Hva vil konsekvensen av nye kostråd være for norsk jordbruk og matsikkerhet?

Helsedirektoratet lanserer de nye kostrådene torsdag 15. august under Arendalsuka. Rådene er basert på sammenhengen mellom ernæring og helse.

Blant annet vil det anbefalte inntaket av rødt kjøtt mest sannsynlig bli redusert fra maksimum 500 gram i uken til maksimum 350 gram i uken. For meieriprodukter er det foreslått et råd om inntak på mellom 350 og 500 gram i uken, noe som tilsvarer omtrent halvparten av dagens forbruk på 800 gram i uken. Anbefalingene for inntak av blant annet frukt, grønnsaker, bær, belgvekster, nøtter og planteoljer er antatt å øke.

Hva vil konsekvensene være for norsk jordbruk og matsikkerhet dersom nye helsebaserte kostråd følges? Og burde kostrådene tatt hensyn til annet enn helse? Hvis ja – hva bør vi ta hensyn til, og hvordan bør rådene da se ut?

Disse spørsmålene ble diskutert i en paneldebatt på ett av NIBIOs arrangementer under Arendalsuka tirsdag 13. august.

Endret arealbruk kan ha radikale konsekvenser for norsk jordbruk

Før paneldiskusjonen holdt seniorforsker Anne Kjersti Bakken et innlegg om hva vi kan produsere av mat på norske arealressurser. Hun sa at det er potensial for å øke produksjonen av vegetabilske produkter i Norge, men at det er en rekke begrensninger.

– Begrensningene for produksjon av plantekost handler ikke bare om agroklimatiske forhold, men også om jordkvalitet, mulighet for gode vekstskifter, risiko fro angrep av planteskadegjørere, avlingsstabilitet, teknologi, tilgang på arbeidskraft og etterspørsel etter det som produseres. 

I innlegget viste hun frem et regneeksempel som tilsa at dersom norsk produksjon endres i tråd med det som ligger an til å bli nye kostråd, vil tretti prosent av jordbruksarealet i Norge gå ut av drift.

– Selv med svært optimistiske anslag for økningen i produksjonen av korn, belgvekster, frukt, grønt og bær, utgjør ikke dette store arealer. Det vil i svært liten grad kunne kompensere for den store reduksjonen i grasareal som følge av redusert forbruk av rødt kjøtt og meieriprodukter, sa hun.

– Det vil ha ganske radikale konsekvenser for det norske jordbruket slik vi kjenner det i dag.

Særlig utfordrende vil det være for Vestlandet, dalbygdene, Innlandet, Nordland, Troms og Finnmark og deler av Trøndelag der melkeproduksjonen er den viktige hjørnesteinen.

– Melkeproduksjonen er bærebjelken i norsk jordbruk. Store endringer i produksjonen vil bety store endringer for både arealbruk og norsk verdiskaping, konkluderte hun.

Økt import må unngås

I diskusjonen som fulgte, ledet av seniorrådgiver Vilde Haarsaker fra NIBIO, var det satt sammen et panel bestående av divisjonsdirektør Audun Korsæth fra NIBIO, direktør EMV Dorthe Gill Brudvik fra Coop Norge SA, daglig leder Chr. Anton Smedshaug fra AgriAnalyse AS, professor i ernæring Lene Frost Andersen fra Universitetet i Oslo og høyskolelektor og forsker i ernæringsbiologi Marit Kolby fra Oslo Nye Høyskole.

Haarsaker innledet diskusjonen med å fortelle at det har vært det har vært mye debatt i prosessen som ledet frem til de nye rådene som lanseres 15. august.

– Debatten har gått rundt det faglige grunnlaget for de helsebaserte rådene, men vel så mye rundt at bærekraft for første gang skulle integreres i det felles nordiske kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for nasjonale råd, sa hun.

Korsæth er en av dem som har vært en kritisk stemme i debatten rundt kostråd og bærekraft. Sammen med spesialrådgiver Arne Bardalen var han blant de norske ekspertene som skulle bidra på bærekraftkapitlene i NNR. Både Korsæth og Bardalen endte opp med å trekke seg fra dette arbeidet.

– Når det ligger an til at de nye kostrådene anbefaler matvarer vi ikke har like gode forutsetninger for å produsere i Norge, er jeg bekymret for at det kan bidra til økt import og dårligere matsikkerhet, påpekte han.

Lene Frost Andersen sa at hun var glad for å se ut fra beregningene til Bakken at det er muligheter for å øke produksjonen av plantekost, og påpekte at det er viktig at vi finner gode virkemidler for å få folk til å spise mer lagringsgrønnsaker som potet, kål og løk.

– Ansvaret for dette ligger ikke på den enkelte forbruker, det er behov for sterke politiske virkemidler her for å få opp konsumet av det vi bør spise mer av, sa hun.

Potet må anses som grønnsak

At potet må inn som grønnsak igjen i de nye kostrådene, var noe alle i panelet var enig i. I de nye rådene er det foreslått et anbefalt inntak av frukt, grønnsaker og bær på 500 til 800 gram per dag, en økning fra tidligere råd om «5 om dagen» (500 gram). Potet er fortsatt ikke inkludert i dette rådet.

– Vi må ha kostråd som støtter opp om det som faktisk er mulig til å produsere i dette landet. Det er en skandale at potet falt ut som grønnsakskategori i forrige kostrådsrunde, sa Kolby.

– Potetkonsum i sin rene form har gått voldsomt ned siden 1970-tallet, mens ultraprosesserte potetprodukter har gått opp. Det er svært uheldig, la hun til.

Se hele debatten her: