Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The major part of Norwegian apples is marketed within 3-4 months after harvest. ‘Summerred’ is a popular medium early cultivar in Norway, however, it is known to soften quickly during storage and marketing. Storing apples in low temperature and low oxygen atmosphere will slow down the ripening and the fruit will keep green and firm. Delayed cooling has been reported to reduce susceptibility to develop physiological disorders like scald. The experiment included different strategies in delaying cooling (5 days at 7°C) and allowing the apples to reach 1 kPa oxygen storage after an intermediate period (5 days) at 3 kPa oxygen. The main focus was on changes in firmness, degreening, scald and fruit rots. The apples were stored for 3, 6 or 9 weeks in 1 or 4°C and analyzed for standard fruit quality factors (color, firmness, IAD-index, starch, soluble solids content and titratable acidity) as the samples were removed from low temperature and low oxygen storage and after a week at 20°C in regular atmosphere (shelf life). Physiological disorders and fruit rots were registered. In these experiments the fruit quality changes were greater (poorer quality) in apples kept at 7°C for 5 days before storage at 1 or 4°C compared to apples stored immediately at low temperature. The intermediate storage in 3 kPa oxygen tended to make the apples keep firmer during storage. The stepwise reduction in oxygen content reduced the negative effect of delayed cooling. Delayed cooling slowed the starch degradation. The incidences of soft scald and fruit rots were low, and the effects of delayed cooling and/or delayed low oxygen storage were weak.
Forfattere
Jorunn Børve Ingunn Øvsthus Kristin Nymoen Paulsen Hanne Larsen Erlend Indergård Siv Fagertun RembergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hanno Sandvik Olga Hilmo Snorre Henriksen Reidar Elven Per Arvid Åsen Hanne Hegre Oddvar Pedersen Per Anker Pedersen Heidi Solstad Vigdis Vandvik Kristine Bakke Westergaard Frode Ødegaard Sandra Charlotte Helene Åström Hallvard Elven Anders Endrestøl Øivind Gammelmo Bjørn Arild Hatteland Halvor Solheim Björn Nordén Leif Sundheim Venche Talgø Tone Falkenhaug Bjørn Gulliksen Anders Jelmert Eivind Oug Jan Henry Sundet Elisabet Forsgren Anders Gravbrøt Finstad Trygve H. Hesthagen Kjell Harald Nedreaas Rupert Wienerroither Vivian Husa Stein Fredriksen Kjersti Sjøtun Henning Steen Haakon Hansen Inger Sofie Hamnes Egil Karlsbakk Christer Magnusson Bjørnar Ytrehus Hans Christian Pedersen Jon Swenson Per Ole Syvertsen Bård Gunnar Stokke Jan Ove Gjershaug Dag Dolmen Gaute Kjærstad Stein Ivar Johnsen Thomas Correll Jensen Kristian Hassel Lisbeth GederaasSammendrag
1. Due to globalisation, trade and transport, the spread of alien species is increasing dramatically. Some alien species become ecologically harmful by threatening native biota. This can lead to irreversible changes in local biodiversity and ecosystem functioning, and, ultimately, to biotic homogenisation. 2. We risk-assessed all alien plants, animals, fungi and algae, within certain delimitations, that are known to reproduce in Norway. Mainland Norway and the Arctic archipelago of Svalbard plus Jan Mayen were treated as separate assessment areas. Assessments followed the Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species (GEIAA) protocol, which uses a fully quantitative set of criteria. 3. A total of 1519 species were risk-assessed, of which 1183 were species reproducing in mainland Norway. Among these, 9% were assessed to have a severe impact, 7% high impact, 7% potentially high impact, and 49% low impact, whereas 29% had no known impact. In Svalbard, 16 alien species were reproducing, one of which with a severe impact. 4. The impact assessments also covered 319 so-called door-knockers, i.e. species that are likely to establish in Norway within 50 years, and 12 regionally alien species. Of the door-knockers, 8% and 10% were assessed to have a severe and high impact, respectively. 5. The impact category of most species was driven by negative interactions with native species, transformation of threatened ecosystems, or genetic contamination. The proportion of alien species with high or severe impact varied significantly across the different pathways of introduction, taxonomic groups, time of introduction, and the environments colonised, but not across continents of origin. 6. Given the large number of alien species reproducing in Norway and the preponderance of species with low impact, it is neither realistic nor necessary to eradicate all of them. Our results can guide management authorities in two ways. First, the use of quantitative assessment criteria facilitates the prioritisation of management resources across species. Second, the background information collected for each species, such as introduction pathways, area of occupancy and ecosystems affected, helps designing appropriate management measures.
Forfattere
Hanno Sandvik Olga Hilmo Snorre Henriksen Reidar Elven Per Arvid Åsen Hanne Hegre Oddvar Pedersen Per Anker Pedersen Heidi Solstad Vigdis Vandvik Kristine Bakke Westergaard Frode Ødegaard Sandra Charlotte Helene Åström Hallvard Elven Anders Endrestøl Øivind Gammelmo Bjørn Arild Hatteland Halvor Solheim Björn Nordén Leif Sundheim Venche Talgø Tone Falkenhaug Bjørn Gulliksen Anders Jelmert Eivind Oug Jan Henry Sundet Elisabet Forsgren Anders Gravbrøt Finstad Trygve H. Hesthagen Kjell Harald Nedreaas Rupert Wienerroither Vivian Husa Stein Fredriksen Kjersti Sjøtun Henning Steen Haakon Hansen Inger Sofie Hamnes Egil Karlsbakk Christer Magnusson Bjørnar Ytrehus Hans Christian Pedersen Jon Swenson Per Ole Syvertsen Bård Gunnar Stokke Jan Ove Gjershaug Dag Dolmen Gaute Kjærstad Stein Ivar Johnsen Thomas Correll Jensen Kristian Hassel Lisbeth GederaasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Hatleli Gilpin Christer Magnusson Martin Pettersson Venche Talgø Stine Huseby May Bente Brurberg Tore KrogstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer Magnusson Tore Krogstad Martin Pettersson May Bente Brurberg Stine Huseby Irene Rasmussen Birgit Schaller Venche Talgø Marte Persdatter Tangvik Liv HatleliSammendrag
Formålet med forprosjektet VitalEPLEJORD var å studere potensielle årsaker til jordtrøtthet i epleproduksjonen, et fenomen som kan oppstå dersom det ikke praktiseres vekstskifte. Jordprøver fra 10 bruk (fem med økologisk og fem med konvensjonell drift) på Øst- og Vestlandet ble undersøkt med tanke på jordkvalitet, nematoder og Phytophthora. Innen hver av de tre kategoriene ble det gjort interessante funn. Både lite fruktbar jord og skadegjørere kan føre til dårlig etablering, svak tilvekst, avlingsreduksjon og at trær i verste fall dør. I de jordkjemiske analysene ble det vist høyere innhold av organisk materiale, totalt nitrogen og plantetilgjengelig fosfor i økologisk enn konvensjonell drift, samt mer stabilt innhold av plantetilgjengelig magnesium, mer stabil pH og mer stabil basemetningsgrad. Det ble identifisert en rekke nematodearter, inkludert flere planteparasittære. Økologisk drift så ut til å kunne øke bakteriekonsumerende nematoder, minske rotkonsumerende nematoder og øke altetere. Innen Phytophthora ble det funnet fire arter der alle er rapportert som alvorlige skadegjørere på treaktige vekster både i Norge og andre land. Phytophthora forekom ved begge driftsformer. Antallet jordprøver var totalt 50 (5 samleprøver/bruk, hver samleprøve kom fra separate rader). Testomfanget var for lite til å dra konklusjoner om årsak til jordtrøtthet, men det har gitt verdifull kunnskap til å bygge videre på.
Forfattere
Nina Johansen May Bente Brurberg Andrea Ficke Wiktoria Kaczmarek-Derda Katherine Ann Gredvig Nielsen Björn Ringselle Annette Folkedal Schjøll Magne Nordang Skårn Arne Stensvand Kirsten Tørresen Henrik Antzée-Hyllseth Marta Bosque Fajardo Elisa Gauslå Kjell WærnhusSammendrag
Resistens mot kjemiske plantevernmidler hos skadedyr, plantepatogene sopper og ugras er et alvorlig problem i flere matkulturer. Resistens oppstår som følge av for hyppig og ensidig bruk av plantevernmidler med samme biokjemiske virkemåte. Resistente skadegjørere kan også spre seg over landegrensene ved immigrasjon eller ved at de følger med importert plantemateriale. Vi har hatt mistanke om at immigrerende kålmøll og gråskimmel som følger med importerte småplanter av jordbær kan være resistente mot kjemiske plantevernmidler som brukes til å bekjempe disse skadegjørerne i Norge. I 2016 immigrerte store mengder kålmøll (Plutella xylostella) til Norge, og det ble påvist resistens mot insektmiddelet (insekticidet) lambda-cyhalotrin hos kålmøll-larver som ble samlet inn fra to kålfelt i Viken og Trøndelag. I 2019 var det en ny kålmøllinvasjon, og vi samlet inn og testet kålmøll-larver fra tre kålfelt i Rogaland og Viken. Larvene på alle de tre stedene var resistente mot lambda-cyhalotrin.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag