Helhetlig tilnærming til landbrukets klimatiltak

Klimgassutslippene må ned, og vi må tilpasse oss et endret klima. Begge deler vil redusere risikoen knyttet til et klima i endring.

Tidligere i år ble det publisert tre delrapporter fra et prosjekt som satte fokus på ulike sider ved klima og jordbruk; utslippsreduksjoner, tilpasning til et endret klima, klimarisiko og matsikkerhet. I den tredje delrapporten så man spesifikt på muligheter for synergier eller fare for mistilpasninger i arbeidet med klimatiltakene. Her kom det klart frem at gode forsetter og forhastede beslutninger kan få fatale og irreversible konsekvenser for norsk matproduksjon og matsikkerhet.

Alt i sammenheng 

Allerede for 2300 år siden fastslo Aristoteles at helheten er mer enn summen av delene. Med det mente han at det er systemet som helhet som bestemmer hvordan delene henger sammen. En tilsvarende tankegang er hva spesialrådgiver i NIBIO, Arne Bardalen, ønsker å få frem.

–Ett av de viktigste momentene i Parisavtalen er at klimatiltak ikke skal gå ut over matsikkerheten. I den norske debatten har helhetsperspektivet vært ganske fraværende. Det har vært ensidig fokus på noen tiltak, som for eksempel utslippsreduksjoner som følge av færre drøvtyggere. Et slikt tiltak vil redusere klimagassutslipp, men samtidig får vi effekter som redusert karbonopptak og lagring, mindre klimarobust produksjon og redusert produksjon på norske ressurser. Det betyr målkonflikter med produksjon, arealbruk og beredskap. Plante- og husdyrproduksjonen er integrerte systemer hvor endringer i ett system vil gi endringer i det andre. Effekter på matsikkerhet må vurderes i flere dimensjoner, forteller Bardalen.

Mat må vi ha

Det er beregnet at det globale behovet for mat vil øke med minst 50 prosent innen 2050. Det betyr at den eksisterende matproduksjonen må øke mye.

– Én konsekvens av at debatten og politikken har vært så ensidig fokusert på kun deler av klimautfordringen, er å forsterke avmaktsfølelsen mange jordbrukere føler. Bøndene vet godt at de må tilpasse seg et endret klima – for å få stabile og gode avlinger, men dette har fått mye mindre oppmerksomhet enn å redusere utslipp.

– Som vi skriver i rapporten må vi ha en mer systematisk og helhetlig tilnærming. Når vi gjør klimatiltak både for å få ned utslipp og for å tilpasse jordbruket til endret klima, må vi ikke glemme at dette skaper muligheter for synergier, men også målkonflikter og risiko for mistilpasning. Før tiltak iverksettes må det gjøres helhetlige vurderinger av klimatiltakene, uansett om formålet er å redusere utslipp, øke karbonopptak eller tilpasse jordbruket til et mer krevende klima. Vi må unngå at tiltak for klimatilpasning øker utslipp, men utslippstiltak må heller ikke svekke tilpasning. Begge situasjoner er negativt for matsikkerheten, både nasjonalt og globalt.

La oss igjen ta problemstillingen med rødt kjøtt: Om vi trapper ned produksjonen av rødt kjøtt i Norge kan det føre til at mer kjøtt blir importert fra utlandet, og dermed vil jo utslippene ikke bare flyttes – de vil også øke. I tillegg oppnår vi dårligere forsyningssikkerhet for mat i Norge.  Her i landet har vi også gode forutsetninger for en bærekraftig husdyrproduksjon med rikelig med vann, beiter og grasmark, sier Bardalen.

Perspektiver og mistilpasning

I klimadebatten tas det ofte kun utgangspunkt i et globalt perspektiv.

– Det gjelder også naturkrisen. Globalt er artsmangfoldet i kraftig nedgang, men man glemmer det regionale perspektivet. I ei norsk fjellbygd med jordbruk basert på drøvtyggere, grovfôr og beitebruk er det motsatt. Driftsformen der er med på å opprettholde truede og sårbare arter i norsk natur.

– Det er ikke selvsagt hvilke klimatiltak som bør prioriteres når det tas hensyn til at tiltakene kan ha ulike effekter på matproduksjonen avhengig av om de vurderes i regional eller global kontekst. Tiltak slår ulikt ut om de vurderes i et regionalt versus et globalt perspektiv. Det er ingen motsetning mellom å opprettholde husdyrproduksjonen og å øke planteproduksjonen. Drøvtyggerne har også den styrken at de kan overleve og produsere selv om tilgangen til kraftfôr skulle bli redusert. Hvitt kjøtt, som kyllinger, derimot, er mer avhengig av høykvalitets proteinfôr som soya.

– Hvis vi innfører klimatiltak som fører til stor reduksjon i husdyrholdet, vil hele strukturen i jordbruket bli svekket. Store avstander mellom leverandører og et mindre marked for de som leverer innsatsfaktorer til jordbruket, vil føre til et mindre robust norsk jordbruk. Konsekvensen av en slik mistilpasning kan være forvitring av hele jordbrukssystemet. Det er derfor det er så viktig med de helhetlige vurderingene av hvordan klimatiltak virker inn på hele produksjonssystemet i jordbruket, sier Bardalen.

Systematiske analyser

Bardalen begrunner i rapporten at det bør utvikles metodekrav, herunder sjekklister som kan sikre helhetlig og systematiske tiltaksanalyser.

– Vurdering av klimatiltak i jordbruket bør inkludere systemeffekter på jordbrukets grunnstruktur og matsystemets funksjonsevne. Videre bør vurderingene inkludere effekt på jordbrukets evne til å produsere tilstrekkelig volum på en bærekraftig måte. Fremover må kunnskaps-, politikk- og virkemiddelutvikling legge mer vekt på helhetlig forståelse av sammenhenger, synergier og målkonflikter. Så langt er det ikke etablert en metodikk for å gjøre systematiske og helhetlige analyser av potensial for synergier og målkonflikter mellom klimatiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning eller effekter av slike tiltak på matsikkerheten.

– Når vi skal gjøre tiltak i jordbruket må vi vite hvordan de vil virke inn på matsikkerhet og stabilitet i det norske jordbruket fremover. Ukloke, forhastede tiltak kan ødelegge et jordbruk som er utviklet og tilpasset stedegne norske forhold over lang tid. Det vil svekke norsk matproduksjon og sikkerhet.

Vi har i rapporten foreslått et rammeverk for vurderinger av klimatiltak. Kjernen i dette er et rammeverk basert på sjekklister som kan bidra til å avdekke synergier eller målkonflikter mellom klimatiltak med ulike formål, og om tiltakene styrker eller svekker matproduksjon og forsyningssikkerhet, avslutter Bardalen.