Utskrift
For unngå resistensproblemer i felt er det viktig å forstå hvorfor resistens oppstår, hvilke faktorer som gir risiko for resistensutvikling og hvilke tiltak som kan brukes i anti-resistensstrategier for å forebygge eller forsinke resistens. Etter at et kjemisk middel har blitt brukt bør virkningen vurderes slik at tegn til resistensutvikling kan fanges opp tidsnok til å sette inn avbøtende tiltak.
Nina Johansen
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 922 56 004 nina.johansen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
_Arild%20Andersen.jpg)
Den viktigste årsaken til at skadedyr blir resistente er at kjemiske midler brukes for ofte og at det veksles i for liten grad mellom midler med forskjellige biokjemiske virkemåter.
Det genetiske grunnlaget for resistens finnes i alle skadedyrpopulasjoner, også hos populasjoner som ikke har vært eksponert for kjemiske plantevernmidler noen gang. Dette kan skyldes at noen individer i populasjonen allerede har gener som gjør dem tolerante mot kjemisk behandling. Det kan også oppstå spontane genmutasjoner hos noen individer som gjør dem resistente.
Hver gang det sprøytes med et kjemisk skadedyrmiddel vil resistente individer overleve og få avkom, mens de følsomme individene dør. Resistensgenene overføres fra en generasjon til den neste. Gjentatte sprøytinger med skadedyrmidler med samme biokjemiske virkemåte er derfor i praksis å drive avl på resistente skadedyr.
Les mer om resistens hos skadedyr i publikasjonen nederst på siden:
Plantevernmiddelresistens hos skadedyr. Johansen NS (2020). NIBIO POP 6 (18).
Dersom et skadedyr er blitt resistent mot ett kjemisk middel (eller en hel gruppe kjemiske midler som inneholder virksomme stoff med samme biokjemiske virkemåte), er det viktig å unngå ensidig og hyppig bruk av de skadedyrmidlene som fremdeles er virksomme. Dette er ikke alltid mulig i mange kulturer fordi det er få midler med forskjellige biokjemiske virkemåter å velge mellom. Derfor er der det svært viktig å anvende integrert plantevern og anti-resistensstrategier.
Utvikling av resistens hos et skadedyr kan ta fra noen måneder til flere år. Mange faktorer har betydning for hvor fort resistensutviklingen skjer. Risikoen for at et skadedyr blir resistent mot et bestemt kjemisk plantevernmiddel er umulig å forutsi nøyaktig, men vi kan få en pekepinn på hvor stor risikoen er ved å se på noen biologiske og genetiske egenskaper hos skadedyret og hvordan midlet vil bli brukt.
I de tre tabellene under er det satt opp en oversikt over noen av faktorene som påvirker risikoen for resistens mot skadedyrmidler (Bearbeidet etter FAO, 2012).
| Biologiske faktorer | Lav resistensrisiko | Høy resistensrisiko |
| Skadedyrtetthet/angrepsgrad | Lav | Høy |
| Antall avkom per hunn | Få | Mange |
| Antall generasjoner per år | En eller færre | Flere |
| Muligheter for immigrasjon av ikke-resistente individer | Stor | Liten |
| Skadedyrenes naturlige evne til å bryte ned giftstoffer | Liten | Stor |
| Antall virkesteder i skadedyret som angripes av skadedyrmidlet | Mange. Flere genetiske endringer trengs for at skadedyret skal bli resistent. | Et spesifikt. Kun en liten genetisk endring trengs for at skadedyret skal bli resistent. |
|
Skadedyrets vertplantespekter |
Smalt. Blir eksponert i en/få kulturer. | Bredt. Kan bli eksponert i mange kulturer per år. |
| Genetiske faktorer | Lav resistensrisiko | Høy resistensrisiko |
| Finnes det resistensgener (R-gener) i skadedyrpopulasjonen? | Nei | Ja |
| Antall resistensmekanismer R-genene koder for | Ingen/en | Flere |
| Frekvens av R-gener i populasjonen | Lav | Høy |
| R-genenes dominans | Liten (recessiv) | Stor (dominant) |
| Fitness hos resistente individer | Lav | Høy |
| R-genenes evne til å øke overlevelsen hos skadedyret | Dårlig | God |
| Finnes det modifiserende gener? | Nei | Ja |
| Kryss-resistens | Ingen eller negativ | Positiv |
| Tidligere resistensutvikling i populasjonen | Ingen | Betydelig |
| Bruk av skadedyrmidlet | Lav resistensrisiko | Høy resistensrisiko |
| Skadedyrmidlets virkeområde | Selektivt | Bredspektret |
| Skadedyrmidlets virkningstid | Kort | Lang |
| Dekningsgrad | God | Dårlig |
| Behandlingshyppighet | Lav | Høy |
| Antall generasjoner av skadedyret som behandles per år | En | Mange |
| Andel av skadedyrpopulasjonen som behandles | Liten | Stor |
| Antall kulturomløp som behandles | Få | Mange |
| Dyrkingsintensitet i området | Lav (dyrking av en kultur avbrutt i tid eller av tilstrekkelig geografisk avstand) | Høy (kontinuerlig dyrking av en kultur, store sammenhengende arealer med samme kultur) |
| Plantevernmiddelstrategi | Integrert plantevern med liten bruk av kjemiske midler | Hyppig og ensidig bruk av kjemiske midler |
| Effekt på naturlige fiender | Ingen/liten skade | Stor skade |
| Dose: | Grad av risiko vanskelig å forutsi og avhenger av flere faktorer. Noen mulige utfall forklart i resistensteori: | |
|
|
Lav risiko Anbefalt dose: Dreper RS- individer hvis resistens nedarves ufullstendig dominant (forsinker akkumulering av RR-individer). Redusert dose: Hvis nytteorganismene bevares og kontrollerer skadedyrene (også de resistente). |
Høy risiko Redusert dose: RS-individer overlever, fremskynder akkumulering av RR-individer. Høyere dose enn anbefalt (NB: Ikke lovlig med høyere dose enn maksdose oppgitt på etikett): Få RR-individer overlever, sterk seleksjon av resistens. |
Det er avhengig av blant annet hvilken resistensmekanisme skadegjøreren har utviklet, hvordan resistensgenene nedarves i populasjonen av skadegjørere, hvor utbredt resistensgenene er blitt i populasjonen og hvor stor mulighet det er for "påfyll" av gener fra populasjoner av skadegjørere som ikke er resistente mot det kjemiske midlet.
Dessuten har det mye så si hvordan resistensmekanismen påvirker skadedyrets fitness (levedyktighet og formeringsevne) når de IKKE eksponeres for plantevernmidlet:
Reversering av høy resistens mot et middel til et nivå som ikke gir bekjempelsesproblemer kan ta mange år. Selv om følsomheten hos skadedyrene øker, vil resistensgenene sannsynligvis fremdeles finnes i populasjonen. Resistensen kan derfor blomstre raskt opp igjen dersom det midlet skadedyrene tidligere var resistente mot tas i bruk igjen.
|
Eksempler på arter som som har potensielt høy risiko for resistensutvikling (EPPO) |
|
|
Agurkbladlus |
Aphis gossypii |
|
Amerikansk blomstertrips |
Frankliniella occidentalis |
|
Bomullsmellus |
Bemisia tabaci |
|
Eplevikler |
Cydia pomonella |
|
Ferskenbladlus |
Myzus persicae |
|
Frukttremidd |
Panonychus ulmi |
|
Humlebladlus |
Phorodon humuli |
|
Koloradobille |
Leptinotarsa decemlineata |
|
Kålmøll |
Plutella xylostella |
|
Veksthusmellus |
Trialeurodes vaporariorum |
|
Veksthusspinnmidd |
Tetranychus urticae |
Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.
Mer informasjon Til tjenestenPlantevernguiden er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO.
Mer informasjon Til tjenestenDet er ikke registrert sammendrag
Alle skadedyr kan utvikle resistens mot kjemiske midler dersom det sprøytes for ensidig og ofte. Dette temaarket gir informasjon om hvordan risikoen for resistens kan reduseres hos de viktigste skadedyrene i vårkorn (bygg, havre og hvete).
Resistens mot kjemiske plantevernmidler hos skadedyr, plantepatogene sopper og ugras er et alvorlig problem i flere matkulturer. Resistens oppstår som følge av for hyppig og ensidig bruk av plantevernmidler med samme biokjemiske virkemåte. Resistente skadegjørere kan også spre seg over landegrensene ved immigrasjon eller ved at de følger med importert plantemateriale. Vi har hatt mistanke om at immigrerende kålmøll og gråskimmel som følger med importerte småplanter av jordbær kan være resistente mot kjemiske plantevernmidler som brukes til å bekjempe disse skadegjørerne i Norge. I 2016 immigrerte store mengder kålmøll (Plutella xylostella) til Norge, og det ble påvist resistens mot insektmiddelet (insekticidet) lambda-cyhalotrin hos kålmøll-larver som ble samlet inn fra to kålfelt i Viken og Trøndelag. I 2019 var det en ny kålmøllinvasjon, og vi samlet inn og testet kålmøll-larver fra tre kålfelt i Rogaland og Viken. Larvene på alle de tre stedene var resistente mot lambda-cyhalotrin.
Alle skadedyr kan utvikle resistens mot kjemiske midler dersom det sprøytes for ensidig og ofte. Dette temaarket gir informasjon om hvordan risikoen for resistens kan reduseres hos jordbærsnutebille, veksthusspinnmidd og jordbærmidd.
Det er nylig funnet nedsatt følsomhet og resistens mot enkelte plantevernmidler hos veksthusspinnmidd fra fem norske bær-produsenter. Dette kan bety at vi har et begynnende resistensproblem. For å unngå å få stor bekjempelsesproblemer er det viktig å bruke kjemiske midler minst mulig og på en måte som holder resistensen i sjakk.
For å følge opp mistanke om og tidligere påvisninger av plantevernmiddelresistens, ble følsomheten for plantevernmidler undersøkt i 2018 hos: (1) glansbiller i seks felt med oljevekster i Akershus og Østfold, (2) veksthuspinnmidd i to jordbærfelt i Hedmark og Vest-Agder og tre bringebærtunneler i Vest-Agder og Sogn og Fjordane, (3) gråskimmel fra seks eplehager i Buskerud og Hordaland, (4) stivdylle i en kornåker i Akershus og (5) linbendel i to kornåkre i Akershus og Trøndelag. Tre av fem glansbillepopulasjoner var moderat resistente eller resistente mot Karate (lambda-cyhalothrin), fire av seks populasjoner var moderat resistente mot Mavrik (tau-fluvalinat), og tre av fire populasjoner hadde nedsatt følsomhet for Biscaya (tiakloprid). Ingen av glansbillepopulasjonene var resistente mot Avaunt (indoksakarb). Vi fant indikasjoner på at veksthusspinnmidd fra jordbær og bringebær kan være i ferd med å utvikle resistens mot Envidor (spirodiklofen), Floramite (bifenazat) og Danitron (fenpyroksimat). Med enkelte unntak ble det ikke påvist alvorlig grad av resistens hos veksthusspinnmidden, men undersøkelsen har vært av begrenset omfang, og bør utvides. Ingen av veksthusspinnmidd-populasjonene var resistente mot Vertimec (abamektin). Hos gråskimmel fra eple ble moderat resistens og resistens mot Topsin (tiofanatmetyl) påvist hos nesten halvparten av de 44 isolatene som ble testet, mens 18 % av 56 isolater var resistente mot Teldor (fenheksamid), og mellom 12 og 8 % var moderat resistente og/ eller resistente mot Scala (pyrimetanil), boskalid, Comet (pyraklostrobin) og Rovral (iprodion). Multiresistens ble funnet hos 15 % av isolatene. Det ble ikke funnet resistens mot fludioksinil. Det ble påvist resistens mot ALS-hemmerne Express (tribenuronmetyl) og Hussar OD (jodsulfuron-metyl-natrium) hos stivdylle i kornåkeren i Akershus, og mot Express, Hussar OD og Primus (florasulam) hos linbendel i kornåkrene i både Akershus og Trøndelag.
Angrep av skadeinsekter kan ha store konsekvenser for avlingen av oljevekstene. I dette temaarket omtales de viktigste skadeinsektene
Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det har lenge vært mistanke om pyretroidresistens i enkelte populasjoner av jordbærsnutebille. Bioforsk har funnet kdr-mutasjonen (knock-down resistance) i 2 av 8 prøver samlet inn i 2004. Begge de to prøvene kom fra jordbærfelt der dyrkerne i flere år har meldt om liten virkning av sprøyting. For tiden har ikke dyrkerne noen andre sprøytemidler enn pyretroider å bruke mot jordbærsnutebille.
