Framande plantearter
Den største gruppa av framande arter i Noreg er karplanter. Dei utgjer omtrent 70 prosent av dei registrerte framande artene. Dei har kome til landet vårt på mange ulike måtar, men ei stor gruppe er importert på grunn av nytte- eller prydverdien deira. Nokre velkjente døme på slike framande arter som er planta mellom anna i parkar og hagar, og som seinare har blitt problematiske invaderande ugras, er kjempebjørnekjeks, dei store slirekneartane, kjempespringfrø, kanadagullris, hagelupin og rynkerose.
KONTAKTPERSON
Zahra Bitarafan
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 485 06 357 zahra.bitarafan@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Eksterne samarbeidsprosjekter:
Lenker
IAS/EcoSystemCAREFramande arter regnes i dag som ein av dei største truslane mot biologisk mangfald både i Noreg og på verdsbasis. Eit felles karaktertrekk for dei framande planteartene som blir problematiske ugras, er at dei ofte dannar tette bestandar som utkonkurrerer annan vegetasjon. Plantene er ofte storvaksne og spreier seg lett, anten ved rik frøproduksjon eller livskraftige rotsystem. Langs trafikkårane fører storvaksne planter til redusert sikt og gjev auka behov for kontrolltiltak.
Anleggsverksemd står for ein stor del av faren for vidare spreiing av framande arter innanfor landets grenser. Spesielt flytting av masse i forbindelse med byggeverksemd og veganlegg inneber stor fare for spreiing av invaderande framande planter.
Årleg blir det brukt store ressursar for å kontrollere framande invaderande plantearter ved hjelp av tradisjonelle metodar. Auka utbreiing og nye krav til aktsemd, i kombinasjon med økonomiske avgrensingar, gjer det heilt naudsynt å evaluere effekten av den eksisterande praksisen og utvikle nye kostnadseffektive og miljøvenlege strategiar for tiltak.
Kunnskap om planteartene sin grunnleggande biologi er sentralt for utvikling av effektive metodar for nedkjemping. For mange av dei vanlegaste ugrasartene veit vi ved kva slags utviklingstrinn plantene toler dårlegast å bli utsatt for kontrolltiltak. Betre kunnskap om riktige tidspunkt og metodar for nedkjemping av storvaksne framande plantearter vil vere økonomisk innsparande, men vil også redusere miljøbelastninga dersom bruken av plantevernmidlar kan avgrensast.
Plantevernleksikonet (sjå lenke nederst på sida) inneheld informasjon om mange av dei problematiske artane. Sidan mange av dei mest brysame planteartane blir spreia med jordmassar, er det også sentralt å utvikle eit kunnskapsgrunnlag for å kunne utarbeide tilfredsstillande retningslinjer om handtering av massar infisert med framande planter eller plantedelar som ikkje er ynskja. Fleire forskingsprosjekt er satt i verk for å utvikle særskilde kontrolltiltak mot enkeltartar. Dette er ein viktig del av NIBIO sin forsking retta mot målgrupper innan anleggsverksemd, forvalting og offentlege myndigheiter.
Tjenester
Plantevernleksikonet
Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.
Mer informasjon Til tjenestenPublikasjoner
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Kari Holm Abdelhameed Elameen Benedikte Watne Oliver May Bente Brurberg Inger Sundheim Fløistad Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Kari Holm Inger Sundheim Fløistad Knut Asbjørn Solhaug Benedikte Watne Oliver Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en 2-4 m høy skjermplante, innført til Norge som prydplante på 1800-tallet. Planten er vanligvis toårig. Den kan være plagsom i kulturlandskap, hager og parker. Plantesaften kan på bar hud, i kombinasjon med sollys, gi stygge brannskader. Derfor bør planten bekjempes - og på riktig m åte.
Prosjekter
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
RessursRetur – Ny vanndampteknologi omdanner biologisk forurensede jordmasser og planteavfall til nye ressurser
Ved utbygging av veier, jernbane og eiendommer flyttes store mengder matjord. Dersom jorda inneholder ugras, plantesjukdommer eller skadedyr (nematoder) som er forbudt å spre, må jorda deponeres som avfall og går tapt som ressurs for produksjon av mat. Planteavfall fra produksjon og import av grønnsaker er en annen ressurs som ikke utnyttes i dag på grunn av risiko for spredning av planteskadegjørere.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
BIOIMMIGRANTS - Innovative metoder og ny teknologi for identifikasjon og bekjempelse av invaderende fremmede arter og dørstokkarter som truer biobasert produksjon
Det er en sterk økning i introduksjon og etablering av nye planteskadegjørere og andre invaderende fremmede arter til nye land og regioner. Dette ser primært ut til å være forårsaket av økt internasjonal handel og import av planter, planteprodukter og jord. Klimaforandringene er med på å tilrettelegge for at de introduserte artene kan etablere seg i nye klimatiske områder.
