NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
En norsk tilpasning til en eventuell frihandelsavtale mellom EU og USA, TTIP, vil blant annet innebære bedre markedsadgang for jordbruksvarer gjennom redusert importvern. I denne studien brukes modellen Jordmod for å analysere effektene av et sterkt redusert importvern for norsk jordbruk og matindustri. Analysen bygger på flere simuleringer med ulik grad av tollreduksjon. Toll er fjernet for alle varer som ikke er definert som sensitive. Det er forutsatt at 1-3 prosent av alle tollinjer kan unntas fjerning av tollsatser og at tollreduksjonen for disse varer varierer mellom 0 og 66 prosent. Norge har over 1 300 tollinjer på jordbruksområdet og det utgjør om lag 20 prosent av Norges tollinjer. Meieriprodukter og kjøttvarer er prioritert som sensitive produkter. Modellresultatene er sammenlignet med en referansebane som innebærer en videreføring av viktige trender i norsk jordbruk. I referansebanen er det ikke tatt høyde for en avslutning av de pågående forhandlingene om protokoll 3 i EØS-avtalen. Resultatene tyder på at norsk jordbruk vil stå overfor betydelige utfordringer om importvernet fjernes helt og uten at inntektsborfallet kompenseres. I så fall vil jordbruk, men unntak av noe melkeproduksjon, være ulønnsom i store deler av Norge. Dersom de økonomiske virkemidlene endres med tanke på å opprettolde mest mulig norsk matproduksjon, vil 60 prosent av matproduksjonen kunne opprettholdes uten å øke budsjetstøtten sammenlignet med referansebanen. Budsjettstøtten må økes med opptil 60 prosent om matproduksjonen skal opprettholdes på samme nivå som i referansebanen. En viktig forutsetning for dette resultatet er at en norsk tilknytning til TTIP gir tilstrekkelig handlingsrom for å ta disse virkemidlene i bruk. Velferdseffekten for hele samfunnet eksklusive fellesgoder av denne politikkendringen vil være positiv. Velferdseffekten regnet per daa redusert jordbruksareal vil være høyere enn gjennomsnittlig støtte per daa jordbruksareal i referansebanen. Importvern er et viktig element i den norske modellen for jordbruk. En fjerning av importvernet kan derfor ha følger for både markedsregulering og jordbruksforhandlingene. Rapporten inneholder også et vedlegg om utfordringer knyttet til RÅK-produkter skrevet av Ivar Pettersen.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Ringsaker kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni/juli 2016. Dette er en oppfølging av tilsvarende takst utført i 2015, med formål å kunne si noe om beiteproduksjon og beitepress på de enkelte jaktvald. NIBIO understreker at slike tall må brukes med forsiktighet på valdnivå, både fordi antall takstflater er få per vald og fordi det er ukjent i hvor stor grad elgens områdebruk følger valdgrenser. Tilbudet av buskbeite (lauv og furu) er lavt i alle vald sammenliknet med Østlandet for øvrig (listet fra størst til minst skuddproduksjon: Veldre, Furnes, Brøttum, RJFO, Nes), mens dekningen av beiteplanter i feltsjiktet følger Østlandet. Beitepresset (andel vinterbeita skudd) er også høyt i alle vald (listet fra størst til minst beitepress: RJFO, Veldre, Nes, Brøttum, Furnes), og trolig over de fleste planteartenes tålegrense.
Forfattere
Paul Eric Aspholm Alexander Kopatz Tom Sotkajærvi Siv Aarnes Julia Schregel Camilla Tobiassen Ida Marie Bardalen Fløystad Arnstein Solem Terje Ryeng Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Med bruk av 12 hårfeller ble det identifisert to ulike bjørn i kalvingslandet til reinbeitedistrikt 5A/5C i perioden fra 21. april til slutten av juni 2016. Data fra e- bjeller (Findmysheep), som ble båret av 100 simler, indikerte hvordan reinen brukte området i denne perioden. Ingen av de to bjørnene er kjent fra dette området før, og ingen av bjørnene som var kjent fra området i 2013, 2014 eller 2015 ble påvist i år.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2015 vegetasjonskartlegging i Kvikne vestfjell i Tynset kommune. Samla areal var 137 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud fikk Ellen Svalheim, NIBIO, i 2016 i oppdrag å revidere skjøtselsplanen for den 31 daa store slåttemarka på Ryghsetra i Nedre Eiker kommune. Slåtteenga har verdi A- svært viktig. Det var i 2016 fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeid. Revideringsprosessen har bestått i å sammenstille kartleggingsdata fra enga og erfaringer fra skjøtselen. Samt å oppsummere slåttekursarbeidet til Naturvernforbundet i Buskerud da siste slåttekurs vil holdes i 2018. Videre har det vært viktig å ivareta de nye eiernes ønsker og behov om framtidig drift av den verdifulle enga.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Søre Brøsterud i Nore- og Uvdal kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset to verdifulle slåttemarks-lokaliteter, begge med verdi B, og det ble i samarbeid med grunneiere utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene høsten 2016.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Haganejordet på Jomfrulandi Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, med verdi B-viktig, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i september 2016.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Kulturmark er en trua naturtype jf. Norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen i Kuhavna på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Biofokus har tidligere avgrensa to verdifulle naturtyper innen skjøtselsplanområdet i Kuhavna, begge med verdi B-viktig. Denne verdien er fastholdt etter re-registrering i 2016, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i oktober 2016.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Nordjordet på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, med verdi A-svært viktig, og det ble i samarbeid med grunneiere utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i september 2016.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag