Resistens mot skadedyrmidler

For unngå resistensproblemer i felt er det viktig å forstå hvorfor resistens oppstår, hvilke faktorer som gir risiko for resistensutvikling og hvilke tiltak som kan brukes i anti-resistensstrategier for å forebygge eller forsinke resistens. Etter at et kjemisk middel har blitt brukt bør virkningen vurderes slik at tegn til resistensutvikling kan fanges opp tidsnok til å sette inn avbøtende tiltak.

Anti-resistensstrategier
Les mer
Rapsglansbille_ef-20150630-150447-cropped
Foto: Erling Fløistad
KONTAKTPERSON
PVR_Rapsglansbille (1)_Arild Andersen.jpg
Rapsglansbiller er resistente mot pyretroider i noen distrikter med intensiv dyrking av oljevekster. Foto: Arild Andersen, NIBIO

  

Kjemiske midler Info om kjemiske og mikrobiologiske plantevernmidler, inkludert biokjemisk virkemåte

Lenker

Godkjente plantevernmidler (Mattilsynets lister) The IRAC Mode of Action Classification Online IRAC-Insecticide Resistance Action Committee EU Pesticide Database NORBARAG-Nordic Baltic Resistance Action Group EPPO Standard on Pesticide Risk Analysis: Retningslinjer for vurdering av resistensrisiko og behov for risikoreduserende tiltak i forbindelse med godkjenning av plantevernmidler FAO Guidelines on Prevention and Management of Pesticide Resistance VIPS-Landbruk Schjöll AF og Johansen NS (2019). Informasjon om resistens hos glansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2019. VIPS-landbruk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

plh-2008-0140xb.jpg
Ferskenbladlus. Foto: Erling Fløistad

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

ef-20100324-104239.jpg
Kålmøll. Foto: Erling Fløistad

Hvorfor oppstår resistens? 

Den viktigste årsaken til at skadedyr blir resistente er at kjemiske midler brukes for ofte og at det veksles i for liten grad mellom midler med forskjellige biokjemiske virkemåter. 

Det genetiske grunnlaget for resistens finnes i alle skadedyrpopulasjoner, også hos populasjoner som ikke har vært eksponert for kjemiske plantevernmidler noen gang. Dette kan skyldes at noen individer i populasjonen allerede har gener som gjør dem tolerante mot kjemisk behandling. Det kan også oppstå spontane genmutasjoner hos noen individer som gjør dem resistente.

Hver gang det sprøytes med et kjemisk skadedyrmiddel vil resistente individer overleve og få avkom, mens de følsomme individene dør. Resistensgenene overføres fra en generasjon til den neste. Gjentatte sprøytinger med skadedyrmidler med samme biokjemiske virkemåte er derfor i praksis å drive avl på resistente skadedyr.

Les mer om resistens hos skadedyr i publikasjonen nederst på siden:
Plantevernmiddelresistens hos skadedyr. Johansen NS (2020). NIBIO POP 6 (18).

Seleksjon-og-resistens.png
Forenklet eksempel på hvordan resistens kan bygge seg opp i en tenkt skadedyrpopulasjon: 1) Det sprøytes på en populasjon med 11% resistente biller. 2) De fleste mottakelige billene dør, mens de resistente billene overlever og oppformerer seg. 3) Det sprøytes på nytt på populasjonen som nå har 50% resistente biller. 4) Seleksjonen og oppformeringen av resistente biller gjentas, og i eksemplet har populasjonen fått 83% resistent biller.


Unngå multiresistens

Dersom et skadedyr er blitt resistent mot ett kjemisk middel (eller en hel gruppe kjemiske midler som inneholder virksomme stoff med samme biokjemiske virkemåte), er det viktig å unngå ensidig og hyppig bruk av de skadedyrmidlene som fremdeles er virksomme. Dette er ikke alltid mulig i mange kulturer fordi det er få midler med forskjellige biokjemiske virkemåter å velge mellom. Derfor er der det svært viktig å anvende integrert plantevern og anti-resistensstrategier.  

Figur-multiresistens.jpg
Hvis skadedyret er blitt resistent mot det virksomme stoffet med biokjemisk virkemåte A, og man så bytter til et virksomt stoff med biokjemisk virkemåte B og bruker dette ofte og ensidig fører dette ofte til mulitiresistens, dvs. skadedyr som er resistente mot begge de biokjemiske virkemåtene A og B. Og slik kan det fortsette hvis det ikke settes inn tiltak som motvirker resistensutviklingen.


Risiko for resistens hos skadedyr

Utvikling av resistens hos et skadedyr kan ta fra noen måneder til flere år. Mange faktorer har betydning for hvor fort resistensutviklingen skjer. Risikoen for at et skadedyr blir resistent mot et bestemt kjemisk plantevernmiddel er umulig å forutsi nøyaktig, men vi kan få en pekepinn på hvor stor risikoen er ved å se på noen biologiske og genetiske egenskaper hos skadedyret og hvordan midlet vil bli brukt. 

I de tre tabellene under er det satt opp en oversikt over noen av faktorene som påvirker risikoen for resistens mot skadedyrmidler (Bearbeidet etter FAO, 2012). 
 

Biologiske faktorer Lav resistensrisiko Høy resistensrisiko
Skadedyrtetthet/angrepsgrad Lav Høy
Antall avkom per hunn Få Mange
Antall generasjoner per år En eller færre Flere
Muligheter for immigrasjon av ikke-resistente individer Stor Liten
Skadedyrenes naturlige evne til å bryte ned giftstoffer Liten  Stor
Antall virkesteder i skadedyret som angripes av skadedyrmidlet Mange. Flere genetiske endringer trengs for at skadedyret skal bli resistent. Et spesifikt. Kun en liten genetisk endring trengs for at skadedyret skal bli resistent.

Skadedyrets vertplantespekter

 Smalt. Blir eksponert i en/få kulturer. Bredt. Kan bli eksponert i mange kulturer per år.


 

Genetiske faktorer Lav resistensrisiko Høy resistensrisiko
Finnes det resistensgener (R-gener) i skadedyrpopulasjonen? Nei Ja
Antall resistensmekanismer R-genene koder for Ingen/en Flere
Frekvens av R-gener i populasjonen Lav Høy
R-genenes dominans Liten (recessiv) Stor (dominant)
Fitness hos resistente individer Lav Høy
R-genenes evne til å øke overlevelsen hos skadedyret Dårlig God
Finnes det modifiserende gener? Nei Ja
Kryss-resistens Ingen eller negativ Positiv
Tidligere resistensutvikling i populasjonen Ingen Betydelig


 

Bruk av skadedyrmidlet Lav resistensrisiko Høy resistensrisiko
Skadedyrmidlets virkeområde Selektivt Bredspektret
Skadedyrmidlets virkningstid Kort Lang
Dekningsgrad God Dårlig
Behandlingshyppighet Lav Høy
Antall generasjoner av skadedyret som behandles per år En Mange
Andel av skadedyrpopulasjonen som behandles Liten  Stor
Antall kulturomløp som behandles Få Mange
Dyrkingsintensitet i området Lav (dyrking av en kultur avbrutt i tid eller av tilstrekkelig geografisk avstand) Høy (kontinuerlig dyrking av en kultur, store sammenhengende arealer med samme kultur)
Plantevernmiddelstrategi Integrert plantevern med liten bruk av kjemiske midler Hyppig og ensidig bruk av kjemiske midler
Effekt på naturlige fiender Ingen/liten skade Stor skade
Dose: Grad av risiko vanskelig å forutsi og avhenger av flere faktorer. Noen mulige utfall forklart i resistensteori:

 

  • RR-homozygot resistente individer.
  • RS-heterozygot resistente individer
  • SS-følsomme (ikke-resistente individer)

Lav risiko

Anbefalt dose: Dreper RS- individer hvis resistens nedarves ufullstendig dominant (forsinker akkumulering av RR-individer).

Redusert dose: Hvis nytteorganismene bevares og kontrollerer skadedyrene (også de resistente).

Høy risiko

Redusert dose: RS-individer overlever, fremskynder akkumulering av RR-individer.

Høyere dose enn anbefalt (NB: Ikke lovlig med høyere dose enn maksdose oppgitt på etikett): Få RR-individer overlever, sterk seleksjon av resistens.

 

Kan resistens reverseres?

Det er avhengig av blant annet hvilken resistensmekanisme skadegjøreren har utviklet, hvordan resistensgenene nedarves i populasjonen av skadegjørere, hvor utbredt resistensgenene er blitt i populasjonen og hvor stor mulighet det er for "påfyll" av gener fra populasjoner av skadegjørere som ikke er resistente mot det kjemiske midlet. 

Dessuten har det mye så si hvordan resistensmekanismen påvirker skadedyrets fitness (levedyktighet og formeringsevne) når de IKKE eksponeres for plantevernmidlet: 

Tabelll-fitnes.png


Reversering av høy resistens mot et middel til et nivå som ikke gir bekjempelsesproblemer kan ta mange år. Selv om følsomheten hos skadedyrene øker, vil resistensgenene sannsynligvis fremdeles finnes i populasjonen. Resistensen kan derfor blomstre raskt opp igjen dersom det midlet skadedyrene tidligere var resistente mot tas i bruk igjen.

 

Eksempler på arter som som har potensielt høy risiko for resistensutvikling (EPPO)  

 Agurkbladlus

 Aphis gossypii

 Amerikansk blomstertrips

 Frankliniella occidentalis

 Bomullsmellus

 Bemisia tabaci

 Eplevikler

 Cydia pomonella

 Ferskenbladlus

 Myzus persicae

 Frukttremidd

 Panonychus ulmi

 Humlebladlus

 Phorodon humuli

 Koloradobille

 Leptinotarsa decemlineata

 Kålmøll

 Plutella xylostella

 Veksthusmellus

 Trialeurodes vaporariorum

 Veksthusspinnmidd

 Tetranychus urticae

 

Tjenester

Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten
Plantevernguiden

Plantevernguiden er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Andreas Myki Beachell Annette Folkedal Nina Johansen Einar Strand

Sammendrag

Alle skadedyr kan utvikle resistens mot kjemiske midler dersom det sprøytes for ensidig og ofte. Dette temaarket gir informasjon om hvordan risikoen for resistens kan reduseres hos de viktigste skadedyrene i vårkorn (bygg, havre og hvete).

Til dokument

Forfattere

Nina Johansen May Bente Brurberg Andrea Ficke Wiktoria Kaczmarek-Derda Katherine Ann Gredvig Nielsen Björn Ringselle Annette Folkedal Schjøll Magne Nordang Skårn Arne Stensvand Kirsten Tørresen Henrik Antzée-Hyllseth Marta Bosque Fajardo Elisa Gauslå Kjell Wærnhus

Sammendrag

Resistens mot kjemiske plantevernmidler hos skadedyr, plantepatogene sopper og ugras er et alvorlig problem i flere matkulturer. Resistens oppstår som følge av for hyppig og ensidig bruk av plantevernmidler med samme biokjemiske virkemåte. Resistente skadegjørere kan også spre seg over landegrensene ved immigrasjon eller ved at de følger med importert plantemateriale. Vi har hatt mistanke om at immigrerende kålmøll og gråskimmel som følger med importerte småplanter av jordbær kan være resistente mot kjemiske plantevernmidler som brukes til å bekjempe disse skadegjørerne i Norge. I 2016 immigrerte store mengder kålmøll (Plutella xylostella) til Norge, og det ble påvist resistens mot insektmiddelet (insekticidet) lambda-cyhalotrin hos kålmøll-larver som ble samlet inn fra to kålfelt i Viken og Trøndelag. I 2019 var det en ny kålmøllinvasjon, og vi samlet inn og testet kålmøll-larver fra tre kålfelt i Rogaland og Viken. Larvene på alle de tre stedene var resistente mot lambda-cyhalotrin.

Til dokument

Forfattere

Marta Bosque Fajardo Nina Johansen Nina Trandem Jan Karstein Henriksen

Sammendrag

Alle skadedyr kan utvikle resistens mot kjemiske midler dersom det sprøytes for ensidig og ofte. Dette temaarket gir informasjon om hvordan risikoen for resistens kan reduseres hos jordbærsnutebille, veksthusspinnmidd og jordbærmidd.

Forfattere

Nina Johansen Nina Trandem Marta Bosque Fajardo Elisa Gauslå Marit Helgheim Jan Karstein Henriksen

Sammendrag

Det er nylig funnet nedsatt følsomhet og resistens mot enkelte plantevernmidler hos veksthusspinnmidd fra fem norske bær-produsenter. Dette kan bety at vi har et begynnende resistensproblem. For å unngå å få stor bekjempelsesproblemer er det viktig å bruke kjemiske midler minst mulig og på en måte som holder resistensen i sjakk.

Til dokument

Forfattere

Nina Johansen Katherine Ann Gredvig Nielsen Björn Ringselle Marta Bosque Fajardo Elisa Gauslå Arne Stensvand Gunn Strømeng

Sammendrag

For å følge opp mistanke om og tidligere påvisninger av plantevernmiddelresistens, ble følsomheten for plantevernmidler undersøkt i 2018 hos: (1) glansbiller i seks felt med oljevekster i Akershus og Østfold, (2) veksthuspinnmidd i to jordbærfelt i Hedmark og Vest-Agder og tre bringebærtunneler i Vest-Agder og Sogn og Fjordane, (3) gråskimmel fra seks eplehager i Buskerud og Hordaland, (4) stivdylle i en kornåker i Akershus og (5) linbendel i to kornåkre i Akershus og Trøndelag. Tre av fem glansbillepopulasjoner var moderat resistente eller resistente mot Karate (lambda-cyhalothrin), fire av seks populasjoner var moderat resistente mot Mavrik (tau-fluvalinat), og tre av fire populasjoner hadde nedsatt følsomhet for Biscaya (tiakloprid). Ingen av glansbillepopulasjonene var resistente mot Avaunt (indoksakarb). Vi fant indikasjoner på at veksthusspinnmidd fra jordbær og bringebær kan være i ferd med å utvikle resistens mot Envidor (spirodiklofen), Floramite (bifenazat) og Danitron (fenpyroksimat). Med enkelte unntak ble det ikke påvist alvorlig grad av resistens hos veksthusspinnmidden, men undersøkelsen har vært av begrenset omfang, og bør utvides. Ingen av veksthusspinnmidd-populasjonene var resistente mot Vertimec (abamektin). Hos gråskimmel fra eple ble moderat resistens og resistens mot Topsin (tiofanatmetyl) påvist hos nesten halvparten av de 44 isolatene som ble testet, mens 18 % av 56 isolater var resistente mot Teldor (fenheksamid), og mellom 12 og 8 % var moderat resistente og/ eller resistente mot Scala (pyrimetanil), boskalid, Comet (pyraklostrobin) og Rovral (iprodion). Multiresistens ble funnet hos 15 % av isolatene. Det ble ikke funnet resistens mot fludioksinil. Det ble påvist resistens mot ALS-hemmerne Express (tribenuronmetyl) og Hussar OD (jodsulfuron-metyl-natrium) hos stivdylle i kornåkeren i Akershus, og mot Express, Hussar OD og Primus (florasulam) hos linbendel i kornåkrene i både Akershus og Trøndelag.

Til dokument

Forfattere

Nina Johansen Belachew Asalf Tadesse Håvard Eikemo Andrea Ficke Maria Herrero V Hong Le Jan Netland Björn Ringselle Annette Folkedal Schjøll Arne Stensvand Gunn Strømeng

Sammendrag

Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....

Forfattere

Nina Trandem Einar Nordhus Nina Johansen

Sammendrag

Det har lenge vært mistanke om pyretroidresistens i enkelte populasjoner av jordbærsnutebille. Bioforsk har funnet kdr-mutasjonen (knock-down resistance) i 2 av 8 prøver samlet inn i 2004.  Begge de to prøvene kom fra jordbærfelt der dyrkerne i flere år har meldt om liten virkning av sprøyting. For tiden har ikke dyrkerne noen andre sprøytemidler enn pyretroider å bruke mot jordbærsnutebille.

Nyheter