NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Ruth Gebauer Joshua F. Cabell Ola WeenSammendrag
I denne undersøkelsen ble biogassprosessen med fersk avvannet fiskeslam (15,9% TS) fra settefiskoppdrett blandet med husdyrgjødsel fra melkekyr undersøkt i 4 laboratoriereaktorer ved mesofil temperatur (33⁰C). Podeslammet ble tatt fra et biogassanlegg for husdyrgjødsel. Den enkleste måten å oppnå en stabil biogass prosess med fiskeslammet fra prosjektanleggene i en totalomblandet reaktor (CSTR) og å utnytte dets energi potensial vil være å behandle det i blanding et annet substrat med høyere C/N-forhold enn fiskeslam. I biogassanlegg for gjødsel med totalomblandet tankreaktor (CSTR) bør innblandingen være på maksimalt 20 vol%. Med denne innblandingen kan en doble volumetrisk metanproduksjon.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Fiberduk og insektnett ble brukt som dekke på økologisk dyrkede Troll og Peik fra spiring og fram til ca 30 cm ris. Dekking holdt sikadene unna, mens det var mye sikader i de udekkede storrutene. Også de første dagene etter at duken ble tatt av var det noe mindre sikader i de dekkede rutene. Ved høsting var det like mye sikadeangrep i riset på begge ledd. Det ble ikke funnet tørråte på riset eller knollene i noen ledd. Dukdekking ga størst avlingsøkning i Troll, ca 260 kg/daa for begge duktyper, og minst (80 kg/daa) ved bruk av fiberduk i Peik. For å forsvare merkostnader til innkjøp av duk er det behov for salgbar avlingsøkning på minst 40 kg/daa (7.00.- pr kg) for agrylduk og 95 kg/daa for insektnett. I tillegg kommer ekstra arbeid med dukhåntering.
Sammendrag
Som en del av «Fugleturismeprosjektet for Midt- og Øst-Finnmark» søkte man i 2010 et samarbeid med Pasvik zapovednik (PAZ) om å bygge en kunstig hekkeplattform på russisk side av Pasvikelva, på Tyskerbrua som ble sprengt av tyskerne når de trakk seg ut av Litsafronter i 1944. PAZ takket nei til samarbeidet og Bioforsk Svanhovd (Nå NIBIO Svanhovd) søkte i 2013 Fylkesmannen i Finnmark om midler til tiltaket som ble innvilget i 2016 og bygget samme år.
Sammendrag
I denne rapporten legges det fram resultater fra et potte- og et inkuberingsforsøk med ulike fiskeslam varianter (ubehandlet fiskeslam, 4 biorest av fiskeslam og husdyrgjødsel, 2 tørre fiskeslam produkter). Gjødseleffekten til biorest tilsvarte andelen mineralsk nitrogen tilført med gjødselen, som økte med andelen fiskeslam i prosessen. Tørre fiskeslam produkter viste god nitrogengjødseleffekt, og organisk nitrogen i tørre fiskeslam produkter mineraliserte raskt.
Sammendrag
I dette studiet analyserte vi miljøeffekter av å produsere erter og åkerbønner i et korndominert vekstskifte på en gård ved Oslofjorden ved hjelp av livsløpsanalyse (LCA). Miljøeffekter av høsthvetedyrking (samme gård) ble tatt med som referanse. Miljøeffektene ble uttrykt gjennom følgende ni miljøindikatorer; globalt oppvarmingspotensial, eutrofiering av ferskvann, eutrofiering av marine miljøer, økotoksisitet i ferskvann, terrestrisk forsuring, forbruk av fossil energi, human toksisitet, økotoksisitet i marine miljø og terrestrisk økotoksisitet. Systemgrensen ble definert til å være lik gårdens fysiske grense og analysen dekket alle de viktigste prosessene inkludert i omvandlingen fra råstoff til produkt leveringsklart ved gårdsgrinda («cradle to farmgate»). Studien omfattet også prosesser som ofte utelates i LCA-studier, slik som produksjon av maskiner, bygninger og produksjon og bruk av plantevernmidler, samt humusmineralisering og utslipp av NOx fra mineralgjødsel. Tidsperioden for analysen var ett fullt produksjonsår, og for alle data brukte vi gjennomsnittsverdier for tiåret 2001-2010. Funksjonell enhet var enten ett kilo lagringsklart produkt (85% tørrstoff) eller ett kilo protein. Når funksjonell enhet var per kg produkt ble det globale oppvarmingspotensialet for henholdsvis erter og åkerbønner 0,94 og 0,80 kg CO2-ekvivalenter, og dermed på nivå med det vi har funnet tidligere for norskprodusert korn. Med 1 kg protein som funksjonell enhet var tilsvarende verdier 5,0 og 3,1 kg CO2-ekvivalenter. Hvis dette proteinet i stedet skulle blitt produsert i form av melk eller kjøtt, ville oppvarmingspotensialet blitt vesentlig større. Basert på tall fra noen av våre tidligere studier med tilsvarende metodikk, kom vi fram til at oppvarmingspotensialet per kg protein er 9-15 ganger høyere for melk og 14-29 ganger høyere for kjøtt (fra melkeproduksjonen) enn tilsvarende for de to proteinvekstene analysert her. Når alle de ni miljøindikatorene ble sett under ett viste resultatene at proteinet i åkerbønner ble produsert med et gjennomgående lavere miljøforavtrykk enn tilsvarende i høsthvete. Erter var delvis bedre, delvis dårligere enn høsthveten. En gjennomgang av proteinvekstene og deres vekstpotensial i Norge viste at potensialet for erter og åkervekster ligger på omtrent 230 000 daa til sammen. Det må også nevnes at oljevekster representerer en potensielt stor proteinkilde, med en proteinkonsentrasjon i frøet på 20-25% og et potensielt dyrkingsareal på ca. 380 000 daa. Proteinet i oljevekster brukes i dag nærmest utelukkende til fôr. Den volummessig viktigste vekstgruppen i Norge for produksjon av protein nyttbart for mennesker er imidlertid korn, som har et proteininnhold på 11-15% og et potensielt dyrkbart areal på godt over 3,3 mill. daa. Lokalklima og vær utgjør den mest begrensende faktoren for produksjon av vegetabilsk protein her til lands i dag.
Sammendrag
Rapporten oppsummerer resultater fra arbeidet med tilstandsvurdering av nasjonalt verdifulle kulturlandskap, gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet i 2016. Det er gjennomført tilstandsvurderinger og gitt forslag til grensejusteringer for fire nasjonalt viktige kulturlandskap i Telemark og Buskerud. I prosjektet har det vært et tett samarbeid med involverte fylker, kommuner og grunneiere.
Forfattere
Marianne Bechmann Sigrid Haande Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Liv Mette Poverud Stein TurtumøygardSammendrag
Tunevann er et viktig badevann for Sarpsborg by. Det er ofte algeoppblomstringer med giftproduksjon i innsjøen som betyr at vannet blir uegnet for bading. NIBIO, NIVA og NMBU har vurdert tilstanden i innsjøen, fosfortilførsler fra nedbørfeltet og mulige løsninger.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av flere øyer på østsiden av Blomsøya i Alstahaug kommune som brukes til beite med gammelnorsk sau. På Trettøya og Langøyan er det kartlagt flere naturbaselokaliteter som kystlynghei, strandeng og strandsump. Skjøtselsplandelen tar utgangspunktet i nåværende drift. Anbefalte skjøtselstiltak er beite med GNS, sviing og fjerning av tistel.
Sammendrag
I denne rapporten har vi undersøkt i hvilken grad restaurering av myr kan bidra til ny karbonlagring og samtidig reduserte klimagassutslipp. Et litteraturstudium viser at drenert myr er en langt større kilde til CO2-utslipp enn både naturlig og restaurert myr. Årsaken til den høye CO2-emisjonen i drenert myr er lavere grunnvannstand, tilgang på oksygen og økt jordrespirasjon. Høy grunnvannstand i naturlig og restaurert myr motvirker jordrespirasjonen og bidrar til lagring av karbon i jorda. Restaurering av myr vil derfor som regel redusere karbontapet, og kan, avhengig av forholdene på stedet, gjenskape området til et karbonsluk.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Det er kjent at kornavlingene avtar både med utsatt såing og ved jordpakking som oppstår i jord med for høyt vanninnhold på tidspunktet våronna utføres. Dette gir utfordringer mht. når våronna kan begynne og hvordan maskinparken tilpasses de rådende jord- og klimaforhold. Tidligere forsøksresultat er brukt for å modellere effektene av utsatt såing og jordpakking på kornavling. Jordpakking er relatert til jordas vanninnhold, uttrykt som prosent av feltkapasitet. En vannbalansemodell er brukt med 40 års værdata (1973-2012) fra tre av Norges viktigste korndyrkingsdistrikt. Beregninger er gjort for flere jordtyper med ulik vannlagringsevne. Resultatene gjenspeiler de klare forskjellene mellom regioner, med den sørligste regionen som enklest og Midt-Norge som mest krevende. Antall laglige dager for jordarbeiding er presentert for hver jordtype og region, med ulike krav til opptørking av jorda. I all regioner var det i middel relativt få dager hvor jorda hadde tørket opp nok til at det var ingen risiko for jordpakking. Det ble ansett at 90% av feltkapasitet er et realistisk maksimalt vanninnhold for jordarbeiding. Effekten av våronnkapasitet på andelen av potensiell avling som er oppnåelig på ulike jordtyper ble evaluert for økende kornareal. Relative tall ble konvertert til absolutte avlingsverdier, basert på antakelser om hvordan potensiell avling påvirkes i Norge av temperaturregime og tørke. Til slutt er det gitt noen eksempler på hvordan ulike våronnkapasiteter kan oppnås, og av kostnadene som dette medfører. Disse ble brukt i an analyse av balansen mellom endringene i kornverdien ved overgang fra lavere til høyere våronnkapasitet og kostnadene dette medfører. Analysen viste at økning i arbeidskraft kan være mer kostnadseffektiv enn økt maskinstørrelse. Et mer fullstendig sammendrag av de enkelte avsnittene i rapporten er gitt på norsk etter forordet.