NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
Det første års resultater fra ruteforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen viser at tapene av fosfor fra vårkornruter med høstpløying var tre ganger så store som med vårpløying. Fra ruter med høstkorn som ble høstpløyd før såing var de tilsvarende tapene mindre enn for høstpløying til vårkorn, men større enn for de vårpløyde rutene.
Sammendrag
Vekstskifte og forgrøde har betydning for kornets avling og kvalitet. Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende år.
Sammendrag
På grunn av globale klimaendringer er det forventet at nedbøren i Norge vil øke i mengde og intensitet i fremtiden. De forskjellige aspektene ved nedbør, slik som mengde, intensitet, tidspunkt og varighet, kan ha stor betydning for jordbruket. Mye regn i ulike perioder av året kan være problematisk for kjøreforhold, jordarbeiding og soppangrep, mens mye regn konsentrert på få dager kan være problematisk for jordtap og vannkvalitet. Lange tidsserier med overvåkingsdata i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) kan gi innsikt i hvordan endringene i nedbør kan påvirke jordbruket og vannkvaliteten i viktige jordbruksområder i Norge. I dette faktaarket presenteres noen analyser av de lange tidsseriene med nedbørdata fra et utvalg av de nedbørfeltene som overvåkes i JOVA.
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Økt matproduksjon basert på norske ressurser er en kjent målsetting i norsk landbrukspolitikk, men er vi i stand til å innfri målet? Med det som bakgrunn tok Gjemnes Bondelag og Gjemnes og Tingvoll Bonde- og Småbrukarlag initiativ til å utarbeide en næringsstrategi for økt matproduksjon i Gjemnes. Ved å ta målet (1 % årlig økning i matproduksjonen neste 20 år) ned på kommunenivå er det lettere å se flaskehalser og muligheter.
Sammendrag
Globale klimaendringer vil ifølge nasjonale nedskalerte klimascenarioer føre til at årsmiddeltemperaturen i Norge kan stige med 2,7 °C fra perioden 1971-2000 til perioden 2071-2100, mest i vintermånedene og minst om sommeren (Hanssen- Bauer m.fl., 2015). Det er estimert at vekstsesongen kan bli 1-2 måneder lenger de fleste steder ved et middels utslippsscenario.
Sammendrag
Myr er ein viktig naturtype med eit særeige artsmangfald. Myrene er viktige for omregulering, og dei utgjer eit stort karbonlager. I Noreg er myrarealet 28 300 km2 og utgjer 9 % av landarealet. Dette viser tal frå prosjektet «Arealrekneskap for ut- mark» som no er presentert for heile landet. I tillegg til myr kjem 9 400 km2 anna forsumpa areal i form av sumpskog, som er 3 % av landarealet. Samla forsumpa areal utgjer da 12 %.
Forfattere
Eva Skarbøvik Marit Ness Kjeve Johan Kollerud O.P Skallebakke Inger Staubo Jannes Stolte Lillian ØygardenSammendrag
Tap av jord som følge av flom og ras er en problemstilling som kan bli stadig mer aktuell i Norge hvis klimascenarier med hyppigere og mer intens nedbør slår til. Flomskader i Norge regnes ofte i form av tap av fast eiendom og infrastruktur, men med et politisk mål om å øke matproduksjonen med 20 % i de neste 15-20 årene blir bevaring av matjord stadig viktigere. I tillegg er tiltak mot tap av næringsrik jord i mange vassdrag vesentlig for å oppnå miljømålene knyttet til vannforskriften. I et seminar 8. oktober 2015 satte Norsk Jordforening og Norsk Vannforening i samarbeid fokus på disse problemstillingene. I dette faktaarket oppsummeres foredrag og diskusjon fra seminaret.
Sammendrag
Den dyrka jorda i Oppdal kommune ble jordsmonnkartlagt i perioden 2003-2005. Denne rapporten gir en oversikt over viktige egenskaper ved jorda i kommunen.
Sammendrag
Som en del av det grønne skiftet har økt uttak av biomasse fra skogene våre fått mye oppmerksomhet. Målet er blant annet å øke produksjonen av bioenergi. Økt uttak kan påvirke hvordan skogene oppleves og hvor tiltrekkende de er for rekreasjon, noe som igjen kan ha betydning i et folkehelseperspektiv.
Sammendrag
Arealressurskartet AR5 viser at det er nær 8.8 millioner dekar fulldyrka areal i Norge. Her har vi sett på hvordan disse arealene er spredd utover i landet, og hvordan konsentrasjonen av det fulldyrka arealet varierer mellom fylker. Dette er gjort ved å se på jordbruksareal innen 5 x 5 km ruter. Kartet illustrerer at fulldyrka jordbruksareal er svært ulikt fordelt, med de største konsentrasjonene ofte nær befolkningssentra.