NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Denne utredningen er gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med revidering av gjødselvareforskriften. Det blir her gitt vurderinger av hvordan fire ulike alternativer for restriksjoner på fosforgjødsling vil påvirke fosfortapene fra jordbruksarealer, samt kort om hvilke konsekvenser restriksjonene vil ha for jordbruket. De fire alternativene som er utredet er 1) restriksjonene i dagens gjødselvareforskrift, 2) maksimal fosforgjødsling basert på høyeste normale avling, 3) fosforgjødsling ifølge NIBIO’s gjødslingsanbefalinger og 4) for kornområder: fosforgjødsling med en strengere jordkorreksjon enn NIBIO’s gjødslingsanbefalinger; for grasområder: fosforgjødsling med økt spredearealskrav for husdyrgjødsel. Vi har gjort beregninger av fosforbalanser (tilført fosfor med gjødsel minus fosfor fjernet med avling) for de ulike alternativene. Ut i fra balansene er konsekvenser på vannmiljø estimert. Maksimalt tillatt fosfortilførsel basert på høyeste normale avling, vil bare gi en liten reduksjon i fosfortilførsel sammenlignet med dagens forskrift. Det vil i middel fortsatt bli et betydelig overskudd på fosforbalansen ved maksimalt tillatt husdyrhold etter dette alternativet, og bedret vannmiljø kan derfor ikke forventes. Et alternativ med reduksjon av maksimalt tillatt fosfortilførsel med husdyrgjødsel fra dagens 3,5 til 2,2 kg P/dekar/år vil fortsatt gi overskudd på fosforbalansen unntatt i de beste grasdistriktene. Negativ utvikling på vannmiljø kan bremses med redusert fosforoverskudd, men en tydelig bedring kan ikke forventes på kort sikt. Fosforgjødsling etter NIBIO’s gjødslingsanbefalinger vil på sikt gi reduserte fosfortap og bedret vannmiljø uten negative konsekvenser for avling. I husdyrdistriktene vil imidlertid anbefalt fosforgjødsling gi et meget stort overskudd av husdyrgjødsel, fordi jordas innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL) mange steder er på et nivå hvor det anbefales å utelate fosforgjødsling.
Forfattere
Geir-Harald Strand Anders Bryn Gunnar Engan Aksel Granhus Ellen Johanne Svalheim Hanne Gro WallinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene. Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene.
Sammendrag
This report gives a summary of results from the STERF-project FESCUE GREEN 2011-2015.
Sammendrag
Dette er den fjerde rapporten i rekken med opplysninger om eiendomsteiger over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret. Her gjør vi rede for registrerte kulturminner på eiendomsteigene i utvalget og viser at mange av kulturminnene forekommer på eiendomsteiger uten opplysninger om hjemmelshaver og eiendomsgrenser. Dette utgjør et vesentlig hinder for vern av kulturminnene, samt forvaltning og utvikling av eiendomsteigene i tiden fremover.
Sammendrag
Rapporten er den fjerde i rekken med opplysninger om eiendommer over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret. Rundt 96 prosent av arealet i undersøkelsen er utmark i form av uproduktiv skog, myr, åpen fastmark, vann og snø/is. Denne rapporten gjør rede for eieropplysninger i Matrikkelen for disse eiendommer. Rapporten viser at det er store mangler som kan utgjøre vesentlige hindre for næringsutvikling og forvaltning av utmarksressursene.
Sammendrag
I denne rapporten er det lagt fram resultater av jordundersøkelser, som er gjennomført langs veitraseen for E 18 Retvet-Nygårdskrysset, arealer for tilførsel av jord ved jordflytting “Ny Jord” og areal som er regulert som deponiarealer. Jordbruksarealet langs veitraseen består hovedsakelig av leirjordsmonn, som har økende leirinnhold med dybden. Veitraseen går også gjennom skogområder med endemorener (Ås-Ski trinnet) og strandavsetninger med sand som er avsatt over leire. Jordsmonnet i endemorenene og strandavsetningene er variabelt og har vesentlig større variasjon enn det fremkommer på jordsmonnskart. Det er til dels betydelig stein- og blokkinnhold i jordsmonnet, særlig i morenematerialet og i en del strandavsetninger, men også i leirjordsmonn i nærheten av endemorener. Stort stein- og blokkinnhold og tilførsel av store vannmengder fra tilgrensende areal med tynt jorddekke ser ut til å være viktige årsaker til at potensielt dyrkbar jord ikke allerede er dyrket opp. På den annen side er det områder med tidligere dyrket jord på strandavsetninger på tørkesvak og næringsfattig sandjord som nå er skogbevokst. Jordsmonnet både på dyrka areal og udyrka areal langs veitraseen, samt på regulerte deponiareal er vurdert å ha stor verdi. En bør i den videre planleggingen se på muligheter for masseforedling av løsmasser, stein-, blokk- og tunnelmasser. Ved slik planlegging kan en oppnå redusert behov for permanente massedeponier og større grad av utnyttelse av ressursene i området, som ligger innenfor regulert område for veiprosjektet.
Sammendrag
I denne rapporten har vi tatt for oss lønnsomheten i økologisk dyrkning innen ulike norske produksjoner. En generell vurdering for alle produksjonene er at det er en økende etterspørsel etter økologiske produkter i markedet. Dette er en viktig forutsetning for motivasjon og økonomisk resultat. Ulike ledd i verdikjeden for mat er tett knytt sammen og må vurderes i sammenheng. For å utvikle økologiske produksjoner, må det være interesse for dette lenger opp i verdikjeden og ikke minst blant forbrukerne. Innretning på tilskuddssystemet og tilskuddssatser sender også klare signaler om hvor mye økologiske produkter prioriteres av myndigheter.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Sharkavirus (Plum pox virus, PPV) er en karanteneskadegjører som har blitt funnet i plomme, fersken og aprikos i Norge. Første påvisning var i 1998. Siden da har det pågått et kartleggings- og utryddingsprogram med det mål å utrydde sharkavirus fra frukthager med kommersiell plommedyrking i Norge. Dette arbeidet ble fortsatt i 2014 og 2015 med testing av kvistprøver fra importpartier i perioden desember til april med henholdsvis 934 kvistprøver i 2014 og 1037 kvistprøver i 2015. Det ble ikke påvist sharkavirus i noen av disse prøvene. Frukthager med tidligere funn ble også fulgt opp i disse to årene. I 2014 ble det påvist sharkavirus i 13 av totalt 77 prøver. I 2015 var det funn i 16 av 49 prøver. Infiserte prøver var fra Leikanger og Svelvik og av sortene ‘Mallard’, Edda’ og ‘Valor’.
Sammendrag
Beitesesongen 2016 ble det gjennomført en tapsundersøkelse i tre sauebesetninger tilhørende Nykirke beitelag i Modum kommune. Formålet med prosjektet var å kartlegge dødsårsaker hos sau i et tapsutsatt skogsbeite, med hovedfokus på lammetap. Totalt inngikk 335 søyer og 584 lam i undersøkelsen, hvorav 230 lam og 76 søyer var instrumenterte med mortalitetssendere. Statens naturoppsyn (SNO) og Veterinærinstituttet i Oslo (VI) bistod til å dokumentere dødsårsak. Førtitre av de totalt 230 radiomerkede lammene omkom på beite (18,7 %). Trettifem av disse ble gjenfunnet. SNO vurderte 33 av kadavrene med mortalitetssendere og VI undersøkte seks........