NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
WebGIS avløp er et fagsystem for private avløpsløsninger i kommunene. Applikasjonen beregner utslipp til resipient og effekter av planlagte tiltak. I tillegg kan WebGIS avløp også brukes til administrativ oppfølging, tilsyn, pålegg og rapportering.
Sammendrag
I 2020 ble det analysert 1107 prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer fra konvensjonell produksjon og 167 prøver av økologiske matvarer i overvåkingsprogrammet «Rester av plantevernmidler i næringsmidler» som NIBIO utfører på oppdrag av og i samarbeid med Mattilsynet. Prøveuttaket omfattet 106 ulike vareslag fra 62 forskjellige land. Av de 1274 prøvene var 30 % norskproduserte næringsmidler, 35 % var produkter fra EU/EØS-land og 35 % av matvarene var importert fra tredjeland. Resultatene viser at innholdet av rester av plantevernmidler i næringsmidler på det norske markedet er lavt. I mer enn 97 % av prøvene som ble tatt ut i 2020 fra konvensjonell produksjon, er innholdet innenfor de fastsatte grenseverdiene. Det var funn over grenseverdi i to norske prøver, tre prøver fra EU/EØS-land og 22 prøver fra tredjeland.
Forfattere
Thyra Sophie Hofmann Günay Bayramov Thomas Wagner Anneli Karlsson Wendy Fjellstad Sebastian EiterSammendrag
Beetles were surveyed using pitfall traps in a community garden in Andernach, Germany. Two years of data revealed a beetle fauna characteristic of sandy, warm and dry habitats. Sporadic findings include species typical for the Mediterranean.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Ny utdanning møter nye utfordringer
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Beiteskader fra gjess på innmark er et økende problem flere steder i landet. Gjess kan påføre innmarka skader som; redusert avling (grovfôr/såkorn), redusert kvalitet (mye ekskrementer), tråkk-skader (spesielt før høsting) og spredning av frø fra uønskete planter. En rekke metoder for å skremme gjess vekk fra innmark er prøvd ut med blandet resultat. Så langt har skadefelling vist seg som det mest effektive, men denne metoden kan være omstridt. I en hektisk hverdag er det viktig for gårdbrukeren at skremme-metoden er effektiv og at effekten er langvarig. Gjennom et prosjekt finansiert av NIBIO, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet (gjennom Statsforvalteren i Troms og Finnmark) har NIBIO nå undersøkt effekten ved bruk av laser for å skremme grågås (Anser anser) vekk fra innmarka i Troms.
Sammendrag
I perioden 2003–2018 har det kun skjedd mindre endringer i det totale antallet sau og storfe som beiter i norsk utmark. Men når vi ser nærmere på hvor i landet dyrene er, finner vi at det har skjedd store endringer i den geografiske fordelingen av dyr på utmarksbeite. Dette kan blant annet ha mye å si for vegetasjon og dyreliv i utmarka.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Kortnebbgås spesielt, men også hvitkinngås har påført gårdsbruk i Trøndelag, Helgeland og Vesterålen/Lofoten betydelig skade under trekket til og fra Svalbard i en årrekke. Både såkorn og gras spises i betydelige mengder, og gjessene påfører også jordene andre beiteskader (nedtramping av gras, ekskrementer). Gårdsbruk lenger nord, i Troms og Finnmark, har stort sett vært forskånet for beiteskader fra disse artene, siden Vesterålen/Lofoten tradisjonelt har vært siste stoppested før Svalbard. Et prosjekt i regi av NIBIO i 2020, samt interessante observasjoner i 2021 indikerer nå at dette kanskje er i ferd med å endre seg.
Forfattere
Kristine Valle Eli Mari Øverdahl Stephanie Degenhardt Kim Weger Wendy Fjellstad Sebastian EiterSammendrag
Participating in a neighbourhood and community garden has positive social and emotional impacts, as well as the satisfaction derived from growing food. Adults and teenagers participating in gardening activities at Linderud farm in Oslo report positive experiences most commonly related to social networks, growing food, feelings/emotions and aesthetics.
Sammendrag
Eiere av østlandsk rødkolle har erfart at enkelte kalver får nyvler og noen får til og med horn. Det skal ikke forekomme i en kollet rase og derfor har det vært stilt spørsmål ved hvordan slikt kan skje.