Mye kålmøll over hele landet
NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll sjekker feromonfelle i kålåker. Foto: Olaf Schjøll.
De siste par ukene er det rapportert om mye kålmøll over hele landet. Kålmøll kan gjøre stor skade i kulturer som kålvekster og raps.
- I år kommer kålmøllen inn relativt sent, sier NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll. Til sammenlikning kom kålmøllen til landet rundt en måned senere enn i 2016 da vi hadde et voldsomt herjingsår. I 2019 var det også innsverming rundt 20. mai, sier forskeren.
Dette gjør at man har «mer å gå på» når det gjelder kjemisk bekjempelse.
- Siden kålmøllen kommer inn i åkeren i flere puljer og legger nye egg, er det nødvendig med gjentatte tiltak over tid. Når de første kålmøllene kommer inn i landet i midten av juni, er det kortere tid igjen til høsting. Dyrkerne er dermed bedre rustet til å håndtere kålmøllen i den perioden som er igjen av dyrkningstiden, forklarer hun.
Følg med
Folkedal Schjøll sier det er viktig å følge med i egen åker, se etter små larver og gjøre tiltak til rett tid – altså mot de små larvene.
- Etter behandling er det viktig å sjekke effekten. Kålmøll er eksperter på å utvikle resistens, og det ble påvist resistens mot pyretroider i kålmøllpopulasjoner i Norge både i 2016 og i 2019, påpeker Folkedal Schjøll.
Hun sier det nå er såpass med innsverming at Norsk Landbruksrådgivning (NLR) har kålmøll på agendaen på ukentlige rådgivermøter.
NIBIO-forskeren forteller at de har satt ut en feromonfelle i en kålåker i Lier.
- På en uke var det mer enn 40 hannindivider i fella. Det er ganske mange. Situasjonen er litt forskjellig i ulike deler av landet. Noen steder har de allerede funnet egg og larver, andre steder er det kun voksne individer.
Værskifte kan være positivt
Hun sier varmt vær gir gode kår for kålmøllen, men om det nå kommer et værskifte kan det gjøre at utviklingen går saktere.
- Nedbør kan vaske av små larver og egg og de voksne liker ikke å bevege seg i dårlig vær, så da sprer de seg ikke like fort.
Gjør stor skade
Kålmøllen er et av de viktigste skadeinsektene på kålvekster i hele verden.
- Det mistenkes at noen kålmøll overvintrer, men det kommer an på vinteren. De store angrepene får man først ved innsverming fra utlandet. Er det store mengder på kontinentet, og vindforholdene er riktige, kan man få flere innsvermingsperioder, sier NIBIO-forskeren.
Tidligere sa man at slike herjingsperioder kunne vare i 1-3 år og at det var 10-12 år mellom herjingene. Dette ser ikke lenger ut til å være tilfelle, ifølge Folkedal Schjøll.
I fjor opplevde enkelte dyrkere store skader. Om man ikke bruker tilgjengelige preparater riktig kan man få problemer, men en del klarte å håndtere det bra.
Hun sier kålmøllen mest sannsynlig kommer fra utlandet.
-Vi antar fra øst, men vi vet ikke sikkert. Det har imidlertid kommet inn meldinger om kålmøll i Finland før de første observasjonene kom i Norge.
Forskningssamarbeid
For å lære mer om kålmøllens vandringsmønster har forskere i Nederland, med hjelp fra forskere i flere land i Europa, satt i gang et eget prosjekt:
- I år samarbeider vi med nederlandske forskere om innsamling av kålmøll i feromonfeller. Hensikten er å undersøke gensammensetningen i ulike kålmøllpopulasjoner. Forskerne samler inn kålmøll fra ulike land og kjører DNA-analyser på disse. Målet er å forsøke å finne ut av kålmøllens vandringer i deler av Europa. I 2020 er Norge, Sverige, Finland, Estland, Storbritannia, Tyskland, Spania og Nederland med i prosjektet, avslutter Folkedal Schjøll.
KONTAKTPERSON
KÅLMØLL I NORGE OG VERDEN
Kålmøll (Plutella xylostella) er det viktigste skadeinsektet på kålvekster i verden. Årsaken til dette er at den kan migrere over store avstander og i stort antall.
Kålmøllen tilpasser seg raskt ved endrede klimaforhold, den har kort generasjonstid og stor reproduksjonsevne. Ved 25 °C tar det kun 14 dager fra egg til nye møll er klare til å legge egg på nytt. En kålmøllhunn kan legge opptil 300 egg. I tropiske land der kål dyrkes hele året kan kålmøllen ha mer enn 20 generasjoner per år!
I Norge rekker kålmøllen å fullføre 2-3 generasjoner per år, avhengig av temperatur og nedbør.
Den voksne kålmøllen lever i ca. to uker, og en hunn legger mellom 70 og 300 egg. Ved norske temperaturforhold vil eggene klekke etter ca. en uke. Larvene har en utviklingstid på tre til fire uker, og puppene klekker etter 5-15 dager.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
