NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
Bærekraftig jordbruk er et av målene i norsk landbrukspolitikk. Ved siden av sosiale og økonomiske hensyn skal naturressurser og miljø ivaretas. Kompleksiteten av miljøutfordringer gjør det vanskelig å identifisere felles løsninger som passer for alle typer gårdsdrift og overalt i landet. Derfor kan det bli opp til hver enkelt bonde å finne de mest bærekraftige løsningene på gårdsnivå. Da blir kunnskap om utfordringene og mulige tiltak avgjørende for å lykkes. Vi presenterer her utvalgte tiltak for økt miljømessig bærekraft som kan vurderes opp mot lokale behov og betingelser.
Populærvitenskapelig – Hvordan måle bærekraft i jordbruket?
Gesine Jimenez-Martinez, Sebastian Eiter
Sammendrag
Jordbruksnæringen står overfor store utfordringer både i Norge og internasjonalt: Den viktigste oppgaven er å produsere mat i samsvar med lov- og regelverk om dyrevelferd, klima- og miljøvern. Samtidig stilles det krav til økonomi og til arbeidsmiljø for alle som arbeider på gården. Hvert gårdsbruk må finne løsninger på bærekraftig drift, økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi presenterer to verktøy som kan hjelpe til å ta gode valg.
Forfattere
Eivind UlebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO, avdeling kulturlandskap og biomangfold og Norsk Landbruksrådgiving er nå i gang med et prosjekt som skal teste ut forskjellige metoder mot tett mosedekke i artsrik kulturmarkseng. Prosjektet er 3-årig, og har mottatt støtte fra Landbruksdirektoratet, gjennom Klima og miljøprogrammet.
Forfattere
Linda Aune-LundbergSammendrag
Per 1. januar 2016 bodde 81 % av Norges befolkning i et tettsted, og mange av tettstedene vokser. Veksten er størst i de største byene, som Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Drammen. Denne veksten går på bekostning av ulike arealtyper, deriblant jordbruksareal, og det er ikke noe som tyder på at denne utviklingen vil snu. Analysene som presenteres her viser at en betydelig andel av jordbruksarealene i Norge ligger helt i nærheten av tettstedene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Linda Aune-LundbergSammendrag
81 prosent av Norges befolkning, det vil si omlag 4 230 000 mennesker, bor i en av landets 990 tettsteder. Gjennomsnittlig er 80 prosent av tettstedenes areal brukt til bebyggelse. Inneklemt mellom bebyggelse og infrastruktur finnes imidlertid også om lag 98 km2, eller 98 000 dekar, jordbruksareal.
Sammendrag
Intensivt jordbruk eller brakklegging av jordbruksareal blir ofte omtalt som de viktigste årsakene til nedgangen i kulturlandskapsarter av fugl i Europa. Dette er arter der mer enn halvparten av hekkebestanden finnes i jordbrukslandskapet. I denne studien viser vi en positiv sammenheng mellom både artsrikdom og tetthet av fuglearter knyttet til kulturlandskapet og mengde jordbruksareal i landskapet. Variasjon er derimot viktig. Vi fant nemlig også at det er uheldig med store sammenhengende jordbruksarealer. Variasjon i arealbruk og innslag av naturlig vegetasjon i landskapet er viktig for kulturlandskapsfugler og for andre arter, slik at landskapet ikke blir for ensartet. Dette gir høyest mulig artsmangfold av fugler.
Sammendrag
Tradisjonelt var bruken av arealene omkring gårdene og i utmarka svært variert og strakk seg over store områder. Siden vinterfôret var den begrensende faktoren i forhold til hvor mange dyr man kunne livberge, ble fôret henta fra fjerne og nære slåttearealer. Disse arealene ble vanligvis også beita både vår og høst. Til sammenligning med den tradisjonelle bruken, blir mange slåttemarker i dag skjøtta på en sterkt forenkla måte. De slåtteengene vi har igjen er dessuten ofte små og ligger spredt i landskapet. Så spørsmålet blir hvordan vi best kan ta vare på de små flekkene vi har igjen med slåttemark for framtida?
Sammendrag
Slåttonna var en svært arbeidskrevende periode og kunne ta lang tid, gjerne 4-6 uker på arealene nær gården. Det var vanlig å gjøre unna slåtten på innmarka først, før man fortsatte å slå i utmarka og oppover i fjellet. Enkelte steder foregikk likevel slåtten på stø- lene først, fordi vårbeitinga medførte senere slått av innmarka. Utmarksslåtten eller markaslåtten kunne vare helt til frosten kom eller gjerne enda lengre. Med overgangen til kunsteng og kunstgjødsel ble avlingene på innmarka større, og seter- og utmarkslåtten etter hvert gjort overflødig.