Hvis risiko for resistens mot et kjemiske plantevernmiddel er kjent og mengden av skadegjøreren i kulturen krever gjentatte kjemiske behandlinger, bør tilgjengelige strategier for å motvirke resistens anvendes for å bevare effektiviteten til de produktene. Dette kan for eksempel omfatte bruk av plantevernmidler med forskjellig virkemåte (IPV-prinsipp 7 – Anti-resistensstrategier).
Anti-resistensstrategien må tilpasses kultur og resistensprofil hos skadedyrene
Hvilke tiltak som kan benyttes for å motvirke resistens i en bestemt kultur varierer med hvilke ikke – kjemiske metoder og kjemiske midler som er tilgjengelige og tilstrekkelig effektive mot skadedyrene. Valg av kjemiske midler og bekjempelsesstrategi bør baseres på informasjon om resistenssituasjonen i det området eiendommen ligger.
Dessverre har vi foreløpig begrenset informasjon om dette. Bruk menyvalgene «Publikasjoner» og «Temaartikler» for å finne de kulturspesifikke anti-resistensstrategiene og annen informasjon om resistens som foreligger.
I anti-resistensstrategiene er det lagt vekt på hvordan resistensrisikoen i de ulike kulturene kan reduseres ut fra skadedyrenes biologi, kjent resistens og tilgjengelige ikke-kjemiske og kjemiske tiltak.
Anti-resistensstrategiene inneholder oversikt over tilgjengelige kjemiske skadedyrmidler, gruppert etter biokjemiske virkemåte, på det tidspunktet strategiene ble utarbeidet. Hvilke kjemiske midler som er godkjent er i stadig endring. Sjekk derfor alltid med Mattilsynets lister og Plantevernguiden for oppdatert informasjon.
Alle tiltakene som er nevnt i antiresistensstrategiene passer ikke over alt, men er ment som veiledning og inspirasjon til å skreddersy anti-resistensstrategier til den aktuelle kulturen, skadedyrsituasjonen og hvilke tiltak som er praktisk mulig å gjennomføre på den enkelte eiendom.