Hopp til hovedinnholdet

NIBIO POP

NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten. 

Til dokument

Sammendrag

Lyngsviing er ei viktig skjøtselsform for å legge til rette for gode beiteforhold i kystlyngheia. Kunnskap om kva slags artar som veks fram etter sviing og kor fort desse artane kjem tilbake, er viktig for å få god bruk av beita og eit godt husdyrhald over tid. Undersøkingar frå norske kystlyngheier syner at vegetasjonen kjem raskare tilbake etter lyngsviing i sør enn i nord. Det bør derfor sviast hyppigare i sør enn i nord.

Sammendrag

Tre år med resultater fra Kjelle ruteforsøk viser store forskjeller i tap av jord og nærings¬stoffer mellom år. I årene med mest nedbør og de største tapene av jord- og næringsstoffer, ble de laveste gjennomsnittlige tapene målt fra ruter med vårpløying. I året med minst avrenning var forskjellene i tap mellom jordarbeidingssystemene små. Fra vår- eller høst¬pløyde ruter utgjorde jord og næringsstofftapene via drensgrøftene 72-86 %, mens 39-66 % av tapene gikk via drensgrøftene fra høstkornruter.

Til dokument

Sammendrag

Jorda i Nord-Fron har kommet på kartet, nærmere bestemt, på jordsmonnkartet til NIBIO. Jordsmonnkartene er et hjelpemiddel til å oppfylle jordlovas målsetning om en samfunnsgagnlig forvaltning av jordsmonnet. Det betyr at «ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov».

Til dokument

Sammendrag

Seterhusene er våre siste håndfaste vitner om levemåten på setra og er kulturminner av stor verdi. Den tradisjonelle seterdrifta er sterkt redusert og setrene brukes nå mest til rekreasjon. Bruksendringen har hatt stor innvirkning på landskap og bygningsmiljøer.

Til dokument

Sammendrag

Jord er en ikke-fornybar ressurs. I motsetning til olje blir den likevel ikke brukt opp, så sant vi forvalter den på en bærekraftig måte. Jordsmonndata gir informasjon om jordressursene som hjelper forvaltning, rådgivning og næring til å ivareta det dyrebare jordsmonnet for kommende generasjoner.

Til dokument

Sammendrag

Næringslivet i Stavanger handler om mer enn oljeboring og oljefunn. Kommunen har over 14.000 dekar dyrka jord og en aktiv landbruksnæring. I 2016 ble det boret hundrevis av hull på jordene i kommunen. Jordsmonnets viktigste egenskaper ble beskrevet og kartfestet. På de neste sidene kan du lese mer om de viktigste jordborfunnene fra Stavanger.

Sammendrag

HVORDAN EFFEKTIVT MÅLE FUKTIGHET I SKOGSFLIS? Når du holder hånden din mot brennende ild, føler du varmen, men hva skjer? Brannen gir ut lys og stråling. Mye av dette er nær infrarød (NIR) stråling...

Sammendrag

KORT OM KLIMAFRAMSKRIVNINGER I NORGE. Klimaet i Norge er i endring og klimaframskrivinger fram mot 2100 viser økende middeltemperatur og nedbør stort sett over hele Norge. Temperaturøkningen er forventet størst nord i landet og større om vinteren enn om sommeren. Årsnedbøren vil også øke mest i nord. I tillegg vil variasjonen i både temperatur og nedbør øke framover, og dette gir økt risiko for ekstremvær. Nedbørsendringen mellom årstider varierer mye mellom de ulike klimaframskrivningene...

Til dokument

Sammendrag

Høye fjell og dype daler preger landskapet i Nord-Fron. Dette kontrastfylte landskapet har formet jordsmonnet. Det er store forskjeller mellom jorda på elveslettene og oppe i seterområdene. Dette faktaarket tar deg med på sightseeing med jord som hovedtema.