Hopp til hovedinnholdet

Råd om bruk av kjemiske midler mot glansbiller i oljevekster

Glansbille

Glansbiller. 

Foto: Erling Fløistad

Risikoen for resistens øker jo oftere det sprøytes. For å bremse og forebygge resistensutvikling mot tilgjengelige kjemiske midler bør det derfor sprøytes så lite som mulig.

Følg skadeterskelen

Som et hjelpemiddel for å vite når det er behov for kjemisk behandling bør følgende bekjempelsesterskler brukes:

Plantestadium

Antall glansbiller

Tidlig knoppstadium

0,5-1,0 i gjennomsnitt per plante

Middels tidlig knoppstadium

1-2 i gjennomsnitt per plante

Sent knoppstadium 2-3 i gjennomsnitt per plante

 

Sprøyt bare dersom sprøyteterskelen overskrides

Ikke sprøyt senere enn sent knoppstadium (BBCH 57)

 

Veksle mellommidler som har forskjellige biokjemiske virkemåter

Plantevernmidlene er klassifisert etter hvilken biokjemisk virkemåte de har. Midler med forskjellige biokjemiske virkemåter er plassert i ulike kjemiske grupper som har fått hver sin unike kode. En oversikt over midler som er godkjent i Norge, gruppert etter biokjemisk virkemåte, kan lastes ned fra temasiden for integrert plantevern IPV. I Norge følger vi IRACs klassifiseringssystem (se lenker til venstre på siden).

Ensidig bruk av kjemiske midler som har samme biokjemiske virkemåte øker faren for resistensutvikling. For å unngå eller forsinke resistensutvikling er det derfor viktig å veksle mellom plantevernmidler fra ulike kjemiske grupper.

Informasjon om hvilke midler som er godkjent mot glansbiller i oljevekster finnes på Mattilsynets lister over godkjente plantevernmidler og Plantevernguiden.no. Per 15. desember 2022 er det  godkjent midler med to forskjellige biokjemiske virkemåter mot glansbiller i oljevekster – 3A Pyretroider og pyretriner og 4A: Neonikotinoider:

 
Kjemisk gruppe Plantevern-middel Aktivt stoff Kommentar
3A Pyretroider og pyretriner Karate 5 CS lambda- cyhalotrin Nedsatt virkning kan forekomme på enkelte lokaliteter
Decis Mega EW 50 deltametrin Mulig kryss-resistens med lambda-cyhalotrin
Mavrik, Evure NeO tau-fluvalinat Noe nedsatt virkning kan forekomme på enkelte lokaliteter
4A Neonikotinoider Mospilan SG Acetamiprid Mulig fare for kryss-resistens med tiakloprid (ikke lenger tillatt)

Mospilan SG er systemisk, og beskytter også nyvekst. Midlet gir derfor god beskyttelse når plantene er i rask vekst og når billene er godt gjemt inne i knoppene. Virkningstiden er 2-4 uker. Det er tillatt å bruke Mospilan SG 1 gang per vekstsesong.

Pyretroidene har kontaktvirkning og magevirkning, og er mest egnet når plantene ikke er i så sterk vekst. God dekking av alt plantemateriale er viktig. Virkningstiden er 1-4 uker. Det anbefales at midler i gruppen 3A: Pyretroider og pyretriner brukes kun 2 ganger per vekstsesong.

Vurder resistensrisiko og sprøyt så lite som mulig

Ta utgangspunkt i resistenssituasjonen i ditt distrikt når du skal velge sprøytemiddel (se vedlegg om forekomst av resistens hos glansbiller i Norge i perioden 2007 - 2022 til venstre).

Pyretroider: Det er påvist ulike grader av resistens mot pyretroider hos glansbiller i flere distrikter siden 2007. Resistens mot pyretroider kan være stabil, og glansbillene kan være resistente i mange år selv om pyretroider ikke har vært brukt. Dersom det er påvist resistens mot lambda-cyhalotrin (Karate 5 CS) eller tau-fluvalinat (Mavrik, Evure Neo) kan glansbillene også være resistente mot de andre pyretroidene (kryss-resistens). Det hevdes at resistens mot tau-fluvalinat utvikles saktere enn mot de andre pyretroidene, og at det er mulig å benytte preparater med tau-fluvalinat også i områder der det er resistens mot andre pyretroider. Erfaringene fra testingen i perioden 2018 - 2022 er at det ikke er stor forskjell på virkningen av tau-fluvalinat og lambda-cyhalotrin, men foreløpig har vi resultater kun fra noen få lokaliteter.

Bruk av pyretroider i områder der det er påvist resistens mot lambda-cyhalotrin og/eller tau- fluvalinat vil sannsynligvis øke resistensutviklingen mot denne middelgruppen. I områder der det er påvist moderat resistens mot pyretroider, men der en likevel har erfaring med at de har relativt god virkning i felt, kan disse vurderes tatt med i et rotasjonsprogram med Mospilan SG for å redusere risikoen for resistensutvikling også mot dette midlet.

Neonikotinoider: Mospilan SG er et ganske nytt preparat som hittil har vært lite brukt i Norge. Midlet hadde god virkning mot glansbillene fra alle de seks lokalitetene som var med i resistenstestingen i 2022. Mospilan SG  tilhører imidlertid samme kjemisk gruppe som Biscaya OD 240 (tiakloprid, neonikotinoider, 4A) som har vært brukt mot glansbiller i Norge i mange år. De siste årene har glansbillene blitt resistente mot Biscaya OD 240 på noen lokaliteter. Det kan være fare for kryss-resistens mellom Biscaya OD 240 og Mospilan SG, derfor er det spesielt viktig å bruke Mospilan SG i veksling med andre middelgrupper.

Sprøyt tidsnok og sørg for god effekt

Når du sprøyter er det viktig at effekten blir så god som mulig. Den vanligste årsaken til dårlig virkning  er for sein sprøyting. Glansbillene bør bekjempes på tidlig knoppstadium. Se godt etter biller når blomsterstandene er i ferd med å utvikle seg så du oppdager angrepet tidsnok. Bruk full dose av sprøytemidlet, sørg for god dekking av plantene, og følg ellers anbefalingene på etiketten. Grunnet trekk av bier i blomstene er det ikke tillatt å sprøyte med noen av midlene om dagen under blomstringa.

Ved mistanke om resistens

Dersom du har sprøytet med et av midlene og fått uvanlig dårlig virkning som ikke skyldes innflyging av nye biller i åkeren, for sein sprøyting, feil sprøyteteknikk eller ugunstig vær kan det ha oppstått resistens hos glansbillene. Da bør du ikke gjenta sprøytingen med det aktuelle midlet, men bruke et middel med en annen biokjemisk virkemåte (en annen middelgruppe) dersom det er behov for en ny sprøyting.

Søk råd om videre bekjempelse hos din lokale rådgiver. Mistanke om resistens kan rapporteres til Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, ved Nina Svae Johansen (kontaktinformasjon øverst på siden)    

Tjenester

Plantevernguiden

Plantevernguiden er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO.

Mer informasjon Til tjenesten