Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Adam O`Toole Ole Erik Lunder Simon Weldon Alexandra Rassat Erik J. Joner Vibeke Lind Daniel RasseSammendrag
En oppsummering av utredning som tar hensyn til både vitenskapelige funn og praktisk erfaring viser: Positive effekter mht. forbedring av jordkvalitet, men begrenset avlingseffekt i Norden Samlete funn fra internasjonal forskning viser generelt at biokull bidrar positivt til både forbedring av jordkvalitet og avling. Forskning fra Norge og Norden viser en beskjeden positiv effekt på jordkvalitet, og ingen effekt på planteavling når ubehandlet biokull ble tiført dyrkingsjorda. Innblanding av biokull i næringsrik biorest (fra biogassanlegg) har enten ingen eller en liten positiv effekt på planteavlinger, og vi anbefaler mer forskning for optimalisering for slik bruk. Biokull kan forbedre komposteringprosesser og redusere klimagassutslipp under kompostering Biokull bidrar positivt til forbedring av komposteringsprosesser, og de fleste studier viser en reduksjon i produksjon av N2O og CH4 under kompostering med biokull, samt redusert tap av NH3. Effekten av biokull er størst når biokull tilsettes ved oppstart av en komposteringsprosess. Biokulltilsetning gir raskere kompostering og et mer stabilt og hygienisert produkt. Kompost-biokull-blandinger gir ikke økt planteavling sammenlignet med kompost uten biokull. Biokull i gjødselvarer kan gi økt avling, og bedre utnytelse av næringsstoffer, men teknologien trenger videre utvikling og det finnes ingen slike produkter på markedet i Norge. Internasjonal forskning viser at når biokull brukes som del av en gjødselvare, øker avlingene i snitt med ca. 17% sammenlignet med kontrollbehandlinger med samme mengde N-gjødsling, men uten biokull. Binding av næringsstoffer på biokulloverflater krever mer avansert teknologi enn opprinnelig antatt. Mens mye forskning pågår internasjonalt og i Norge, har vi ingen produkter på markedet i Norge for utprøving. Utvikling av biokullfilter for gjenvinning av NH3 i gjødselværer kan også bli en lovende teknologi. Biokull i fôr til husdyr kan bedre dyrehelse Tilskudd av biokull i dietten til fjørfe, svin og drøvtyggere har vist å kunne bedre dyrehelse og redusere sykdom forårsaket av en rekke patogene bakterier. Undersøkelsene er utenlandske, og det er ikke gjennomført forsøk i Norge som kan vise slike resultater. Forsøk gjennomført av NIBIO viser at tilsetning av 2 % biokull i fôret til lam i 6 uker ikke påvirket totalt fôropptak. Tilsetning av biokull ved fôring av smågris utført på gårder i Innlandet viste redusert forekomst av diaré, og i noen tilfeller vektøkning. Ellers varierte resultatene mellom dyreinnsett, uten klare positive eller negative effekter. Varierende effekter på binding av tungmetaller, avhengig av jordtype og type biokull Forsøk med ulike typer forurenset og naturlig tungmetallrik jord (bl.a. alunskiferjord) der biokull ble tilsatt for å redusere opptak i planter, har vist varierende effekt mht. ulike tungmetaller, ulike typer biokull og ulike typer jord og planter. Biokull med gode bindingsegenskaper bør testes for å optimalisere denne anvendelsen.
Forfattere
Trine Eggen Heidi Amlund Robert Barneveld Aksel Bernhoft Gunnar Sundstøl Eriksen Belinda Eline Flem Torsten Källqvist Line Emilie Tvedt Sverdrup Stefan Trapp Anne Falk Øgaard Christiane Kruse Fæste Erik Jan Robert Lock Einar Ringø Håvard Steinshamn Robin Ørnsrud Åshild KrogdahlSammendrag
Key words: VKM, risk assessment, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment, Norwegian Environment Agency, potential toxic elements (PTEs), fertiliser, soil improver, fertiliser products, growing media, circular economy, circulation of organic fertilisers, arsenic (As), cadmium (Cd), chromium Cr(tot) (Cr(III) and Cr(VI)), copper (Cu), lead (Pb), mercury (Hg), nickel (Ni), zinc (Zn). Background and purpose of the report The potentially toxic elements (PTE) arsenic (As), cadmium (Cd), chromium Cr(tot) (Cr(III) and Cr(VI)), copper (Cu), lead (Pb), mercury (Hg), nickel (Ni) and zinc (Zn) occur as ingredients or contaminants in many fertilisers, soil improvers, engineered soil and growing media. Application of these fertiliser products might represent a risk towards the environment, farm animals and humans, particularly when applied annually over several years. The present risk assessment evaluates the application of selected fertilisers according to certain scenarios for representative Norwegian agricultural areas, from Troms in the North to Ås in Southeastern and Time in Southwestern Norway, with different soil properties, precipitation and PTE concentration in present agricultural soil. There is an increasing trend to produce locally (e.g. in urban farming) and home-grown vegetables that are cultivated in engineered soil and growth media. The maximum levels (MLs) set for PTEs in different organic fertilisers, engineered soil and growing media for use in urban farming, home growing and the cultivation of vegetables and garden fruits, and a set of MLs also for application in agricultural cultivation of crops, have been evaluated. Environmental fate processes and the transfer of PTEs have been modelled and the environmental risks for terrestrial and aquatic organisms, including from secondary poisoning have been estimated. Potential risks to humans and farmed animals by increased exposure to PTEs from, respectively, agriculturally produced crops, vegetables cultivated at home and urban farming or forage and grazing have been evaluated. The recycling of nutrients is urgently needed to achieve circular economy, but the derived sustainable products have to be safe, which requires the introduction of and adherence to science-based maximum levels of unwanted substances (e.g. pollutants). This assessment evaluates consequences of the application of different fertiliser products: mineral P fertilisers, manure from cattle, pig, poultry and horse, fish sludge, digestates and sewage sludge - in order to identify PTE sources with potential environmental, animal and human health risks, and to evaluate the appropriateness of the current MLs regarding different applications of organic-based fertilisers, engineered soil and growing media at present, and in a 100-year perspective. Approach and methods applied The approach for environmental and health risk assessments builds on previous work performed for hazardous substances in soil (e.g. VKM 2019, VKM 2014, VKM, 2009, Six and Smolders, 2014). Concentrations of PTEs in soil over time were calculated using a mass balance model, which considers the input by atmospheric deposition, use of fertilisers and soil improvers, as well as loss by leaching, run-off and plant uptake. The resulting first-order differential equation was solved analytically and implemented into Excel®. Run-off and loss by leaching were estimated from data on precipitation, infiltrating fraction and run-off fraction of the water under consideration of the distribution coefficient Kd for the concentration ratio of bulk soil-to-water. This Kd value takes aging sufficiently into account and is thus more realistic than those derived from batch tests. The Kd was estimated separately for each region using established regression equations, with soil pH, organic matter content and clay content as predictors. ...........
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å finna ut om tidleg gjødsling med nitrogen og svovel kan hjelpa med auka vårvekst i timoteidominert eng, har NIBIO avdeling Fôr og husdyr i samarbeid med NLR testa fem ulike gjødslingsstrategiar: Det var tidleg gjødsling mot normal, og to ulike nivå av delt gjødsling mellom både tidleg og normal. I alt had de me 29 eittårige felt frå Setesdal og Dalane i sør og til Helgeland i nord. Ein tidlegare gjødsling gav som regel ei litt større avling, kanskje 6-7 %, utan at dette gjekk på kostnad av kvaliteten
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tidlig gjødsling av eng etter førsteslåtten er viktig for å sikre gode avlinger i andreslåtten. Praktiske hensyn må tas, og det er et spørsmål om hvor mye avling som tapes dersom man utsetter gjødslinga noen dager. Et ettårig forsøk utført på 12 ulike steder i Norge viser store variasjoner i resultater avhengig av vårgjødsling, nitrogenstatus i jord og gjenværende plantedeler samt værforhold rundt gjødsling. Selv om tidligere forsøk viser at graset ikke nyttegjør seg av det tilførte nitrogenet før etter noen dager, er tidlig gjødsling en fordel fordi gjødsla løses opp i jorda og er tilgjengelig når plantene trenger den.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag