Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Bymiljøetatens planteskole, Oslo Bytrær, i Sørkedalen ble det i 2019 påvist fem Phytophthora-arter etter en mindre undersøkelse. I Sørkedalselva, som ble brukt som vannkilde til planteskolen mellom 2017-2020, ble fire Phytophthora-arter funnet i 2019. På bakgrunn av dette ble det i løpet av sommeren 2021 gjort en omfattende kartlegging av Phytophthora i planteskolen for å vurdere hvorvidt plantene der kunne brukes i grøntanlegg i Oslo. Det ble tatt ut 60 jordprøver ved forskjellige arter og sorter/frøkilder av landskapstrær. Prøvepunktene var fordelt utover hele området. Fra 30 av de 60 prøvene fikk vi et eller flere isolater med Phytophthora-lignende vekst og DNA ble analysert fra 41 isolater. Det ble påvist fire Phytophthora-arter; P. cactorum el. P. hedraiandra (videre undersøkelser er påkrevd for å skille disse to artene), P. cambivora, P. megasperma og P. plurivora. I tillegg ble det funnet fire Pythium-arter; Py. litorale, Py. macrosporum, Py. torulosum og en ukjent Pythium-art. Disse tilhører det samme artsriket som Phytophthora, men er lite aggressive på trearter. Fra denne undersøkelsen er det helt klart at det finnes mange mer eller mindre aggressive skadegjørere i rotsonen til trærne i planteskolen. Det anbefales derfor en omfattende omlegging av driften da det er stor fare for videre spredning av Phytophthora dersom trærne blir plantet i grøntanlegg. Spredning har sannsynligvis allerede skjedd via de trærne som allerede er utplantet. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak.
Sammendrag
På grunnlag av data fra Landsskogtakseringens prøveflater og skogressurskartet SR16 er det gjort beregninger av produktivt skogareal og tilgjengelig virkesvolum innen foreslåtte verneområder på Helgeland, i fem Helgelandskommuner (Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes og Rana) samt i Nordland fylke. Tilgjengelig virkesvolum er definert på bagrunn av dominerende treslag, hogstklasse, driftsveilengde og klassefisering i produktiv eller uproduktiv skog. Tilgjengelig virkesvolum i de foreslåtte verneområdene er beregnet til å utgjøre ca to prosent av det samlede tilgjengelige virkesvolumet i de fem Helgelandskommunene. Av de produktive bartredominerte skogarealet i de fem Helgelandskommunene ligger seks prosent innen eksisterende verneområder, og utover dette er fem prosent I områder definert som viktige naturtyper. Bortfall av virkesressursene i de foreslåtte verneområdene kan føre til lengre transportavstand for virke til treforedlingsbedriften Arbor i Hattfjelldal.
Forfattere
Diana Saplacan Weria Khaksar Jim TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Diana Saplacan Weria Khaksar Jim TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Diana Saplacan Weria Khaksar Jim TørresenSammendrag
This paper presents some of the ethical challenges that current care robots raise in home- and healthcare services for senior adults (≥65 years). The paper is grounded in some of the state-of-the-art projects within the area of care robotics.Further, the paper identifies and discusses several central challenges raised by using robots as part of care services for the elderly people. The paper contributes to the ethical debate on the implications care robots may have for the practical context of healthcare. In addition, the paper summarizes the main lines of the EU legal approach to AI robotic technology, offering a comprehensive picture of the existing regulatory, theoretical and research gaps, compelling the need of an interdisciplinary ethical reflection on care robots. Finally, the discussion is then balanced by some of the opportunities the care robots may provide for the care services.
Vitenskapelig – On the Future Role of Symbols in Environmental Modelling
Michael Hauhs, Holger Lange
Sammendrag
Computer models use symbols in various ways adapted from mathematics, computer science, engineering and the natural sciences. Model applications in ecology often seek to represent future states of ecosystems, a task that has been difficult to achieve. Reflection upon the role of symbols in these models may help to disentangle the various sources and contributions to these perceptions of the environment. The modi of time (past, present, future) are here represented by corresponding forms of modelling as narration, performance, and simulation. All three occur in ecological modelling, and transitions between them may be indicative of modelling limits. Given the difficulties of representing the future of ecosystems and finding relevant analogies in the history of ecosystem use, the most challenging task for contemporary ecological models is to perform appropriately with respect to (Big) monitoring Data. We use an analogy between an environmental crisis in natural history and the current Anthropocene to demonstrate the limits of symbols in modelling which are intended to provide an abstract representation. A shift in emphasis on the engineering and computational aspect is proposed for organizing a sustainable human-environment relationship in the Anthropocene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapport til Statsforvalterne i Trøndelag og Møre og Romsdal, 1.nov. 2021.