Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

In 2024, spruce bark beetle (Ips typographus) catches decreased in all counties except Telemark, Sør-Trøndelag, and Nordland. The highest catches this year were observed in Telemark and Buskerud. In Telemark, the catches are the highest recorded since the major spruce bark beetle outbreak that started in the mid-1970s. In Buskerud, while catches have declined compared to last year, they remain historically high. In Oppland, the catches have decreased markedly from the record-breaking year of 2023 but remain at moderately high levels. Across Southern Norway, this year’s catches are slightly above the 46-year average. The relatively high catches in Buskerud and Oppland are likely a delayed response to the storm damage in November 2021, as municipalities heavily affected by the storm report especially high catches. Additionally, field reports in 2024 indicate attacks on standing trees in areas with much windfall after the 2021 storm. Many of these damage reports likely pertain to trees attacked by beetles in 2023 or earlier but that are only now showing visible symptoms. The 2024 bark beetle season was characterized by extremely dry and warm weather in May, followed by a very wet summer with normal to slightly below-average temperatures. The warm May weather coincides with the beetles' primary flight period, favoring beetle dispersal and egg-laying. Additionally, the dry conditions in May may have stressed spruce trees, reducing their resistance to beetle attacks. The wet weather later in the summer likely benefited the trees while being sub-optimal for the beetles. Overall, the weather conditions during the 2024 season were probably relatively favorable for the beetles. A temperature-based development model estimate that, by September 17, the spruce bark beetle could have completed two generations near the Oslofjord, along the southern coastline, and in low-lying inland valleys. However, these model results do not necessarily mean that the beetles completed two generations in 2024 but indicate that conditions were warm enough to make it possible.

Til dokument

Sammendrag

To evaluate the environmental impact across multiple dairy farms cost-effectively, the methodological frame- work for environmental assessments may be redefined. This article aims to assess the ability of various statistical tools to predict impact assessment made from a Life Cyle Assessment (LCA). The different models predicted estimates of Greenhouse Gas (GHG) emissions, Energy (E) and Nitrogen (N) intensity. The functional unit in the study was defined as 2.78 MJMM human-edible energy from milk and meat. This amount is equivalent to the edible energy in one kg of energy-corrected milk but includes energy from milk and meat. The GHG emissions (GWP100) were calculated as kg CO2-eq per number of FU delivered, E intensity as fossil and renewable energy used divided by number of FU delivered, and N intensity as kg N imported and produced divided by kg N delivered in milk or meat (kg N/kg N). These predictions were based on 24 independent variables describing farm characteristics, management, use of external inputs, and dairy herd characteristics. All models were able to moderately estimate the results from the LCA calculations. However, their precision was low. Artificial Neural Network (ANN) was best for predicting GHG emissions on the test dataset, (RMSE = 0.50, R2 = 0.86), followed by Multiple Linear Regression (MLR) (RMSE = 0.68, R2 = 0.74). For E intensity, the Supported Vector Machine (SVM) model was performing best, (RMSE = 0.68, R2 = 0.73), followed by ANN (RMSE = 0.55, R2 = 0.71,) and Gradient Boosting Machine (GBM) (RMSE = 0.55, R2 = 0.71). For N intensity predictions the Multiple Linear Regression (MLR) (RMSE = 0.36, R2 = 0.89) and Lasso regression (RMSE = 0.36, R2 = 0.88), followed by the ANN (RMSE = 0.41, R2 = 0.86,). In this study, machine learning provided some benefits in prediction of GHG emission, over simpler models like Multiple Linear Regressions with backward selection. This benefit was limited for N and E intensity. The precision of predictions improved most when including the variables “fertiliser import nitrogen” (kg N/ha) and “proportion of milking cows” (number of dairy cows/number of all cattle) for predicting GHG emission across the different models. The inclusion of “fertiliser import nitrogen” was also important across the different models and prediction of E and N intensity.

Sammendrag

Intensification of forest management is seen as one important measure to increase carbon sequestration and contribute to balance CO2 emissions and mitigate climate change. Potential measures for forest management intensification include increasing the percentage of the area that is actively reforested after felling, planting at higher densities and with genetically improved material, nitrogen fertilization, and pre-commercial thinning. Here we assessed the mitigation potential of these practices in Norwegian forests from 2018 until the end of the 21st century. As a result, when these management practices were intensified, separately and simultaneously, carbon sequestration over the 80-year simulation period was larger than under current practices. Pre-commercial thinning gave the largest additional 80-year carbon dioxide removal increment and fertilization the smallest. The largest accumulated carbon dioxide removal potential occurred when intensifying all the proposed measures in one scenario and was estimated to be around 329.9 Tg CO2 by the end of the century, corresponding to offset more than six times Norway's total GHG emissions in 2022. If the intensification of these practices is considered separately, our results suggested that pre-commercial thinning and active reforestation after felling, in that order, should be prioritized as climate change mitigation measures, followed by genetic improvement, planting density and fertilization.

Sammendrag

This thesis aims to document, discuss, and get a deeper understanding of how heritage values and natural resources in the summer farming landscape interact and can be maintained for the future. The integrated relationship between food production, landscape, biodiversity, and traditional ecological knowledge has been the focus. Through a mixed method approach and by using qualitative and quantitative data in eight papers (Paper I-VIII), the study contributes to a collection of topics essential for a more integrated understanding of the traditional land use system and products and services provided to society. NO: Hovedformålet med denne avhandlingen har vært å dokumentere, diskutere, og øke forståelsen for samspillet mellom kulturarven og naturressursene i det norske seterlandskapet, og hvordan de kan ivaretas for framtida. Det har blitt satt et spesielt fokus på sammenhengene mellom matproduksjonen, landskapet, biodiversiteten, og den tradisjonelle økologiske kunnskapen. Ved hjelp av kvalitative og kvantitative data og metoder har åtte artikler (Paper I-VIII) gitt resultater som til sammen skaper en mer integrert forståelse av det norske seterlandskapet og de produkter og tjenester som seterbruket bidrar med til samfunnet.

Til dokument

Sammendrag

Norge har forpliktet seg til flere internasjonale miljøavtaler og har også vedtatt planer for naturrestaurering og våtmarker. Manglende kartgrunnlag oppgis som en viktig barriere for myrrestaurering i Norge. Denne rapporten er sluttleveransen i UPRISE-prosjektet, som hadde som formål å utvikle en metode som kan brukes for å identifisere og prioritere arealer til restaurering av myrområder for flomdemping i Haldenvassdraget. Metoden integrerer flere miljømessige og samfunnsøkonomiske aspekter i tillegg til å se på flomdemping. Mer enn 4000 restaurerbare torvmyrområder i Haldenvassdraget ble identifisert i terrenganalysen. De hydrologiske og hydrauliske modelleringene, som fokuserte på to caseområder, viste at restaurering kan både føre til en reduksjon og økning i vannføring. Videre viser litteraturgjennomgangen at torvmyrrestaurering kan fjerne og holde tilbake næringsstoffer, men effektene avhenger av flere forhold ved nedbørfeltet og restaureringstiltaket. Videre fant vi flere nasjonale føringer som støtter bevaring og restaurering av torvmyrer. Samtidig har vi identifisert motsetninger mellom ulike føringer og interesser, samt manglende kunnskap og ressurser, som kan være til hinder for restaurering. Basert på funnene og analysene har vi utviklet et verktøy for å identifisere og prioritere grøftede myrer for restaurering. Det er klart til å tas i bruk, og kan også videreutvikles over tid.

Sammendrag

Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora. Denne planteskadegjøreren er i Norsk regelverk regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren ledes fra Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2024 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann i Ullensvang og Midt-Telemark kommuner. Begge disse kommunene hører til forebyggende sone i pærebrannforskriften. Prosjektet har også i 2024, prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse. Totalt ble 46 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 2 av disse, Kragerø og Porsgrunn, begge i Telemark fylke.

Sammendrag

Målet med denne undersøkelsen var å undersøke avlingsnivå og fôrkvalitet gjennom en hel vekstsesong, både i ubeita vegetasjon, men også avlingsutvikling og fôrkvalitet ved gjentatte avbeitinger. Tørrstoffavling og fôrkvalitet ble bestemt ved hvert høstingstidspunkt. Et høyt antall kjente beiteplanter i prøvematerialet indikerer at faktisk nyttbar avling er høy. En total tørrstoffproduksjon på 538 kg TS/daa i høgstaudeeng og 188 kg TS/daa i høgstaudeskog tilsier også at med riktig dyreantall, målrettet beite og kontinuerlig foryngelse av plantematerialet, kan dyrene høste betydelige mengder fôr med tilfredsstillende kvalitet gjennom en hel beitesesong.

Sammendrag

Drenering vert framheva som eit viktig agronomisk tiltak for auka jordbruksproduksjon på den enkelte gard, samt for å betre klima, miljø og jordkvalitet. Dreneringsaktiviteten har lenge vore lågare enn behovet i norsk jordbruk, og ein ønskjer kunnskap om årsaker til dette. I denne rapporten er det sett på kostnader til drenering i ulike produksjonar og med ulikt dreneringsutstyr. Det er også vurdert lønsemd i drenering under ulike føresetnader. Kartlegging av barrierar for har vore ein sentral del av prosjektet. Viser til eige avsnitt med samandrag i rapporten.