regi av Fylkesmannen i Troms.

Sammendrag

Fylkesmannen finansierer konfliktdempende og forebyggende tiltak i et forsøk på å begrense tap av rein til rovvilt. Enkelte tiltak har blitt ansett som mer effektive enn andre og har dermed større sjanse for å bli finansiert enn andre. Spørsmålet er om disse prioriterte tiltakene virkelig er mest effektive, eller om det finnes andre tiltak som burde fått større oppmerksomhet. Vi har spurt reindrifta for å få deres erfaringer og holdninger på området.

Sammendrag

Elektrisk inngjerding kan være et godt tiltak for å sikre bigården mot bjørneangrep. Det norske vandrebirøktet krever gjerder som både er enkle å flytte, samtidig som de er sterke nok for å hindre ødeleggelser av bjørn. Strømgjerdene må imidlertid holde samme standard som de stasjonære gjerdeanleggene som benyttes i sauenæringa i dag, dersom tiltaket skal være berettiget offentlig tilskudd. Spørsmålet er om det er behov for å utarbeide en egen standard for el-sikring av vandrebigårder i Norge.

Til dokument

Sammendrag

I rapporten foretas en sammenstilling av ulike forebyggende tiltak mot tap av rein til rovvilt som har vært utprøvd fra 1990 og fram til i dag. Reindriftsutøvernes egen vurdering av de ulike tiltakene er innhentet. Med bakgrunn i dette er de ulike tiltakenes forebyggende nytteeffekt evaluert. Reineiernes forslag til framtidige forebyggende tiltak og forslag til forbedringer av dagens tiltak og forvaltning er også samlet i rapporten.

Sammendrag

Kalving i gjerde er et omfattende tiltak for å hindre tap av rein til rovdyr. Tiltaket krever en relativt stor arbeidsinnsats som må vurderes opp mot den forebyggende effekten tiltaket har. Bioforsk Nord Tjøtta har sett nærmere på tiltaket praktisert hos en driftsenhet i Finnmark. Driftsenheten har gjennomført kalving i gjerde i over ti år.

Sammendrag

Revira Viltstopp er brente leirkuler med fysikalsk effekt (bioresonans) som skal fungere som et varselsignal mot uønsket hjortevilt. Varselsignalet er ment å påføre viltet ubehag og stress som fører til at viltet holder seg borte fra eller raskt beveger seg videre det beskyttede område. Preparatet spres rundt det området man ønsker å beskytte og blir da som et usynlig gjerde, som en erstatning for fysiske gjerder rundt dyrket mark, en grønsaksåker, ved veikanter, golfbaner eller andre areal man ønsker å beskytte.