Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Anita Sønsteby Tomasz Leszek Woznicki Arne Stensvand Stanislav Strbac Dag Røen Henning Lyche RøedSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katherine Ann Gredvig Nielsen Magne Nordang Skårn Gunn Strømeng May Bente Brurberg Arne StensvandSammendrag
Control of grey mould, caused by Botrytis spp., is a major challenge in open field strawberry production. Botrytis was isolated from plant parts collected from 19 perennial strawberry fields with suspected fungicide resistance in the Agder region of Norway in 2016. Resistance to boscalid, pyraclostrobin and fenhexamid was high and found in 89.1%, 86.0% and 65.4% of conidia samples, respectively. Multiple fungicide resistance was common; 69.6% of conidia samples exhibited resistance to three or more fungicides. Botrytis group S and B. cinerea sensu stricto isolates were obtained from 19 and 16 fields, respectively. The sdhB, cytb, erg27 and mrr1 genes of a selection of isolates were examined for the presence of mutations known to confer fungicide resistance to boscalid, pyraclostrobin, fenhexamid and pyrimethanil plus fludioxonil, respectively. Allele-specific PCR assays were developed for efficient detection of resistance-conferring mutations in cytb. Among B. cinerea isolates, 84.7%, 86.3% and 61.3% had resistance-conferring mutations in sdhB, cytb and erg27, respectively. A triplet deletion in mrr1, resulting in ΔL497, commonly associated with the multidrug resistance phenotype MDR1h, was detected in 29.2% of Botrytis group S isolates. High frequencies of resistance to several fungicides were also detected in Botrytis from both imported and domestically produced strawberry transplants. Fungicide resistance frequencies were not different among fields grouped by level of grey mould problem assessed by growers, indicating factors other than fungicide resistance contributed to control failure, a fact that has important implications for future management of grey mould.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2021
Sammendrag
The scope of this study was to provide an update on fluoride (F) emission effects on vegetation around three aluminium smelters. We visited Årdal and Sunndal smelters in 2019-2020 and Mosjøen in 2020, assessed and documented the visual symptoms of F-damage on vegetation and related these to detected values of F in plant tissue. Three plant species showed qualities as useful indicators: Rowan, pine and St. John’s wort. Because male-fern accumulated extreme F-values and showed clear grazing damage, the monitoring of this species may be warranted because of the potential health hazard for the grazing animals. In Årdal and Sunndal, during 2019 and 2020, we detected the highest F-values in male-fern, ranging from 94 to 925 mg F/kg. In rowan, the highest F-concentration was detected in trees growing within the Årdal smelter (1161 mg F/kg) but on all other locations the F-concentrations in rowan ranged from 4 to 327 mg F/kg. In pine, the F-concentrations ranged from 6-351 mg F/kg for all needle ages, but older needles always accumulated more F than younger ones. In St. John’s wort the accumulated F-values ranged from 10-84 mg F/kg. At all smelters there was a gradient of decreasing F-concentration in vegetation with increasing distance from the smelter. F-emissions in Årdal (12 and 11 kg F/hour in 2019 and 2020, respectively) and in Sunndal during 2019 (12 kg F/hour) were only slightly higher than the recommended limits (10 kg F/hour) for damage on vegetation, while in Mosjøen the F-emissions were 7 kg F/hour in 2020. The presence of F-damage on vegetation was consistent with the reported emission-levels. On basis of this evaluation, reductions in emissions are still advisable in Årdal and Sunndal, while the situation is acceptable in Mosjøen.
Forfattere
Volkmar Timmermann Andreas Myki Beachell May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Inger Sundheim Fløistad Ari Hietala Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Jørn-Frode Nordbakken Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....
Sammendrag
Våronna starta omtrent som normalt i april mange steder i 2021, men lave temperaturer og mye nedbør i mai forsinka spiringa. Både juni og juli var varme i det meste av landet, men med varierende nedbørsmengder. Temperaturer rundt 3 grader over normalen var vanlig flere steder i landet både i juni og juli. Hele landet hadde lave temperaturer i august, men Sør-Norge fikk en varm og tørr september som gav fine forhold både for innhøsting og såing. Vestlige deler av landet hadde generelt en tørr og varm vekstsesong i 2021. I Nord-Norge fortsatte det kalde været i september, som gav en krevende avslutning på vekstsesongen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn Børve Lisa Karine Haugland Andrea Podavkova Venche Talgø Mårten Wennerberg Arne Stensvand May Bente Brurberg Gaute MyrenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag