Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild Jaastad Jorunn Børve Ingunn Øvsthus Tage Thorstensen Erik J. Joner Ivar PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nivået av granbarkbiller er økende for alle fylker i 2021, med unntak av Vest-Agder. Vestfold øker mest og har i år over 20 000 biller per felle i snitt, men billenivået er bare 69 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet og 75 % av nivået i 1994. Vestfold er også det området som har mest tørke- og barkbilleskader i år. Dette kan skyldes at mye tørkesvak mark har gitt ekstra mye svekkede grantrær etter tørkesommeren 2018. Videre kan en varm sommer ha gitt grunnlag for to angrepsperioder for barkbillene i stedet for en. Billenivået i øvrige fylker varierer fra 30 til 51 % av utbruddsnivået ved slutten av 1970-tallet. Det er noen skaderapporter fra kommuner i den boreonemorale sonen rundt Oslofjorden utenom Vestfold, men det er ofte uklart om skadene skyldes tørke eller barkbilleangrep. De boreale skogene i indre deler av Østlandet og i Trøndelag og Nordland har lite eller ingen tørke- og barkbilleskader i år. Videre utvikling av barkbillepopulasjoner og skader i 2022 er usikker, fordi vi ikke vet hvor mye skog som fortsatt er svekket etter tørkesommeren 2018 og som derfor kan angripes av granbarkbillen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Natasha Sant'Anna Iwanicki Ana Beatriz Riguetti Zanardo Botelho Ingeborg Klingen Italo Delalibera Júnior Simeon Rossmann Erik LysøeSammendrag
The genus Metarhizium is composed of species used in biological control programs of agricultural pests worldwide. This genus includes common fungal pathogen of many insects and mites and endophytes that can increase plant growth. Metarhizium humberi was recently described as a new species. This species is highly virulent against some insect pests and promotes growth in sugarcane, strawberry, and soybean crops. In this study, we sequenced the genome of M. humberi, isolate ESALQ1638, and performed a functional analysis to determine its genomic signatures and highlight the genes and biological processes associated with its lifestyle. The genome annotation predicted 10633 genes in M. humberi, of which 92.0% are assigned putative functions, and ∼17% of the genome was annotated as repetitive sequences. We found that 18.5% of the M. humberi genome is similar to experimentally validated proteins associated with pathogen–host interaction. Compared to the genomes of eight Metarhizium species, the M. humberi ESALQ1638 genome revealed some unique traits that stood out, e.g., more genes functionally annotated as polyketide synthases (PKSs), overrepresended GO-terms associated to transport of ions, organic and amino acid, a higher percentage of repetitive elements, and higher levels of RIP-induced point mutations. The M. humberi genome will serve as a resource for promoting studies on genome structure and evolution that can contribute to research on biological control and plant biostimulation. Thus, the genomic data supported the broad host range of this species within the generalist PARB clade and suggested that M. humberi ESALQ1638 might be particularly good at producing secondary metabolites and might be more efficient in transporting amino acids and organic compounds.
Sammendrag
Overgang fra en til to generasjoner av stor granbarkbille med varmere klima vil kunne øke mengden av skader i norske skoger på grunn av to angrepsperioder. Sommertemperaturene i Norge har vært økende siden 1970-tallet og en utviklingsmodell for stor granbarkbille basert på temperatursummer viser økt hyppighet av to fullførte generasjoner i de varmeste lokalitetene de siste tiårene. Mens feltstudier og utviklingsmodellen fra Sør-Norge i den varme sommeren 1975 viste at granbarkbillen ikke rakk å fullføre en påbegynt andre generasjon, viste utviklingsmodellen full gjennomføring av to generasjoner for flere barkbilleangrepne lokaliteter i Vestfold i 2020. I disse lokalitetene observerte vi også fullt utviklete granbarkbiller under barken i november...