Skal utrede fremtidens norske matsystem
Stortinget har bedt regjeringen starte arbeidet med en offentlig utredning som kan legge grunnlaget for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer. I meldingen vil folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk bli satt i sammenheng. Foto: Kathrine Torday Gulden
Fredag 7. februar ble divisjonsdirektør Audun Korsæth ved NIBIO utnevnt som medlem av et offentlig utvalg som skal legge grunnlaget for en stortingsmelding om fremtidens matsystem. Utvalget skal se på hvordan folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk henger sammen.
I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024) om Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, har Stortinget bedt regjeringen starte arbeidet med en offentlig utredning som kan legge grunnlaget for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer. I meldingen vil folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk bli satt i sammenheng.
Fredag 7. februar ble et utvalg bestående av 13 medlemmer utnevnt for å gi en systemtilnærming i arbeidet som skal gjøres. Ifølge mandatet for utvalget er det FNs definisjon av bærekraftige matsystem som skal legges til grunn. Det vil si et system som ivaretar matsikkerhet og sikrer økonomisk, sosialt og miljømessig grunnlag for fremtidige generasjoner.
Tar utgangspunkt i norske forhold
Utvalget skal levere sin utredning i form av en NOU (Norsk offentlig utredning) innen 1. november 2026. Utredningen skal basere seg på det nasjonale matsystemet, der det tas utgangspunkt i norske forhold og forutsetninger.
Samtidig både påvirker og påvirkes det norske matsystemet av det globale, og dette må derfor også redegjøres for. Mange land er koblet sammen gjennom handel, og matproduksjonen i Norge vil på ulike måter påvirke i andre land og omvendt.
Det er derfor nødvendig å vurdere bærekraften i det norske matsystemet med utgangspunkt i både nasjonale og globale forhold.
Skal gi et helhetlig bilde
Audun Korsæth er direktør for Divisjon for matproduksjon og samfunn ved NIBIO, og ett av medlemmene i utvalget. Han tror at hans erfaring fra både Klimautvalget 2050 og Naturrisikoutvalget blir nyttig ballast å ha med seg inn i arbeidet.
– Vi skal se folkehelse, klima, miljø, natur, landbruks-, havbruks-, fiskeri-, og matpolitikk og nærings- og distriktspolitikk og sikkerhetspolitikk i sammenheng, og komme med anbefalinger og tiltak som kan bidra til et mer bærekraftig matsystem, sier han.
– Dette er temaer jeg har vært opptatt av og jobbet med i mange år, spesielt matsystemer og bærekraft. Og etter å ha sittet syv år i Nasjonalt råd for ernæring, har jeg også en viss forståelse av folkehelse selv om det ikke er mitt fagfelt.
Korsæth viser til to nylig ferdigstilte NIBIO-rapporter om bærekraftig jordbruk som særlig relevante for arbeidet.
– Jeg gleder meg til å sette i gang. Ikke minst fordi det er mange flinke folk i utvalget som jeg ser frem til å jobbe med, sier han.
Frokostmøte om bærekraft i norsk jordbruksproduksjon
Tirsdag 11. februar arrangerer NIBIO et frokostseminar på Kulturhuset i Oslo om bærekraft i norsk jordbruksproduksjon. På seminaret skal NIBIO-forsker Anne Kjersti Bakken presentere hvordan det står det til med bærekraften i norsk jordbruk og hvor de største utfordringene ligger.
Deretter blir det panelsamtale med Sigrun Pettersborg fra Norges Bondelag, Audun Korsæth, Kjell Emil Naas fra Forskningsrådet og Liv Elin Torheim fra FHI. Samtalen ledes av Vilde Haarsaker fra NIBIO.
– Vi ønsker å undersøke om det er enighet om hvordan vi skal forstå bærekraftbegrepet når det gjelder matproduksjon, forteller Haarsaker.
– Panelet skal også diskutere hvilke styrker norsk matproduksjon har, og hvilke utfordringer som må løses. Og ikke minst - hva som blir viktig når arbeidet med NOU-en om fremtidens matsystem skal i gang.
Frokostmøtet strømmes via NIBIOs YouTube:
KONTAKTPERSON
Lenker
Nytt ekspertutvalg: Skal se på hvordan vi kan styrke bærekraften i det norske matsystemet Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruketUtvalget
Utvalget skal levere sin utredning i form av en NOU (Norsk offentlig utredning) innen 1. november 2026. Utredningen skal overleveres til Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Utvalget som er utnevnt består av følgende medlemmer:
- Bent Høie (leder) - Statsforvalter i Rogaland
- Lene Frost Andersen - Professor, Institutt for medisinske basalfag, UiO
- Dagmar Hagen - Forskningsdirektør, NINA
- Ruth Haug - Professor, Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, NMBU
- Audun Korsæth - Divisjonsdirektør, Divisjon for matproduksjon og samfunn, NIBIO
- Helle Margrete Meltzer - Tidligere forskningssjef, Folkehelseinstituttet
- Amund Måge - Forskningssjef, Havforskningsinstituttet
- Bente Torstensen - Administrerende direktør, Nofima
- Ivar Pettersen - Selvstendig næringsdrivende
- Ulf Sverdrup - Professor, Handelshøyskolen BI, institutt for rettsvitenskap og styring
- Maria Kvalevåg - AMAP (the Arctic Monitoring and Assessment Programme)
- Yngvild Wasteson - Professor, Veterinærhøgskolen, NMBU
- Ola T. Westengen - Professor, Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric, NMBU
Divisjonsdirektør Audun Korsæth har doktorgrad i jordbruksfag og har jobbet i mange år som forsker innenfor jordbruk og matproduksjon, med fokus på teknologi, og miljøeffekter og bærekraft. I 2016 etablerte han NIBIOs Senter for presisjonsjordbruk på Apelsvoll. I tillegg til flere lederverv i NIBIO i senere tid, har han deltatt i en rekke råd og utvalg både nasjonalt og internasjonalt, og ledet analysearbeid i NIBIO om bærekraft i norsk jordbruksproduksjon.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Rapporten inneholder del 2 av NIBIO sitt svar på et oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet om bærekraft i norsk jordbruk. Ut fra statusgjennomgangen i del 1 og videre analyser, blir premisser, utfordringer og muligheter for styrket bærekraft diskutert. Bærekraft er forstått som jordbrukets evne til å vedvare og levere. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl ved å svekke sitt eget grunnlag. Det må heller ikke ha negative konsekvenser for menneskers livsvilkår og ressurser eller naturmiljøet. Det er videre lagt til grunn og diskutert at det finnes mange målkonflikter som må avveies når ei bærekraftig utvikling skal stakes ut. Målene som gjelder for jordbruket er formulert i landbrukspolitikken, og i tillegg kommer en rekke andre samfunnshensyn og -mål som næringa kan bidra til å nå. Å sette mål og avveie målkonflikter er politikkens oppgave. Ut fra dette blir det argumentert for at vitenskapen har en begrenset rolle når kursen skal stakes ut, og at utviklingspotensial og -retning ikke kan bestemmes med bruk av indikatorsett som beskriver status. Sjøl om bærekraft er noe langt mer enn en statusbeskrivelse, stilles det likevel krav om bærekraftsrapportering for sektoren, verdikjedene og produktene. Hvordan en skal møte dette blir også diskutert. Et større sammendrag finnes på de første sidene av selve rapporten
Abstract
Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.
