NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
Hvor raskt plantevernmiddelet brytes ned i jord og vann, hvor hardt det bindes til jord og hvor raskt det kan transporteres til grunnvann og overflatevann er noen av spørsmålene som må besvares når risikoen for spredning av et plantevernmiddel i miljøet vurderes. Hva vet vi egentlig om plantevernmidlers skjebne i miljøet i Norge?
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Forskere i det europeiske COST-nettverket «Urban Agriculture Europe» har utviklet et felles begrepsapparat som grunnlag for politikkutforming. Urbant landbruk er definert i henhold til seks dimensjoner, og delt inn i de to hovedtypene urban gårdsdrift som næring, og urban hagedyrking med liten eller ingen økonomisk betydning. Mangfoldet som 14 undertyper av urbant landbruk representerer, gjør det til en arena for mange politikkfelt. For å kunne nytte det urbane landbrukets potensiale for økonomiske, sosiale, miljø- og helsemessige gevinster fullt ut, bør politikkfeltene fordele hovedansvaret for ulike typer urbant landbruk seg imellom.
Sammendrag
NIBIO har gjennomført et pilotprosjekt med restaurering av tidligere dyrket myr på Smøla. Høytstående grunnvann og re-etablering av opprinnelig myrvegetasjon er de viktigste faktorene for å øke karbonlagringen og reduserer klimagassutslippene.
Sammendrag
De siste ti årene er det i Norge, som i mange andre land, observert store skader på trær og andre planter både i grøntanlegg og naturområder etter angrep av planteskadegjørere innen slekten Phytophthora. Spredningen og sjukdomsomfanget viser med all tydelighet at arter av Phytophthora har et stort skadepotensiale og må tas på største alvor.
Forfattere
Jostein VasseljenSammendrag
Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 – 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har investert i melkerobot, har hatt en svakere økonomisk utvikling fra 2013 til 2014, målt etter vederlag per årsverk, enn bruk med andre melkesystem.
Forfattere
Inga GreipslandSammendrag
Norway has adopted the Water Framework directive and intends to achieve good ecological status in all water bodies by 2021. The environmental condition of Norwegian rivers and lakes are good compared to those in most other countries in Europe. A preliminary survey of the status of all Norwegian water bodies shows that around 50 % probably will meet the EU objectives/requirements for the freshwater environment, while around a quarter are at risk with regards to the requirements (Snellingen Bye et al., 2010). For the remaining water bodies, data are not available or their status is uncertain. Agriculture has been identified as the third most important factor influencing the status of Norwegian fresh water bodies.
Forfattere
Inga GreipslandSammendrag
Climate scenarios for Norway predict an increase in temperature, a longer growing season and more precipitation in most parts of the country (Hanssen- Bauer et al., 2015). More precipitation will likely have a negative effect on water quality because of the increased fluxes of nutrients like phosphorus (P) and nitrogen (N) into rivers and lakes. (Deelstra et al, 2011). Higher water temperatures are favorable to cyanobacteria, which could grow faster and create toxic waters. Even today, Norway experiences large problems related to heavy precipitation; for instance flooding, erosion, nutrient loss and damage to infrastructure. If precipitation continues to increase, the need for more or more effective mitigation measures in agriculture would become necessary.
Sammendrag
Vi har sammenlignet størrelsen på jordstykker basert på to ulike kartdata, det vil si basert på kartlegging av arealet på to forskjellige måter: Jordstykkestørrelse basert på arealressurskartet AR5 og jordstykkestørrelse basert på kartlegging som i landskapsovervåkingen (3Q). Sammenligningen er gjort for to svært ulike jordbruksområder.
Sammendrag
Jordkartleggere fra NIBIO har kartlagt dyrka mark og dyrkbar jord i Vestvågøy. Nå foreligger resultatene. Denne publikasjonen beskriver de viktigste egenskapene ved jorda i kommunen. Jordsmonndata er til stor hjelp når landbruksnæringen og o entlig forvalt- ning skal ta beslutninger innen agronomi, areal- og miljøplanlegging.
Forfattere
Hege UlfengSammendrag
Møre og Romsdal er et fylke med store variasjoner i landskap og klima. Den store variasjonen gjenspeiles også i landbruket og jordsmonnet. Fylket har mye god jord og produserer en vesentlig andel av melk og kjøtt som bidrar til Norges matvaresikkerhet.