Kjemisk bekjempelse

IPV_Bruk av åkersprøyte_ef-20100605-134728
Bruk av åkersprøyte i korn. Foto: Erling Fløistad.

På det norske markedet finnes kjemiske plantevernmidler mot soppsykdommer, insekter, midd, snegl og ugress. Slike plantevernmidler kan brukes i integrert plantevern, men bare etter at behovet er nøye vurdert. I mange tilfeller er flere plantevernmidler godkjent mot samme skadegjører. Ifølge plantevernforskriften skal man foretrekke preparater som er skånsomme mot miljø og helse, men også unngå ensidig bruk som øker problemet med resistens mot plantevernmidler. Her kommer noen tips om hvordan man kan oppfylle disse kravene eller finne ut mer om de enkelte plantevernmidlene.

1. Velg et plantevernmiddel i en lav avgiftsklasse.

For å stimulere til valg av preparater med lav risiko er det innført en miljøavgift på plantevernmidler som er differensiert etter preparatenes helse- og miljøegenskaper. Avgiftsklasse 1-5 gjelder for yrkespreparater. En høy avgiftsklasse indikerer relativt høy risiko for både helse og miljø. For hobbypreparater brukes avgiftsklasse 6 og 7. Oppdaterte lister over godkjente preparater og deres avgiftsklasse ligger på Mattilsynets sider.

2. Bruk selektive plantevernmidler - men unngå resistensutvikling

Moderne plantevernmidler har blitt stadig mer selektive slik at andre organismer enn den man vil bekjempe ikke skades i så stor grad.  Bruk av selektive midler når dette finnes, for eksempel mot bladlus, vil være mindre skadelig for nytteorganismer enn mer bredspektrede midler. Selektive midler er dermed bra for biologisk kontroll. Men ensidig bruk av plantevernmidler kan føre til resistens hos skadegjørerne mot midlene og dette gjelder også selektive midler. 

3. Mer om plantevernmidler og miljørisiko.

Plantevernmidler som er skånsomme mot miljøet er selektive, har liten akutt giftighet, minimal innvirkning på naturlige fiender og ingen toksikologisk langtidseffekt. Risikoklasse for miljø for hvert preparat finner du i lenken "Fil med informasjon om kjemiske preparater" til venstre på siden. En annen kilde er miljøavgiftoversikten. Ingen av disse listene oppdateres kontinuerlig.  

 
  • Vannmiljø: Plantevernmidler skal ikke gjenfinnes i drikkevann i nivåer over 0.1 µg per liter og forekomstene i andre vannkilder bør ikke være over miljøfarlighetsverdien (MF-verdi) for vannlevende organismer. MF-verdien kan brukes til å rangere plantevernmidlenes toksisitet for vannlevende organismer og du kan finne MF-verdiene her. Informasjon om plantevernmidler som vaskes ut til vannmiljø kan du finne i NIBIOs årlige rapporter over funn av plantevernmidler i bekker og elver i et utvalg landbruksdominerte nedbørfelt i Norge.
     
  • Jordmiljø: Plantevernmidlene bør ikke forekomme i jordmiljø i konsentrasjoner som er skadelig for jordlevende organismer. Plantevernmiddelet bør derfor brytes raskt ned i jord. Informasjon om plantevernmidlenes miljøgiftighet og nedbrytningshastighet (= DT50) kan du finne i denne pesticiddatabasen (på engelsk). Du finner rapporter om hvert plantevernmiddel i EU-databasen. Plantevernmidler som er giftige, tungt nedbrytbare og blir konsentrert oppover i næringskjeden defineres som persistente organiske miljøgifter (POPs). Ingen slike plantevernmidler er tillatt brukt i Norge i dag.

4. Mer om plantevernmidler og helserisiko

Helserisiko ved plantevernmidler er knyttet til bruk (f.eks. sprøyting) og inntak av rester av plantevernmidler gjennom maten. Faremerkingen på etiketten til plantevernmiddelpreparatet gir opplysninger om helserisiko. Faremerkingen for hvert enkelt preparat finner du også i Plantevernguiden. Maten vi spiser skal ikke inneholde rester av plantevernmidler i konsentrasjoner over tillatte grenseverdier. Du finner oversikt over plantevernmidler som gjenfinnes i mat i Norge i Mattilsynets årsrapporter. Oversikt over plantevernmidler i mat i hele EU/EØS-området finnes i de årlige EFSA-rapportene «Report on pesticide residues in food» som du kan søke etter her.

5. Kjemiske plantevernmidler i økologisk landbruk

Syntetiske plantevernmidler brukes ikke i økologisk landbruk, men svovel, jernfosfat og noen andre stoffer med naturlig opphav kan brukes, se liste her.

Tjenester

Plantevernguiden

Plantevernguiden er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Sammendrag

Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....

Til dokument

Sammendrag

Boka "Håndtering og bruk av plantevernmidler - Grunnbok" (Tun Forlag 2006) gir basiskunnskaper om riktig bruk og håndtering av plantevernmidler. Den legger vekt på integrert plantevern, riktig bruk av plantevernmidler, konsekvenser ved bruk av plantevernmidler for bruker, forbruker og miljø, samt stell og bruk av sprøyteteknisk utstyr. Grunnboka gir grundig omtale av åkersprøyta, men går ikke detaljert inn på omtale av annet sprøyteutstyr. ¿Bruk av plantervernmidler ¿ Sprøyteteknikk i veksthus¿ er et tilleggshefte til grunnboka, og omhandler sprøyteutstyr som brukes i veksthuskulturer. Dette tilleggsheftet er en revisjon av tidligere hefte om sprøyteteknikk i veksthus (Bjugstad N. 2005). Vi har denne gangen fokusert på å gjøre teksten mer oversiktlig og brukerrettet. Det er tilføyd informasjon om hvilke situasjoner det er aktuelt å bruke plantevernmidler, og hvilke typer utstyr og behandlingsmetoder som er aktuelle å bruke i de ulike situasjonene. I tillegg til tradisjonelle veksthuskulturer som potteplanter, snittblomster, veksthusbær og veksthusgrønnsaker dekker tilleggsheftet også bruk av plantevernmidler i veksthus i planteskoler. Det finnes mange ulike typer sprøyteutstyr og -metoder for bruk i veksthuskulturer. For brukeren er det viktig å studere ekstra grundig det sprøyteutstyret som er aktuelt for hans/hennes formål. Manuskriptet er utarbeidet i samarbeid med kollegaer ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og kollegaer ved Bioforsk Plantehelse. Inger Sundheim Fløistad ved Bioforsk har gitt innspill om ugrasbekjempelse. Vi har også fått innspill fra Marit Skuterud ved Mattilsynet og Møyfrid Sørestad Hem ved Gjennestad gartnerskole. Bildene i tilleggsheftet er levert av ulike forhandlere av sprøyteutstyr, samt av UMB og Bioforsk. Illustrasjonene er utarbeidet av Nils Bjugstad, Erling Fløistad og Bjørn Norheim. Tilleggsheftet er godkjent og finansiert av Mattilsynet.