Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Hogne Prestegård Ove Hetland Kjell Wærnhus Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2020, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2011 til 2020. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 147 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2020. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i jordbruket i Trøndelag var i gjennomsnitt 244 300 kr i 2020. Det er en nedgang på 46 000 kr fra året før, og det nest svakeste resultatet på 6 år. På landsbasis var tilsvarende arbeidsfortjeneste 286 800 kr i 2020, noe som er en oppgang på 24 400 kr fra året før. Spriket i resultat mellom Trøndelag og landet som helhet skyldes i hovedsak korn- og grovfôravlinger og høyere faste kostnader i Trøndelag. Produksjonsinntektene i Trøndelag var i gjennomsnitt 2 307 400 kr i 2020, noe som er en oppgang på 1,2 prosent fra året før. Kostnadene var i gjennomsnitt 1 912 700 kr, noe som er en økning på 5,3 prosent fra året før. Driftsoverskuddet i jordbruket endte med det på 394 700 kr, noe som er en nedgang på 47 000 kr fra året før. I 2020 ble det for første gang blant brukene i skogbruksgranskingene registrert et driftsunderskudd. Underskuddet ble på minus 166 kr per m3 virke omsatt, og hovedårsaken til underskuddet var lav avvirkning.
Sammendrag
Lengre vekstsesong gjer det mogleg å hauste enga oftare, noko som betrar grovfôrkvaliteten og reduserer behovet for kraftfôr i til dømes mjølkeproduksjon. Standard maskin og reiskap for dyrking og hausting av gras er tungt, og auka i tal slåttar per år vil auke pakking og skading av jorda. Det vil mellom anna gje lågare avlingar. Med små sjølvgåande lette robotar kan det tenkjast at enga kan haustast oftare utan at det går ut over jordstruktur og plantevekst. Formålet med dette arbeidet var å teste økonomiske lønsemd av å hauste enga fem gonger i året, som i eit tenkt robotsystem (Robot-system), samanlikna med standard hausting tre gonger i året (Standard-system). I Robot-systemet var graset tenkt slått, vendt, raka saman, samla opp og transportert til ei stasjonær rundballe-presse med ei flåte av sjølvgåande robotar (Thorvald II) med ein lastekapasitet på 200 kg per roboteining, medan i Standard-systemet var graset slått med ei breispreiarslåmaskin med knekkar, raka saman og pressa med såkalla kombipresse. Tal for avlingsmengd og fôrkvaliteten av surfôret frå avlinga var frå eit engdyrkingsforsøk på Fureneset forsøksstasjon der to engfrøblandingar vart hausta tre eller fem gonger i året over tre engår. Dei økonomiske kalkylane vart gjort for to mjølkebruk med enten 200 eller 400 tonn mjølkekvote, med enten 8 000 eller 10 000 kg energikorrigert mjølk (EKM) per årsku. Optimering av fôrrasjonen for dei ulike avdråttsnivåa og ulike grovfôrkvalitetane vart gjort i NorFor ved hjelp av programmet «TINE Optifôr». Vi brukte kalkyleprogrammet «Grovfôrøkonomi» for å rekne ut dyrkings-, haustings- og utfôrings-kostnadar av grovfôr og samla fôrkostandar for grovfôr og kraftfôr. Det var ingen effekt av engfrøblanding på avling og fôrkvalitet. Tre slåttar årleg gav i gjennomsnitt 16% høgare avling enn fem slåttar (1237 kg TS/daa vs. 1040 kg TS/daa), medan surfôrkvaliteten av samla årsavling var høgare med fem enn tre slåttar. Avlingsskilanden mellom fem og tre slåttar var om lag den same i alle tre engår. Fôroptimeringa viste at den betra fôrkvaliteten med Robotsystem auka grovfôropptaket med 14%, og reduserte kraftfôrbehovet med 45% ved eit avdråttsnivå på 8000 kg EKM og med 28% ved 10000 kg EKM. På grunn av lågare avling og høgare fôropptak var arealbehovet 32% større med Robotsystemet enn Standardsystemet. Låg lastekapasitet på den sjølvgåande roboten og stor kapasitet på stasjonær rundballepressa gjer at Robotsystemet var meir kostbart enn Standardsystemet. Men dersom graset i Robotsystemet blir samla opp og pressa med ei kombipresse, som i Standardsystemet, gav Robotsystemet lågare totale fôrkostander enn Standardsystemet. Dette resultatet var avhengig av arealtilskotssone, og i lågare tilskotssone enn 5B, var det ingen forskjell mellom haustesystema. På grunn av det større arealbehovet, var klimagassutsleppet i dyrking av grovfôret større i Robotsystemet, først og fremst på grunn av større lystgassutslepp frå kunstgjødsel. Det blir konkludert med at hausteteknologien i Robotsystemet vi testa kan fungere, men den må tilpassast større autonome traktorar som har høgare kapasitet til oppsamling og transport av fortørka gras og som kan brukast i andre driftsoperasjonar. Analysen viste også at heile mjølkeproduksjonssystemet, både fôrdyrkinga og husdyrproduksjonen, må analyserast samla for å kunne avgjere om ei endring i driftstiltak i grovfôrproduksjonen vil gje betre lønsemd eller mindre miljøbelastning
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Lier kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av Vestmarka bestandsplanområde (Lier, Asker og Bærum kommuner) sommeren 2021, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress. Vi fant at Vestmarka hadde svært lav tetthet av beite-trær sammenliknet med andre områder i Sør-Norge, med vinterbeite til bare 1/3 så mange elg som snittet. Bjørk utgjorde nesten alt tilgjengelig buskbeite, dernest selje, samt annet lauv som normalt ikke utgjør stor del av elgens matfat (or, varmekjære treslag). Furu var av svært lav forekomst. Det er usikkert om fraværet av lauvoppslag til dels skyldes noe ved jordsmonnet, men intens husdyrbeiting og lukkede granbestand er klart medvirkende faktorer. I dag er hogstflatene dominert av tett grasmatte, som ikke gagner elgen. Av hensyn til elgbeite anbefaler vi at skogen holdes tilstrekkelig lysåpen i hele rotasjonsperioden for å øke dekningen av blåbær. Det vil også redusere grasdekke på nye hogstflater, som sammen med intens husdyrbeiting hemmer lauvoppslag. Alle våre indekser på beitepress tilsier at vinterbestanden av elg i Vestmarka per 2021 var for høy i forhold til plantenes tålegrense. Det er viktigst å følge beitepresset på bjørk i Vestmarka. Vi har estimert beitenes bæreevne til å være maks o.4 elg/km2 (vinterbestand), noe som er rekordlavt for Sør-Norge. Sett-elg data for området er usikre, men sammen med fellingstall indikerer de at bestanden etter jakt siste 5 år har vært betydelig høyere: mellom 0.7 og 1.8 elg/km2.
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-DerdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Planter kan brukes med hensikt å forbedre jordstrukturen. Som en del av prosjektet Optikorn – Tilpasningsstrategier for økt norsk kornproduksjon i et fremtidig våtere klima (2018−2022) har vi sett nærmere på etableringsevnen til noen mulige jordløsnende vekster og deres effekt på kornavling og -kvalitet. Målet var at vekstene ikke skulle oppta en hel vekstsesong, men kunne dyrkes i et årlig kornomløp uten å redusere kornavling eller -kvalitet. Vi sammenlignet sikori og fôrreddik som har pålerot med flerårig raigras og hvitkløver som en referanse som har vært benyttet til fangvekst over lang tid i Norge. Vi valgte å dyrke vekstene sammen med bygg for å få tidlig tresking slik at vekstene skulle kunne utnytte høsten til å utvikle seg. Vårsådd sikori ser ut til å kunne etablere seg bra og fungere som underkultur i korn uten at det går mer ut over kornavling og -kvalitet enn underkultur med raigras. Etablering etter skyting i kornåker av smått frø som sikori og fôrreddik er mer usikkert. Isåing av vekster i en kornbestand krever kontroll med ugras det året de anlegges, men en må også unngå at vekster som overvintrer blir ugras i neste års kornåker. Dyrkingsstrategier og dyrkingsteknikk for jordløsnende vekster vil være sammenfallende med dyrking av fangvekster.