NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2005-2014. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) i 2014 var høyere på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde en betydelig høyere jordbruksinntekt enn andre bygder. Korndyrking i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2014. Rapporten viser positiv nettoinvestering på Østlandet i 2014, særlig i flatbygdene, hvor også gjelden økte mest.
Redaktører
Ingrid TengeSammendrag
Dette er en evaluering av Areal- og kulturlandskapstilskuddet hvor en også går igjennom ord- ningene i EU og Sveits. Rapporten beskriver indikatorer på måloppnåelse. Den lister også opp alternative innretninger som kan vurderes.
Sammendrag
This report presents soil statistics for agricultural land in the county of Troms. Soil data from the soil survey form the basis of the statistics. The survey was conducted according to standard procedures. The mapping is done as a sample survey on 0.9 km2 plots, in a predefined 9x9 km2 grid system. Hence, the statistics is an estimate. The area distribution of a number of topics is presented. This report estimates that 41 % of the cultivated land in Troms has a very good soil quality, and 45 % has a good soil quality. 62 % of the cultivated land is estimated to have a good ability to avoid water saturation, a big advantage in future wetter climate conditions. In general, the cultivated land is well suited for agriculture. The most limiting factors on the cultivated land are a high content of organic matter and a high content of coarse material.
Sammendrag
This report presents soil statistics for agricultural land in the county of Nordland. Soil data from the soil survey form the basis of the statistics. The survey was conducted according to standard procedures. The mapping is done as a sample survey on 0.9 km2 plots, in a predefined 9x9 km2 grid system. Hence, the statistics for Nordland is an estimate. The area distribution of a number of topics is presented (both in decares and percentage). This report estimates that 30 % of the cultivated land in Nordland has a very good soil quality and 57 % of the cultivated land has a good soil quality. The most limiting factor on the cultivated land is a high content of organic matter.
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Føregangsfylket for økologisk frukt og bær (FFFB) gav NIBIO ved Gunnhild Jaastad i oppdrag å vidareføre og ferdigstille arbeid som Jaastad hadde hatt ansvar for i perioden som tilsett i FFFB. Oppdraget var å 1) initiere FoU prosjekt knytt til utfordringar i økologisk frukt- og bærdyrking, 2) arbeide for betra plantevern i økologisk frukt- og bærdyrking, 3) informasjon og formidling om økologisk frukt og bær i media og fagforum og 4) strategisk arbeid i FFFB for å nå nasjonale mål. Det er i perioden etablert forumet ForskSmart som skal vere eit forum for å initiere og støtte prosjekt knytt til fruktproduksjon. Jaastad var ein av dei som var med i etableringa av forumet. Økologiske problemstillingar vert viktige arbeidsområde. Jaastad har i oppdragsperioden vore med i utforming og kome med innspel til fleire FoU prosjekt med tema som er viktige for økologisk produksjon. Det vert avklara om desse får finansiering i innan februar 2017. I oppdragsperioden er det arbeidd med innhenting av informasjon om ulike aktuelle plantevernmiddel for økologisk produksjon. Det er arrangert møte med aktuelle aktørar i godkjenningsprosessen, og i ettertid er det etablert i gruppe som skal arbeide med oppfylging. Jaastad har publisert nettartiklar, skrive pressemeldingar, lagt ut nyhende på FFFB si Facebookside og halde føredrag om økologisk frukt. Det er såleis formidla informasjon om økologisk frukt og bær i oppdragsperioden. 2017 er siste år for FFFB og det å leggje ein god strategi for å oppnå dei målsetjingar som er sett har vore viktig. Jaastad har bistått prosjektleiar Frøydis Lindén i dette arbeidet.
Sammendrag
Effect of tractor traffic on ley yield and soil physical properties
Sammendrag
Avrenning fra vei og gater er den største kilden til forurensning av byvassdragene i Oslo og de bynære delene av Oslofjorden. Arealknapphet, store kostnader og krevende planlegging legger begrensninger på hvilke rensetiltak som kan iverksettes for å redusere forurensningen. Intensivert drift av veisystemet, som hyppigere tømming av sandfang og økt frekvens av gaterengjøring, kan iverksettes straks, og med forutsigbare kostnader. Hovedmålet for dette prosjektet har vært å øke kunnskapen om hvordan trafikkskapt forurensning tilført resipient kan reduseres ved intensivert veivedlikehold. Det ble valgt to forsøkstrekninger, Fossumveien (FOS) og Grorudveien (GRO). Undersøkelsene ble startet i våren 2015 og avsluttet i oktober 2016. Målingene i 2015 tjente som referanseverdier og for å bli kjent med normalt avrenningsforløp og veivedlikehold for teststrekningene. I 2016 ble det iverksatt intensivert vedlikehold i form av hyppigere tømming av sandfang og gaterengjøring, med alternering av tiltaksgjennomføring på teststrekningene. Viktige delmål i prosjektet har vært å etablere forurensningsbudsjett for teststrekningene og å karakterisere sandfang- og feiemasser med hensyn til avfallsforskriften og helsebaserte tiltaksklasser. Undersøkelsene har omfattet automatisk måling av vannkvalitet ved utløpet av Fossumveien og Grorudveien, uttak av vannprøver med analyse av totalverdier og løst fraksjon, kvantifisering, analyse og karakterisering av feiemasser og sandfangmasser. Vurderingene og forurensningsbudsjettet bygger på kalkulasjoner av nevnte inngangsparametere....
Rapport – Resultatkontroll skogbruk/miljø, rapport 2015
Aksel Granhus, Rune Eriksen, Jan-Erik Nilsen
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2015, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatkontrollen for foryngelse i 2015 er basert på 1 037 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var på 59,7 prosent, en økning fra 56,4 prosent i 2014. Andelen som var tilrettelagt for naturlig foryngelse var tilsvarende mindre og omfattet i 2015 21,7 prosent av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,7 prosent av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,4 prosent. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 10,5 prosent av det kontrollerte foryngelsesarealet. Dette er om lag samme omfang som i 2014 (11,2 prosent). Andelen som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt mindre etter at en i 2010 endret kontrollopplegget noe ved å øke antallet år fra hogst til kontroll fra to til tre år, og har deretter ligget ganske stabilt på 10-12 prosent av det totale foryngelsesarealet. Resultatene viser at det var behov for oppfølgingstiltak i en eller annen form på om lag halvparten av det totale foryngelsesarealet fra hogståret 2012, som er estimert til 440 384 dekar. De senere årene har andelen av hogstarealet hvor det foreligger miljøregistrering før hogst økt vesentlig, fra 73,7 prosent i 2010 til 92,7 prosent i 2015. Det er foretatt kontroll av 523 veganlegg i 2015, hvorav 520 anlegg ble godkjent samme år. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også hovedbildet i 2015. Det er godkjent og avsluttet 9 takstprosjekter som omfatter ca. 1,7 millioner dekar takstareal i 2015. Dette er betydelig lavere enn i 2014, men på nivå med 2013. Gjennomsnittskostnaden for skogbruksplanlegging var 9,2 kroner per dekar. Alle godkjente takstprosjekter er av fylkesmennene rapportert til å være i samsvar med forskriftens krav.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten beskriver skjøtselsplan for Gusthaugen, Stod i Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Bruker har planer om å utvikle et visningsområde for skjøtsel av slåttemark på Gusthaugen. I den forbindelse er det også blitt utarbeidet forslag til tekst og bilder til informasjonstavler som bruker ønsker å sette opp i området.
Sammendrag
Grønne tak demper og fordrøyer avrenning etter nedbør og er etablert som et tiltak for lokal overvannsdisponering. I prosjektet Fremtidens Byer, ble det i 2014 etablert forsøkstak med utprøving av ulike tekniske løsninger og vegetasjon i flere norske byer. I denne rapporten følger vi opp utviklingen på disse takene med analyser og vurderinger av vegetasjonen 3 vekstsesonger etter oppstart. Undersøkelsene viser at det er stor forskjell i kvalitet på vegetasjonen på de ulike takene. Noen få har høy og akseptabel kvalitet, men mange har middels til lav og ikke akseptabel kvalitet. Det er et stort problem at en ikke klarer å opprettholde kvaliteten på takene over tid. Noen av problemene skriver seg fra oppstartsfasen, mens andre er resultat av episoder med krevende værforhold som har gitt stor utgang av vegetasjon. Noen er også et resultat av lokale miljøforhold. Takene på Kalvøya, Bærum er et godt eksempel på det, der en nå har godt dokumentert negative effekter av skygge og le på bergknappvegetasjonen. I tillegg til de store utfordringene med kvalitet, er det en dynamikk i utvikling av vegetasjonen som kan få konsekvenser på sikt. Matter med de høyvokste Phedimus og Hylotelephium artene gir stort sett godt og tett vegetasjonsdekke, men utkonkurrerer de lave artene og dominerer fullstendig på flere av takene. Det ser også ut til å være en utfordring å få til gode løsninger basert på lave stedegne arter. Arbeidet med å finne bedre løsninger basert på stedegne arter bør intensiveres. For å kunne dra nytte av disse takene i flere år framover, er det behov for tekniske justeringer og oppfølging på flere av takene som reparasjon av skader, gjødsling og luking av ugras. Disse justeringene bør skje i 2017.