NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Statens vegvesen bygger vei, E18 Vestkorridoren, mellom Lysaker og Ramstadsletta med nytt kollektivfelt, ny sykkelveg, ny vegforbindelse fra Strand til Fornebu og ny fylkesvei mellom Gjønnes og E18. For status i anleggsarbeidene, se https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e18vestkorridoren/lysaker-ramstadsletta/. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført miljøovervåking av vannforekomster som blir berørt av anleggsarbeidet i forbindelse med byggeprosessen. Miljøovervåkingen har hatt som mål å kartlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetselementer og vannkjemi, og eventuelt å avdekke negative konsekvenser av anleggsarbeid på resipientene. Miljøovervåkingen i 2024 viser varierende tilstand for vannforekomstene. Tjernsmyr har bedre kjemisk tilstand i erstatningsdammen (TJE) enn i den originale dammen (TJE-G). Salamanderne har tatt i bruk erstatningsdammen. Stabekken og Gjønnes-/Nadderudbekken viser høye næringsstoffkonsentrasjoner, men ingen forskjell i tungmetallkonsentrasjoner. Øverlandselva har «Moderat» tilstand for næringsstoffer og «God» for tungmetaller. Biologiske undersøkelser indikerer ingen store endringer siden anleggsstart. Holtekilen viser få endringer i næringssalter, med forbedring i total fosfor. Tungmetallkonsentrasjoner er lik tidligere år, med høyeste verdier i mars 2024 på grunn av et uhell. Bløtbunnfauna ved HOL-M er i «Svært dårlig» tilstand, mens HOL-I er «Moderat». Stikkprøver fra renset anleggsvann og tunneldrivevann viste ingen overskridelser av grenseverdier. Resultatene fra Grendehustomta og mellomlageret viste lave verdier for flere tungmetaller, unntatt arsen, samt høye konsentrasjoner av nitrat og total nitrogen. En stasjon i Bærumsbassenget er også omtalt (Bl4), der NIVA, på oppdrag for Fagrådet for vann- & avløpteknisk samarbeid i Indre Oslofjord, utfører pågående overvåking. De undersøkte vannforekomstene ligger i et urbant miljø og er påvirket av avrenning fra veger og tette flater samt andre menneskeskapte utslipp/avrenning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra Bondelagets servicekontor AS har NIBIO med bakgrunn i Driftsgrans-kingene i jord- og skogbruk, sett på faktorer som bidrag til forskjeller i økonomisk resultat innad i produksjonene sau og ammeku. Ved inndelingen av de med best og svakest resultat, har en i hovedsak brukt resultatmålet «årsresultat per familieårsverk». Oppdraget var like mye å vise forskjellene i form av tabeller og figurer, enn å dybdeanalysere resultatene.
Sammendrag
NIBIO har i samarbeid med Natur og Samfunn AS kartlagt naturtyper og arter i fire verneområder i Nordland i 2024 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og supplerer forhold som ikke fremkommer fra kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.
Forfattere
Sven Emil Hinderaker Linn Vassvik Synnøve Grenne Elin Blütecher Kristin Daugstad Carl Frisk Mie Prik Arnberg Thomas Holm CarlsenSammendrag
NIBIO har kartlagt naturtyper og arter i tre verneområder i Innlandet etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og utdyper kartleggingens kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp, samt artsfunn. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.
Sammendrag
Nytt regelverk setter krav til at økologiske veksthusgrønnsaker skal dyrkes i jord og ikke i avgrenset medium som er vanlig i dag. Dette skaper utfordringer for produsentene som må investere både i bygninger og kompetanse for å tilfredsstille de nye kravene. Denne rapporten tar for seg de økonomiske konsekvensene av det nye regelverket. Viser til eget avsnitt med sammendrag i rapporten.
Sammendrag
Det er usikkerhet knyttet til fremtidig melkeproduksjon i Norge, både produksjonsvolum, geografisk fordeling, og hvilken struktur, lønnsomhet og robusthet som vil karakterisere næringen. En positiv økonomisk utvikling i melkeproduksjonen, kombinert med målrettede støtteordninger for små og mellomstore melkebruk, kan stimulere til økte investeringer også på gårder med mindre enn 30 kyr. Dette kan bidra til å opprettholde dagens produksjonsvolum, og potensielt gi en økning. Hvis lønnsomheten i melkeproduksjonen svekkes, kan det bli utfordrende å opprettholde dagens produksjonsvolum. En akselerert strukturendring i næringen kan resultere i at produksjonen konsentreres i regioner med høy dyretetthet og på gårdsbruk med større kapasitet.
Sammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Jomfruland nasjonalparkstyre og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark etter kartlegging av utbredelse og spredningsfare for fremmedarter på Jomfruland. Kartleggingen foregikk over to dager og resulterte i mange funn av fremmedarter på øya. Fremmedarter er globalt en av de største truslene mot biologisk mangfold. Deler av Jomfruland er utvalgt kulturlandskap og nasjonalpark. Øya inneholder store naturverdier knyttet til ulike naturtyper og et stort biologisk mangfold. Spredning av fremmedarter på Jomfruland fra fritidsboliger og private hager, campingplasser, påslag fra sjø m.m er økende. Vi beskriver i denne rapporten funn av registrerte fremmede arter, tiltak samt prioritering av bekjempelse mot de fremmede artene.
Sammendrag
In 2024, spruce bark beetle (Ips typographus) catches decreased in all counties except Telemark, Sør-Trøndelag, and Nordland. The highest catches this year were observed in Telemark and Buskerud. In Telemark, the catches are the highest recorded since the major spruce bark beetle outbreak that started in the mid-1970s. In Buskerud, while catches have declined compared to last year, they remain historically high. In Oppland, the catches have decreased markedly from the record-breaking year of 2023 but remain at moderately high levels. Across Southern Norway, this year’s catches are slightly above the 46-year average. The relatively high catches in Buskerud and Oppland are likely a delayed response to the storm damage in November 2021, as municipalities heavily affected by the storm report especially high catches. Additionally, field reports in 2024 indicate attacks on standing trees in areas with much windfall after the 2021 storm. Many of these damage reports likely pertain to trees attacked by beetles in 2023 or earlier but that are only now showing visible symptoms. The 2024 bark beetle season was characterized by extremely dry and warm weather in May, followed by a very wet summer with normal to slightly below-average temperatures. The warm May weather coincides with the beetles' primary flight period, favoring beetle dispersal and egg-laying. Additionally, the dry conditions in May may have stressed spruce trees, reducing their resistance to beetle attacks. The wet weather later in the summer likely benefited the trees while being sub-optimal for the beetles. Overall, the weather conditions during the 2024 season were probably relatively favorable for the beetles. A temperature-based development model estimate that, by September 17, the spruce bark beetle could have completed two generations near the Oslofjord, along the southern coastline, and in low-lying inland valleys. However, these model results do not necessarily mean that the beetles completed two generations in 2024 but indicate that conditions were warm enough to make it possible.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) utredet effekter og kostnader av et utvalg dyrevelferdstiltak. Utredningen har hatt som hovedformål å se på foretaksøkonomiske konsekvenser av nye krav for gris, fjørfe og småfe, og sekundært overordnede vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kravene, slik som effekter på dyrevelferd og på måloppnåelse i landbrukspolitikken. Arbeidet har vært utfordrende, da det er mange scenarioer involvert, utgangspunktet for dagens produsenter varierer mye, slik at tilpasning til nye krav vil kunne løses på mange måter. Beregningene som er gjort hviler på rekke forutsetninger og forenklinger. Både de foretaksøkonomiske og de samfunnsøkonomiske utregningene må sees i lys av dette, og bør derfor tolkes med forsiktighet. Å beregne de samfunnsøkonomiske konsekvensene er spesielt krevende, da det ikke finnes gode nok datagrunnlag for å slå fast hvordan dagens produsenter vil løse nye krav innenfor en rekke av mulige tilpasninger. Det er likevel gjort en beregning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene, men denne må sees på som en teoretisk beregning som spenner opp et mulig utfallsrom.