Utskrift
For unngå resistensproblemer i felt er det viktig å forstå hvorfor resistens oppstår, hvilke faktorer som gir risiko for resistensutvikling og hvilke tiltak som kan brukes i anti-resistensstrategier for å forebygge eller forsinke resistens. Etter at et kjemisk middel har blitt brukt bør virkningen vurderes slik at tegn til resistensutvikling kan fanges opp tidsnok til å sette inn avbøtende tiltak.
Nina Johansen
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 922 56 004 nina.johansen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
_Arild%20Andersen.jpg)
Den viktigste årsaken til at skadedyr blir resistente er at kjemiske midler brukes for ofte og at det veksles i for liten grad mellom midler med forskjellige biokjemiske virkemåter.
Det genetiske grunnlaget for resistens finnes i alle skadedyrpopulasjoner, også hos populasjoner som ikke har vært eksponert for kjemiske plantevernmidler noen gang. Dette kan skyldes at noen individer i populasjonen allerede har gener som gjør dem tolerante mot kjemisk behandling. Det kan også oppstå spontane genmutasjoner hos noen individer som gjør dem resistente.
Hver gang det sprøytes med et kjemisk skadedyrmiddel vil resistente individer overleve og få avkom, mens de følsomme individene dør. Resistensgenene overføres fra en generasjon til den neste. Gjentatte sprøytinger med skadedyrmidler med samme biokjemiske virkemåte er derfor i praksis å drive avl på resistente skadedyr.
Les mer om resistens hos skadedyr i publikasjonen nederst på siden:
Plantevernmiddelresistens hos skadedyr. Johansen NS (2020). NIBIO POP 6 (18).
Dersom et skadedyr er blitt resistent mot ett kjemisk middel (eller en hel gruppe kjemiske midler som inneholder virksomme stoff med samme biokjemiske virkemåte), er det viktig å unngå ensidig og hyppig bruk av de skadedyrmidlene som fremdeles er virksomme. Dette er ikke alltid mulig i mange kulturer fordi det er få midler med forskjellige biokjemiske virkemåter å velge mellom. Derfor er der det svært viktig å anvende integrert plantevern og anti-resistensstrategier.
Utvikling av resistens hos et skadedyr kan ta fra noen måneder til flere år. Mange faktorer har betydning for hvor fort resistensutviklingen skjer. Risikoen for at et skadedyr blir resistent mot et bestemt kjemisk plantevernmiddel er umulig å forutsi nøyaktig, men vi kan få en pekepinn på hvor stor risikoen er ved å se på noen biologiske og genetiske egenskaper hos skadedyret og hvordan midlet vil bli brukt.
I de tre tabellene under er det satt opp en oversikt over noen av faktorene som påvirker risikoen for resistens mot skadedyrmidler (Bearbeidet etter FAO, 2012).
| Biologiske faktorer | Lav resistensrisiko | Høy resistensrisiko |
| Skadedyrtetthet/angrepsgrad | Lav | Høy |
| Antall avkom per hunn | Få | Mange |
| Antall generasjoner per år | En eller færre | Flere |
| Muligheter for immigrasjon av ikke-resistente individer | Stor | Liten |
| Skadedyrenes naturlige evne til å bryte ned giftstoffer | Liten | Stor |
| Antall virkesteder i skadedyret som angripes av skadedyrmidlet | Mange. Flere genetiske endringer trengs for at skadedyret skal bli resistent. | Et spesifikt. Kun en liten genetisk endring trengs for at skadedyret skal bli resistent. |
|
Skadedyrets vertplantespekter |
Smalt. Blir eksponert i en/få kulturer. | Bredt. Kan bli eksponert i mange kulturer per år. |
| Genetiske faktorer | Lav resistensrisiko | Høy resistensrisiko |
| Finnes det resistensgener (R-gener) i skadedyrpopulasjonen? | Nei | Ja |
| Antall resistensmekanismer R-genene koder for | Ingen/en | Flere |
| Frekvens av R-gener i populasjonen | Lav | Høy |
| R-genenes dominans | Liten (recessiv) | Stor (dominant) |
| Fitness hos resistente individer | Lav | Høy |
| R-genenes evne til å øke overlevelsen hos skadedyret | Dårlig | God |
| Finnes det modifiserende gener? | Nei | Ja |
| Kryss-resistens | Ingen eller negativ | Positiv |
| Tidligere resistensutvikling i populasjonen | Ingen | Betydelig |
| Bruk av skadedyrmidlet | Lav resistensrisiko | Høy resistensrisiko |
| Skadedyrmidlets virkeområde | Selektivt | Bredspektret |
| Skadedyrmidlets virkningstid | Kort | Lang |
| Dekningsgrad | God | Dårlig |
| Behandlingshyppighet | Lav | Høy |
| Antall generasjoner av skadedyret som behandles per år | En | Mange |
| Andel av skadedyrpopulasjonen som behandles | Liten | Stor |
| Antall kulturomløp som behandles | Få | Mange |
| Dyrkingsintensitet i området | Lav (dyrking av en kultur avbrutt i tid eller av tilstrekkelig geografisk avstand) | Høy (kontinuerlig dyrking av en kultur, store sammenhengende arealer med samme kultur) |
| Plantevernmiddelstrategi | Integrert plantevern med liten bruk av kjemiske midler | Hyppig og ensidig bruk av kjemiske midler |
| Effekt på naturlige fiender | Ingen/liten skade | Stor skade |
| Dose: | Grad av risiko vanskelig å forutsi og avhenger av flere faktorer. Noen mulige utfall forklart i resistensteori: | |
|
|
Lav risiko Anbefalt dose: Dreper RS- individer hvis resistens nedarves ufullstendig dominant (forsinker akkumulering av RR-individer). Redusert dose: Hvis nytteorganismene bevares og kontrollerer skadedyrene (også de resistente). |
Høy risiko Redusert dose: RS-individer overlever, fremskynder akkumulering av RR-individer. Høyere dose enn anbefalt (NB: Ikke lovlig med høyere dose enn maksdose oppgitt på etikett): Få RR-individer overlever, sterk seleksjon av resistens. |
Det er avhengig av blant annet hvilken resistensmekanisme skadegjøreren har utviklet, hvordan resistensgenene nedarves i populasjonen av skadegjørere, hvor utbredt resistensgenene er blitt i populasjonen og hvor stor mulighet det er for "påfyll" av gener fra populasjoner av skadegjørere som ikke er resistente mot det kjemiske midlet.
Dessuten har det mye så si hvordan resistensmekanismen påvirker skadedyrets fitness (levedyktighet og formeringsevne) når de IKKE eksponeres for plantevernmidlet:
Reversering av høy resistens mot et middel til et nivå som ikke gir bekjempelsesproblemer kan ta mange år. Selv om følsomheten hos skadedyrene øker, vil resistensgenene sannsynligvis fremdeles finnes i populasjonen. Resistensen kan derfor blomstre raskt opp igjen dersom det midlet skadedyrene tidligere var resistente mot tas i bruk igjen.
|
Eksempler på arter som som har potensielt høy risiko for resistensutvikling (EPPO) |
|
|
Agurkbladlus |
Aphis gossypii |
|
Amerikansk blomstertrips |
Frankliniella occidentalis |
|
Bomullsmellus |
Bemisia tabaci |
|
Eplevikler |
Cydia pomonella |
|
Ferskenbladlus |
Myzus persicae |
|
Frukttremidd |
Panonychus ulmi |
|
Humlebladlus |
Phorodon humuli |
|
Koloradobille |
Leptinotarsa decemlineata |
|
Kålmøll |
Plutella xylostella |
|
Veksthusmellus |
Trialeurodes vaporariorum |
|
Veksthusspinnmidd |
Tetranychus urticae |
Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.
Mer informasjon Til tjenestenPlantevernguiden er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO.
Mer informasjon Til tjenestenDet er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det har lenge vært mistanke om pyretroidresistens i enkelte populasjoner av jordbærsnutebille. Bioforsk har funnet kdr-mutasjonen (knock-down resistance) i 2 av 8 prøver samlet inn i 2004. Begge de to prøvene kom fra jordbærfelt der dyrkerne i flere år har meldt om liten virkning av sprøyting. For tiden har ikke dyrkerne noen andre sprøytemidler enn pyretroider å bruke mot jordbærsnutebille.
