Hopp til hovedinnholdet

Bærekraftig matproduksjon krever lokal og gradvis tilpassing

Sau 3 mot Søln_Vordsetra Haustdalen_Alvdal_010710_GHS

Sau mot Sølnklætten på Vordsetra i Haustdalen i Alvdal. Foto: Geir Harald Strand

Gradvis tilpassing er veien å gå for å utvikle framtidas bærekraftige landbruk. – Vi må utnytte lokale ressurser, med bruk av det beste vi har innen forskning, erfaringsbasert kunnskap og ny teknologi, sier Arne Bardalen i en ny video om bærekraftig matproduksjon.

Klimaendringene, koronapandemien og krigen i Ukraina har ført til alvorlige forstyrrelser i verdens matvarehandel. Nå advarer FN om at vi kan være på vei inn i en global matkrise.

Den internasjonale definisjonen på matsikkerhet er at maten skal være sunn og næringsrik, den skal være tilgjengelig og den skal ha en overkommelig pris. Begrepet matsikkerhet anerkjenner også verdien av å ta vare på matkulturen og de lokale mattradisjonene.

– Både i trygge tider og i kriser er det bærekraftig matproduksjon som er grunnlaget for matsikkerheten, også i Norge, sier spesialrådgiver ved NIBIO, Arne Bardalen i en ny video om bærekraftig matproduksjon.

– For å si det enkelt; matproduksjon og matsystemer som ikke bidrar til matsikkerhet for alle, både nå og i all framtid, er ikke bærekraftige.

Gradvis lokal tilpassing

Gjennom generasjoner er norsk jordbruk tilpasset lokale muligheter. Vi har tatt i bruk ny teknologi, nye arter og nye sorter i samspill med erfaringsbasert kunnskap. Slik gradvis tilpassing er også veien å gå for å utvikle framtidas bærekraftige jordbruk.

– Raske endringer og svak kunnskap betyr fare for å rive ned det som er utviklet over lang tid, basert på lokale forutsetninger. Skrittvis og kunnskapsbasert endring for å oppnå økt bærekraft er et alternativ med mindre risiko, sier Bardalen.

– Bedre kunnskap og ny teknologi gir oss store muligheter til å både forbedre bærekraften og redusere utslippene fra norsk jordbruk fram mot 2030.

Ny rapport om hvordan klimaendringer påvirker det norske matsystemet

Sammen med kolleger har spesialrådgiveren nylig skrevet en rapport om hvordan klimaendringer kan påvirke verdikjedene i matsystemet nasjonalt og globalt. I rapporten konkluderer forfatterne med at Norge i utgangspunktet har et robust matsystem med stor evne til å tilpasse seg endringer i internasjonale forhold og variable avlinger her hjemme. 

Likevel må vi forvente at det norske matsystemet kan bli satt på alvorlige prøver. Ekstremvær som regn og tørke, hetebølger, varmere hav, skadedyr og sykdommer vil gjøre det vanskeligere å produsere mat i fremtiden.

Globalt kan klimaendringene gi mindre avlinger og dårligere kvalitet på jordbruksavlingene. Dette vil også påvirke Norge ettersom vi importerer mye mat, fôr og råvarer til mat- og fôrproduksjon.

Vi må finne løsningene lokalt

Ifølge Arne Bardalen finnes det ikke ett svar på hva som er bærekraftig matproduksjon. Løsningene må vi finne lokalt, gjennom å utnytte de naturgitte forutsetningene vi har for å drive jordbruk og havbruk.

– Jordbruket kan være et fundament både for matsikkerhet og for bærekraftige lokalsamfunn, og samtidig bidra til å løse de store, globale fellesutfordringene, sier han.

– Et godt samspill mellom næring, forskning og forvaltning er en avgjørende forutsetning for å få til en balansert bærekraftig utvikling i tiden fremover.

2-13.jpg
Klimaendring utfordrer det norske matsystemet

Rapporten «Klimaendring utfordrer det norske matsystemet» er en utredning om klimaendringer og verdikjeder med matsystemet som case. Utredningen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet for å styrke kunnskapsgrunnlaget for gjennomføring av norsk klimapolitikk med vekt på klimarelatert samfunnsrisiko. 

Utredningen er gjennomført av tre forskningsmiljøer – NIBIO, Vista Analyse og Ruralis – alle med erfaring fra klimarelatert natur- og samfunnsfaglig forskning og utredning.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

To document

Abstract

NIBIO RAPPORT 8 (110) 7 Sammendrag Klimaendringene ventes å føre til høyere temperaturer, endringer i nedbørsmengder og -fordeling, stigende havnivå og hyppigere ekstremværhendelser. Globale matsystemer vil bli utsatt for klimarelaterte påkjenninger i form av reduserte og mindre stabile avlinger, svakere og mer usikker produktivitetsutvikling og økt forekomst av planteskadegjørere og husdyrsykdommer. Dermed truer klimaendringene en sentral samfunnsfunksjon også for Norge. Effektene er usikre, og når de vil inntreffe er også usikkert. Vi vurderer at store svingninger i global matvareproduksjon kan utfordre matsikkerheten for deler av den norske befolkningen, og i ekstreme tilfeller kreve rasjonering av knappe matressurser. Sviktende matsikkerhet dreier seg ikke bare om mangel på mat, men omfatter også svikt i matens kvalitet som kan ha negative konsekvenser for ernæring, helse og velvære. Risikoen, både muligheter for tap og ekstra gevinster på primærleddene, vil øke. Til tross for at vi har et matsystem med stor tilpasningsevne til fluktuasjoner i internasjonale forhold og nasjonale avlinger, må vi forvente at forbrukernes tillit til matsystem og matpolitikk blir satt på alvorlige prøver. Dette begrunner aktiv, forebyggende klimatilpasning og andre tiltak for å styrke matsystemenes motstandskraft.

To document

Abstract

Denne rapporten er en kortversjon utarbeidet med formål å formidle hovedpunkter fra hovedrapporten (NIBIO RAPPORT 8(110)2022). For fullstendig beskrivelse av forutsetninger, metodikk og resultater, samt litteraturoversikt, henviser vi til hovedrapporten. Denne rapporten er en kortversjon utarbeidet med formål å formidle hovedpunkter fra hovedrapporten (NIBIO RAPPORT 8(110)2022). For fullstendig beskrivelse av forutsetninger, metodikk og resultater, samt litteraturoversikt, henviser vi til hovedrapporten.