NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Rapport – Resultatkontroll skogbruk/miljø, rapport 2015
Aksel Granhus, Rune Eriksen, Jan-Erik Nilsen
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2015, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatkontrollen for foryngelse i 2015 er basert på 1 037 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var på 59,7 prosent, en økning fra 56,4 prosent i 2014. Andelen som var tilrettelagt for naturlig foryngelse var tilsvarende mindre og omfattet i 2015 21,7 prosent av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,7 prosent av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,4 prosent. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 10,5 prosent av det kontrollerte foryngelsesarealet. Dette er om lag samme omfang som i 2014 (11,2 prosent). Andelen som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt mindre etter at en i 2010 endret kontrollopplegget noe ved å øke antallet år fra hogst til kontroll fra to til tre år, og har deretter ligget ganske stabilt på 10-12 prosent av det totale foryngelsesarealet. Resultatene viser at det var behov for oppfølgingstiltak i en eller annen form på om lag halvparten av det totale foryngelsesarealet fra hogståret 2012, som er estimert til 440 384 dekar. De senere årene har andelen av hogstarealet hvor det foreligger miljøregistrering før hogst økt vesentlig, fra 73,7 prosent i 2010 til 92,7 prosent i 2015. Det er foretatt kontroll av 523 veganlegg i 2015, hvorav 520 anlegg ble godkjent samme år. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også hovedbildet i 2015. Det er godkjent og avsluttet 9 takstprosjekter som omfatter ca. 1,7 millioner dekar takstareal i 2015. Dette er betydelig lavere enn i 2014, men på nivå med 2013. Gjennomsnittskostnaden for skogbruksplanlegging var 9,2 kroner per dekar. Alle godkjente takstprosjekter er av fylkesmennene rapportert til å være i samsvar med forskriftens krav.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten beskriver skjøtselsplan for Gusthaugen, Stod i Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Bruker har planer om å utvikle et visningsområde for skjøtsel av slåttemark på Gusthaugen. I den forbindelse er det også blitt utarbeidet forslag til tekst og bilder til informasjonstavler som bruker ønsker å sette opp i området.
Sammendrag
Grønne tak demper og fordrøyer avrenning etter nedbør og er etablert som et tiltak for lokal overvannsdisponering. I prosjektet Fremtidens Byer, ble det i 2014 etablert forsøkstak med utprøving av ulike tekniske løsninger og vegetasjon i flere norske byer. I denne rapporten følger vi opp utviklingen på disse takene med analyser og vurderinger av vegetasjonen 3 vekstsesonger etter oppstart. Undersøkelsene viser at det er stor forskjell i kvalitet på vegetasjonen på de ulike takene. Noen få har høy og akseptabel kvalitet, men mange har middels til lav og ikke akseptabel kvalitet. Det er et stort problem at en ikke klarer å opprettholde kvaliteten på takene over tid. Noen av problemene skriver seg fra oppstartsfasen, mens andre er resultat av episoder med krevende værforhold som har gitt stor utgang av vegetasjon. Noen er også et resultat av lokale miljøforhold. Takene på Kalvøya, Bærum er et godt eksempel på det, der en nå har godt dokumentert negative effekter av skygge og le på bergknappvegetasjonen. I tillegg til de store utfordringene med kvalitet, er det en dynamikk i utvikling av vegetasjonen som kan få konsekvenser på sikt. Matter med de høyvokste Phedimus og Hylotelephium artene gir stort sett godt og tett vegetasjonsdekke, men utkonkurrerer de lave artene og dominerer fullstendig på flere av takene. Det ser også ut til å være en utfordring å få til gode løsninger basert på lave stedegne arter. Arbeidet med å finne bedre løsninger basert på stedegne arter bør intensiveres. For å kunne dra nytte av disse takene i flere år framover, er det behov for tekniske justeringer og oppfølging på flere av takene som reparasjon av skader, gjødsling og luking av ugras. Disse justeringene bør skje i 2017.
Forfattere
Sigrun AuneSammendrag
Rapporten presenterer naturtypekartlegging og verdisetting av naturtyper på gården Torshaugen i Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Beskrivelsen er basert på feltarbeid i juli 2016. Tre lokaliteter med artsrik slåttemarksvegetasjon er kartlagt og beskrevet. Slåttemarkene er i god hevd og er vurdert som viktige, verdi B
Forfattere
Sigrun AuneSammendrag
Denne rapporten beskriver kartlegging og skjøtselsplan for slåttemark på Fjølstadtrøa i Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra brukerne av slåttemarka og Malvik kommune. Det er registrert ei verdifull slåttemark i god hevd på Fjøltadtrøa. Slåttemarka er avhengig av videreføring av tradisjonell skjøtsel med ekstensiv hevd for å kunne opprettholde artssammensetning og vegetasjonstype.
Sammendrag
Denne rapporten beskriver rekartlegging og skjøtselsplan for slåttemark for Vennberg (Gnr 78, bnr. 3), Mostadmarka i Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Sammendrag
Det er i dag økende bruk av kadaverhunder til søk etter døde sauer i tapsutsatte beiteområder. Målet med dette prosjektet var å dokumentere hvor effektivt kadaversøk med hund er, sett i forhold til kadaversøk uten hund. Godkjente kadaverhundekvipasjer ble testet mot tilsvarende søk uten hund over en avgrenset periode i to forsøksopplegg: 1) i 0,5 km2 store felt med utlagte kadaver (eksperimentelle felt) og 2) i 4 km2 store delområder av tapsutsatte beiter (reelle felt). Totalt 16 hundeekvipasjer og 16 søkspersoner uten hund deltok i studien. I de eksperimentelle feltene fant kadaverhundekvipasjene signifikant flere av kadavrene som var lagt ut enn feltpersonell uten hund (23,8 % mot 2,5 %). Hundene fant like ofte kadavre som var antatt å være vanskeligst å finne (ferske og gjemte), som de som var antatt å være enklest å søke etter (gamle og åpne). I de reelle feltene var tallverdiene for antall kadaver funnet, antall ferske kadaver, antall gamle kadaver og antall kadaverfunn som lå åpent til nesten dobbelt så store ved bruk av hund sammenliknet med uten. Videre var effektiviten i søkene målt i antall kilometer per kadaverfunn og minutter per kadaverfunn godt over tre ganger så stor for kadaverhundekvipasjene. Søkspersonell uten hund fant ikke kadaver som lå gjemt, verken i eksperimentelle eller reelle felt, samme hvor systematisk søket var. På dette punktet var hundene helt overlegne. Totalt sett ble det funnet få, dagferske kadaver i de reelle feltene og dokumentasjonsgraden var lav. Forsøkets avgrensninger i tid og rom vanskeliggjorde dette. Resultater fra de eksperimetelle feltene viser imidlertid at kadaverhundekvipasjene ikke fant mer enn hvert fjerde av de utlagte kadavrene. Det kan derfor være grunn for Norske Kadaverhunder til å se nærmere på sitt eget kursopplegg og godkjenningsordning. Prosjektet har styrket vår mening om at kaversøkende hunder har sin største effekt når de benyttes i forbindelse med, eller ved mistanke om, en akutt skadesituasjon forvold av rovvilt. I slike situasjoner bidrar hundene, gjennom systematisk søk over et begrenset område, til å kartlegge skadeomfanget. Opprettelsen av kommunale/regionale kadaverhundlag og et beredskapsteam bestående av fellingslag med spisskompetente kadaverhundekvipasjer og sporingsekvipasjer, kan være veien å gå.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av inn- og utmarksarealene på øyan Skjærvær i Vega kommune på Nordlandskysten. De siste årene har større og større del av den opprinnelige slåttemarka blitt restaurert. Det ble kartlagt to naturbaselokaliteter, en slåttemark og et rikt strandberg. Skjøtselspnadelen tar utgangspunkt i dagens drift. Anbefalte skjøtselstiltak er slått av slåttemarkslokaliteten med supplerende restaureringsslått i fremdeles mjødurtdominerte partier.
Sammendrag
Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og formålet er å vurdere effekten av endringer i gjødselvareforskriften og andre tiltak på utslipp av lystgass, metan og ammoniakk til luft og nitrogen til vann. Miljødirektoratet har kommet med forslag til endringer innenfor følgende områder: Krav til ulike lagertyper for husdyrgjødsel Krav til lagerkapasitet for husdyrgjødsel Krav til spredetidspunkt for gjødselvare Krav til spredeareal I tillegg er effekten av følgende tiltak utenom gjødselvareforskriften vurdert: Miljøvennlige spredemetoder Innføring av en avgift på mineralgjødsel Strengere krav til regulering av gjødslingsplanlegging Andre alternativer inkluderer: Krav til tett dekke ved lagring av all bløtgjødsel Biogas (vurdert i annen rapport) Rapporten vurderer effekten av tiltakene og de samfunnsøkonomiske kostnadene. Det er i størst mulig omfang forsøkt å kvantifisere effektene basert på dagens kunnskap. I kapittel 6 er tiltakseffekter og kostnader oppsummeret for hvert tiltak. Under er tiltakene vurdert samlet. Oppsummert er det mest effektive tiltaket som fører til reduserte utslipp av ammoniakk stripespredning av husdyrgjødsel. Dette tiltaket har god kostnadseffektivitet og forholdsvis stor grad av sikkerhet for effekt. Dessuten vil tak over lager for bløtgjødsel gi reduserte utslipp av ammoniakk, men kostnadene ved dette tiltaket er forholdsvis store. Det er mest effektivt med tak over lager for svinegjødsel. Tiltak som fører til reduksjon i utslipp av lystgass er først og fremst bedre utnyttelse av husdyrgjødsel gjennom forbedret gjødslingsplanlegging. Effekten av tiltaket skyldes redusert bruk av nitrogen i mineralgjødsel. Kostnader ved gjennomføring av dette tiltaket består av økt rådgiving og evt. kontroll. Avgift på nitrogen vil kunne gi reduserte utslipp av lystgass, men bør kombineres med økt rådgiving for å få best mulig effekt. Krav til spredetidspunkt vil også, sammen med økt lagerkapasitet, gi en bedre utnyttelse av husdyrgjødsel i planteproduksjonen og dermed reduserte lystgassutslipp, men dette krever forholdsvis store investeringer. Metanutslipp kan ifølge danske faktorer bli redusert med 15 % ved å etablere tett dekke på lager for bløtgjødsel. Dette er avhengig av et naturlig flytedekke eller flytedekke av halm. Effekten er meget usikker og det kan på samme tid føre til økte utslipp av lystgass. Utslipp av nitrogen til vann vil bli redusert ved forbedret gjødslingsplanlegging sammen med strengere krav til spredetidspunkt som igjen henger sammen med økt lagerkapasitet. Det siste krever store investeringer. For mer detaljert sammendrag og konklusjon se kapittel 6 side 51.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse viktige naturtyper på Bliksvær i Bodø kommune samt en beskrivelse av det nyopprettede beiteområdet sør på øya. Skjøtselsplandelen tar utgangspunkt i nåværende drift. Anbefalte skjøtsels- og restaureringstiltak er beite med sau, fortrinnsvis på sommerhalvåret, sviing av kystlynghei, ferning av einer og rydding og tynning av bjørkekrattskog.