Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Seed is a critically important basic input of agriculture, because sowing healthy seeds is essential to food production. Using high quality seed enables less use of synthetic pesticides in the field. Seedborne pathogens can reduce yield quantity and quality of the crops produced. Seed treatments protect plant seedlings from pathogen attacks at emergence and at the early growth stages, contributing to healthy crop plants and good yield. However, there is increased concern about the application of synthetic pesticides to seeds, while alternatives are becoming increasingly addressed in seedborne pathogen research. A series of strategies based on synthetic fungicides, natural compounds, biocontrol agents (BCAs), and physical means has been developed to reduce seed contamination by pathogens. The volume of research on seed treatment has increased considerably in the past decade, along with the search for green technologies to control seedborne diseases. This review focuses on recent research results dealing with protocols that are effective in the management of seedborne pathogens. Moreover, the review illustrated an innovative system for routine seed health testing and need-based cereal seed treatment implemented in Norway.
Sammendrag
The anaerobic digestion of organic materials produces biogas; however, optimizing methane (CH4) content within biogas plants by capturing carbon dioxide (CO2) is one of the challenges for sustainable biomethane production. CH4 is separated from biogas, which is called biogas upgrading for biomethane production. In this regard, in-situ CO2 capture and utilization could be an alternative approach that can be achieved using conductive particles, where the conductive particles support the direct intraspecific electron transfer (DIET) to promote CH4 production. In this investigation, a carbon nanotube (CNT) was grown over conductive activated carbon (AC). Then an iron (Fe) nanoparticle was anchored (AC/CNT/Fe), which ultimately supported microbes to build the biofilm matrix, thereby enhancing the DIET for CH4 formation. The biogas production and CH4 content increased by 17.57 % and 15.91 %, respectively, when AC/CNT/Fe was utilized. Additionally, 18S rRNA gene sequencing reveals that Methanosarcinaceae and Methanobacteriaceae families were the most dominant microbes in the reactor when conductive particles (AC/CNT/Fe) were applied. The proposed study supports the stable operation of biogas plants to utilize CO2 for CH4 production by using surface-modified material.
Forfattere
El Houssein Chouaib HarikSammendrag
In this paper, we investigated the idea of including mobile robots as complementary machinery to tractors in an agricultural context. The main idea is not to replace the human farmer, but to augment his/her capabilities by deploying mobile robots as assistants in field operations. The scheme is based on a leader–follower approach. The manned tractor is used as a leader, which will be taken as a reference point for a follower. The follower then takes the position of the leader as a target, and follows it in an autonomous manner. This will allow the farmer to multiply the working width by the number of mobile robots deployed during field operations. In this paper, we present a detailed description of the system, the theoretical aspect that allows the robot to autonomously follow the tractor, in addition to the different experimental steps that allowed us to test the system in the field to assess the robustness of the proposed scheme.
Forfattere
Kristoffer Herland Hellton Helga Amdahl Thordis Thorarinsdottir Muath K Alsheikh Trygve S. Aamlid Marit Jørgensen Sigridur Dalmannsdottir Odd Arne RognliSammendrag
The perennial forage grass timothy (Phleum pratense L.) is the most important forage crop in Norway. Future changes in the climate will affect growing conditions and hence the yield output. We used data from the Norwegian Value for Cultivation and Use testing to find a statistical prediction model for total dry matter yield (DMY) based on agro-climatic variables. The statistical model selection found that the predictors with the highest predictive power were growing degree days (GDD) in July and the number of days with rain (>1mm) in June–July. These predictors together explained 43% of the variability in total DMY. Further, the prediction model was combined with a range of climate ensembles (RCP4.5) to project DMY of timothy for the decades 2050–2059 and 2090–2099 at 8 locations in Norway. Our projections forecast that DMY of today’s timothy varieties may decrease substantially in South-Eastern Norway, but increase in Northern Norway, by the middle of the century, due to increased temperatures and changing precipitation patterns.
Forfattere
Chathura Palliyaguru Vindhya Basnayake Randika K. Makumbura Miyuru Gunathilake Nitin Muttil Eranga M. Wimalasiri Upaka RathnayakeSammendrag
Soil degradation is a serious environmental issue in many regions of the world, and Sri Lanka is not an exception. Maha Oya River Basin (MORB) is one of the major river basins in tropical Sri Lanka, which suffers from regular soil erosion and degradation. The current study was designed to estimate the soil erosion associated with land use changes of the MORB. The Revised Universal Soil Loss Equation (RUSLE) was used in calculating the annual soil erosion rates, while the Geographic Information System (GIS) was used in mapping the spatial variations of the soil erosion hazard over a 30-year period. Thereafter, soil erosion hotspots in the MORB were also identified. The results of this study revealed that the mean average soil loss from the MORB has substantially increased from 2.81 t ha−1 yr−1 in 1989 to 3.21 t ha−1 yr−1 in 2021, which is an increment of about 14.23%. An extremely critical soil erosion-prone locations (average annual soil loss > 60 t ha−1 yr−1) map of the MORB was developed for the year 2021. The severity classes revealed that approximately 4.61% and 6.11% of the study area were in high to extremely high erosion hazard classes in 1989 and 2021, respectively. Based on the results, it was found that the extreme soil erosion occurs when forests and vegetation land are converted into agricultural and bare land/farmland. The spatial analysis further reveals that erosion-prone soil types, steep slope areas, and reduced forest/vegetation cover in hilly mountain areas contributed to the high soil erosion risk (16.56 to 91.01 t ha−1 yr−1) of the MORB. These high soil erosional areas should be prioritized according to the severity classes, and appropriate land use/land cover (LU/LC) management and water conservation practices should be implemented as recommended by this study to restore degraded lands.
Sammendrag
Mulighetene for et mest mulig plantebasert kosthold basert på norske arealressurser er beskrevet gitt ulike alternativer for framtidig avlingsnivå og arealbruk i planteproduksjonen anslått ut fra agroklimatiske forhold. Rommet for kjøttproduksjon på arealer som ikke blir brukt til matvekster og økt konsum av fisk er også vurdert. Med dette som bakgrunn er det beregnet en potensiell sjølforsyningsgrad, dvs. hvor stor del av befolkningens næringsbehov som vil kunne dekkes av matvarer produsert med basis i norske ressurser. Det er også vurdert hvordan i dag ubrukte beiteressurser i utmark og på innmarksbeiter kan utnyttes. Med det som ble vurdert som maksimalavlinger av korn, olje- og belgvekster hvert år, kunne et 100 % plantebasert kosthold produsert på de høgeste anslagene for matvekstareal gi nok energi, protein og fett til Norges befolkning i 2050. Det ble da lagt til grunn at stordelen av det anbefalte inntaket av grønnsaker og frukt og bær ble dekt av lagringsgrønnsaker som gulrot, kålrot, hodekål og kepaløk, og av epler og konservert jordbær og bringebær. Videre, så forutsatte det at både bygg, havre, hvete, åkerbønner og oljevekster måtte kunne prosesseres til attraktive matvarer, og at proteinet og fettet i dem var av ernæringsmessig høg nok kvalitet. Svikt i forutsetningene om store avlinger og høgt matvekstareal ville sette ned sjølforsyningsgraden betydelig. Moderate og låge avlinger kunne ikke bidra til full sjølforsyning sjøl om et fiskeforbruk sju ganger større enn dagens kostholdsråd kom til erstatning for noen av planteproduktene. Dersom et plantebasert kostholdsalternativ ble realisert, ville det meste av dyrkajorda utenfor flatbygdene i Rogaland, på Østlandet og i Trøndelag ha gått ut av matproduksjon. I kostholdsalternativene med innslag av husdyrprodukter ble det brukt noe areal utenfor flatbygdene til å dyrke grovfôr til melkeproduksjon og tilhørende kjøttproduksjon, og litt av kornarealet ble brukt til å dyrke kraftfôr til denne produksjonen. Omtrent 14 % av energibehovet ble da dekt av animalske produkter. Så lenge protein- og oljevekster og stordelen av kornet ble spist direkte av mennesker og en forutsatte det høgeste avlingsalternativet, kunne dette kostholdet baseres på norske arealressurser aleine. En variant der svinekjøtt gikk inn kostholdet i tillegg til melk og storfekjøtt, og der animalske produkter dekte omtrent 30 % av energibehovet, var ikke mulig å realisere på norske arealressurser. Sjøl med det høgeste avlingsalternativet ble det for lite kornareal.
Sammendrag
Det er i alt registrert 237 tilskuddsberettigede lokaliteter i datasettet for verdifulle kulturlandskap, med et samlet areal på 2177 km2. Lokalitetenes verdi var tidligere definert etter i alt 13 ulike kriterier, og biologisk mangfold et av de viktigste kriteriene sammen med innholdet av kulturminner. I prosjektet er metoden som ble utviklet i 2018 for å fastsette kulturlandskapets lokalitetskvalitet i forhold til biomangfold tilpasset nye kartleggingsmetoder. Metodikken ble prøvd ut i fire verdifulle kulturlandskapslokaliteter. Lille Lerresfjord og Marivika ligger begge i Alta kommune i Finnmark, og representerer et sjøsamisk, småskala jordbrukslandskap. De to andre ligger i Sandefjord kommune, midt i noe av det mest produktive jordbruksområdet i Norge. Alle lokalitetene er tidligere klassifisert til «Svært verdifullt» for biologisk mangfold.
Sammendrag
Den nye velferdsforskriften for klauvdyrene inneholder endringsforslag som vil kunne medføre store investerings- og driftskostnader for produsentene. Storfe- og svineproduksjonen vil trolig få størst kostnader i nominelle kroner, men mindre beløp kan bli relativt mer utfordrende i småfefjøs også. Kravene og de mulige tilpasningene er av varierende omfang, og enkelte vil ha større økonomiske og praktiske konsekvenser enn andre. Krav om myke liggeunderlag for storfe og svin vil sannsynligvis ha konsekvens for størst antall bruk. Der det kreves bygningsmessige tilpasninger, vil dette ha større kostnader og være avhengig av det tilgjengelige arealet på hvert enkelt bruk. Det er stor usikkerhet knyttet til de aggregerte økonomiske konsekvensene.
Sammendrag
Det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking i landbruket) overvåker nedbørfelt som er representative for de ulike jordbruksproduksjonene og –regionene i Norge og er valgt ut mht. klima, jordsmonn, driftspraksis og -intensitet. Det er i dette prosjektet analysert overvåkingsdata for et utvalg vannløselige og mobile plantevernmidler (MCPA, bentazon, metribuzin, metalaksyl) som har vært godkjent i mange år og som gjenfinnes ofte i vannmiljø og dermed utgjør et størst mulig datagrunnlag for å finne eventuelle sammenhenger mellom funn, værforhold og driftspraksis. De gjennomførte analysene viste imidlertid at dataene ikke er av et slikt format eller omfang at det er mulig å hente ut informasjon som kan benyttes direkte til praktisk veiledning for en mer bærekraftig bruk av plantevernmidler. Dette vil kreve mye mer detaljerte og tidkrevende analyser, eventuelt modellutvikling og modellsimuleringer, som ikke er forenlige med formålet med og ressursene tilgjengelig for dagens overvåking.
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
Potetkreft er en fryktet sykdom i potetdyrkingen, siden den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. Den har ikke vært påvist i Norge siden 1994, men økende forekomster i Sverige og Danmark de siste årene har gjort sjukdommen mer aktuell. Utbruddene i Sverige og Danmark har også vært forårsaket av raser som kan angripe mange av de vanligste potetsortene i Norge. Formålet med dette OK-programmet er å sjekke tilstedeværelse av potetkreft i Norge, samt teste metodikken rundt visuell påvisning og molekylær testing for potetkreft. Selv om man regner potetkreft som ikke forekommende i Norge er det viktig å gjennomføre denne typen undersøkelser for å få dokumentert statusen. Totalt ble 345 prøver vurdert i 2022, og alle var negative ved visuell bedømmelse. Det ble heller ikke funnet noe mistenkelig som førte til at prøvene burde kontrolleres ved PCR. Av de 345 prøvene ble 50 prøver tilfeldig valgt ut for testing ved hjelp av PCR, og også disse var negative. Resultatene fra 2022 viser at status for potetkreft i Norge i henhold til ISPM 8 er å anse som «Absent: pest no longer present».