Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Formålet med dette arbeidet har vært å analysere styrker og utfordringer for en bærekraftig utvikling i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner (melk, sau, ammeku) i Møre og Romsdal. Arbeidet bygger på FAO sitt rammeverk for bærekraftig landbruk (SAFA), og baserer seg på arbeidsmøter med inviterte bønder og fagpersoner fra de tre produksjonene. Møre og Romsdal er et «grasfylke», og 97 % av jordbruksarealet brukes til grovfôr og beite. Husdyrproduksjonene melk, sau og ammeku står for 86 % av verdiskapingen fra jordbruket i fylket. Hvordan disse tre produksjonene drives og utvikler seg videre har derfor stor betydning for de ulike dimensjonene miljømessig-, sosial- og økonomisk bærekraft. Deltakerne i arbeidsmøtene trakk fram flere miljømessige styrker. Et omfattende og strengt kvalitetssystem (KSL) bidrar til høy grad av miljømessig bærekraft. Det er av stor verdi å drive produksjoner som baserer seg på lokale, fornybare fôrressurser og som bidrar til beredskap, kulturlandskap, kunnskap, tradisjoner og liv i mange bygder. Store miljømessige utfordringer ble diskutert, utfordringer som i stor grad skylles strukturelle endringer. Færre og større bruk, sentralisering av produksjonen innad i fylket, store jordbruksarealer ute av drift og gjengroing av kulturlandskap. God agronomi utfordres ved høy andel leiejord, lange avstander mellom skifter, usikre leiekontrakter og kostbar drenering. Beiting utfordres når mange dyr samles på færre gårder. Den negative vurderingen drøvtyggerne får som «klimaverstinger» skaper stor frustrasjon. Økonomisk bærekraft er en stor utfordring i alle tre næringene. Investeringsbehov og kostnader står ikke i forhold til inntjening. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom å drive større og tjene mer. Det er en fare for at det blir overinvestert, og gjeldsgraden vokser – spesielt i melkeproduksjonen. Bøndene ønsker å ta del i den i den teknologiske utviklinga, men de naturgitte forutsetningene setter noen klare grenser for driftsstørrelse. Mange fremhevet at gårdslivet gir god livskvalitet for bondefamiliene: en sunn livsstil med nærhet til naturen, å være sin egen sjef og å kunne styre egen arbeidshverdag er positivt for den sosiale bærekraften. Nye måter å kommunisere på gjennom telefon og sosiale medier oppleves som et viktig bidrag mot ensomhet. På den andre siden truer stor arbeidsmengde, ofte alene, kombinert med mye ansvar og lite ferie og fritid – noe som er tøft både fysisk og psykisk. Deltakerne uttrykte stor bekymring for rekrutteringa. Det er krevende for neste generasjon å ta over både arbeidsmessig og økonomisk. Sårbarheten i alle tre produksjonene øker som følge av større driftsomfang, klimaendringer, høy gjeldsgrad og færre kolleger. Mange bønder opplever arealkonflikter i utmarka som en stadig større utfordring for beitenæringa. For å styrke bærekraften i de beitebaserte husdyrproduksjonene i Møre og Romsdal er hovedbudskapet fra arbeidsgruppene at: ▪ næringa må utvikles i tråd med gårdens ressursgrunnlag ▪ muligheten for ferie, sykefravær og barselpermisjon må forbedres ▪ inntjeninga må økes i forhold til andre yrkesgrupper i samfunnet
Forfattere
Tuija Maliniemi Petteri Kiilunen Kari Anne Bråthen Jutta Kapfer Torunn Bockelie Rosendal John-Arvid Grytnes Patrick Saccone Risto VirtanenSammendrag
Boreal and tundra plant communities are expected to change in biodiversity due to increasing global change pressures such as climate warming. One long‐term scenario is increasing compositional similarity, i.e. biotic homogenization, which has been relatively little studied in high‐latitude plant communities. Here, we study how the composition and diversity of heathland and tundra plant communities have changed in northern Fennoscandia over several decades. In 2013–2023, we resurveyed 275 historic vegetation plots, originally surveyed in 1964–1975, with percentage covers for vascular plant, bryophyte and lichen species. We analyzed temporal changes in community composition and diversity across the study area and in different biogeographic zones, continentality‐humidity classes and habitat types. We found a strong homogenization trend across the study area, with plant communities becoming more similar in composition over the decades when all taxa were treated together. The observed homogenization was driven especially by the increased similarity of vascular plant and lichen communities and was largely independent of biogeographic zones or continentality‐humidity gradient. Homogenization was particularly associated with the drastic encroachment of the evergreen dwarf shrub Empetrum nigrum in habitat types originally dominated by other species, and with the decrease in lichen cover. In general, our findings suggest that Fennoscandian heathland and tundra vegetation is transforming towards a more homogeneous evergreen dwarf shrub‐dominated system, which may threaten ecosystem multifunctionality. Our results highlight the importance of exploring biodiversity among different metrics and growth forms to understand the overall changes in heathland and tundra biodiversity.
Forfattere
Petteri Kiilunen Tuija Maliniemi Janne Alahuhta John-Arvid Grytnes Risto Virtanen Kari Anne Bråthen Konsta Happonen Jutta Kapfer Lauralotta Muurinen Maria Tuomi Terhi Ala‐HulkkoSammendrag
ABSTRACT The composition of high‐latitude plant communities has changed over the past decades in response to several global change drivers. However, less is known about how these compositional long‐term changes are reflected in the total cover of plant species that do or do not interact with pollinators. Using species‐specific indicator values for pollinator dependence and nectar production, we provide empirical evidence on how compositional changes in vascular plant communities over the past 50 years are reflected in the cover of pollinator‐dependent and pollinator‐independent plants, as well as the cover of pollen‐ and nectar‐rewarding and non‐nectar plants, in two ecosystems in northern Fennoscandia. We show that the average cover of pollinator‐independent plants greatly increased in both tundra and herb‐rich forest communities over time. Average cover of pollinator‐dependent plants slightly increased in tundra but decreased in herb‐rich forests. The average cover of pollen‐nectar plants increased in the tundra but decreased in herb‐rich forests over time. At the same time, the cover of non‐nectar plants increased in both ecosystems. The observed changes were strongly driven by the increased cover of evergreen dwarf shrubs in the tundra and the decline of forb cover in herb‐rich forests. The observed changes were comparable between sites that had been disturbed by human land use and sites that remained in a natural or semi‐natural state. Our results suggest that, in terms of average plant coverage, high‐latitude plant communities have broadly become less dependent on insect pollination over the past 50 years. By documenting long‐term changes in the pollination strategies of high‐latitude plant communities, our study underscores the need to explore how shifts in plant community composition are linked to pollination processes and broader plant–pollinator dynamics. We highlight patterns that warrant further investigation and offer perspectives for future research on plant–pollinator interactions in northern ecosystems under global change.
Sammendrag
The literature shows that organic farming has become the centre of policies aiming to achieve sustainable agriculture due to its environmental benefits, such as increased biodiversity, reduced greenhouse emissions, etc. However, there is a gap in the literature on the productivity effects of organic farming over and above the conventional method to understand whether widely converting conventional farms pays off. The current study estimated the productivity function using a semi-parametric smooth-coefficient (SPSC) approach based on unbalanced panel data set from Norwegian dairy and crop farms during 1991 to 2020. The results show that organic farming, compared to conventional farming, increase productivity for most of the dairy farms, while for crop farms the effect is mixed. This finding suggests that organic farming for many farms can yield a productivity higher than or equal to conventional farming. However, the results depend on the farm under consideration, and there exists a large degree of heterogeneity among the farms. Likewise, the technical change is heterogeneous, indicating that some farms underwent technical progress (regress) or a neutral change during the study period. Finally, the returns to scale (RTS) are at the mean about 0.89 and 1.05 for dairy and crop farms, respectively, implying that these farms operate at a decreasing (increasing) returns to scale and can improve their productivity by decreasing (increasing) the current scale of operation.
Sammendrag
Landsorter av korn utgjør en verdifull ressurs i arbeidet for et mer bærekraftig og motstandsdyktig landbruk. Med sitt brede genetiske mangfold og evne til lokal tilpasning kan de både gi agronomiske og økonomiske fordeler – særlig innen økologisk landbruk. Likevel er det få bønder som velger å dyrke landsorter og andre tradisjonelle kornsorter. En ny studie kaster lys over hva som motiverer Norske bønder til å dyrke landsorter og peker på konkrete tiltak for å kunne utnytte disse ressursene bedre.
Sammendrag
Etter flere års erfaring med bærekraftsanalyser på norske gårdsbruk har vi hatt som mål å gjøre bruken av SMART Farm-verktøyet noe mer effektiv. Lov- og regelverket og gyldig KSL bidrar til bærekraftig gårdsdrift, og gir grunnlag for å forenkle datainnsamlingen på de fleste gårdene.
Sammendrag
Vårvær og mengde elgmat ble fulgt i et pilotprosjekt 2021-2025. Været i studieperioden var varmere, og til dels tørrere enn normalt. Av 45 studiemåneder var bare 3 kaldere enn normalt. Piloten ga derfor et godt grunnlag for å se på utslag av varmere (og tørrere), men ikke av kaldere vær. Totalt inngikk skuddlengder målt på 2 875 bjørk og furu fra tre regioner (Lågendalen i Vestfold, Gausdal Vestfjell i Innlandet, og Stjørdal i Trøndelag). De samme områdene ble taksert i alle fem år. Vi fant at skuddlengdene ble kortere når våren var varmere i Innlandet (april-mai) og Trøndelag (april), og lengre i alle regionene når forsommeren var varmere (juni i Innlandet, mai-juni i Trøndelag, mai i Vestfold). I den sørligste regionen fant vi ikke negativ sammenheng med varmere vår. En mulig forklaring for forskjellen er at planter lenger nord og mer høyereliggende er mer sårbare for negative effekter av for tidlig knoppsprett (bl.a. fare for frost). Nedbør viste færre og mindre signifikante korrelasjoner med skuddlengdene enn det temperaturen gjorde, men vi fant indikasjoner på at den både forsterket og bøtet på effektene av økt varme på skuddlengdene, avhengig av område og måned. Vi oppfordrer forvaltningsmyndighetene til å være oppmerksomme på mulig effekter av endret klima på hjorteviltets buskbeite. Utfordringene for elg øker med et stadig varmere klima. Det fører med seg bl.a. mer parasitter, konkurranse med hjort og varmestress for den kuldetilpassede elgen. Pilotprosjektet indikerer blanda nytt i så måte. Varmere vår var nesten utelukkende negativt for skuddlengdene. Varmere forsommer synes å være positivt, men det forutsetter nok nedbør og det er usikkert om temperatur og nedbør vil fortsette å være like korrelert som i studieperioden. Resultatene fra pilotprosjektet bør undersøkes videre i et mer omfattende forskningsprosjekt, hvor man ser nærmere på temperatur: nedbør forholdet, og også ser mer detaljert på været over kortere tidsintervall enn måned for å avdekke f.eks. frost som følger etter uvanlig tidlig vår. Det vil også være svært verdifullt å få flere år til den unike tidsserien som pilotprosjektet har startet.
Sammendrag
Recycling nutrients and organic matter available as waste in urban areas may close nutrient gaps and improve soil quality, but the concentrations of potentially toxic elements (PTEs) are commonly higher than in mineral fertilisers. How quickly may the limits for soil quality be exceeded, and for which elements, if such materials are applied intensively? For a rough answer to this question, we used soil data from ten case farms near Oslo and Bergen (Norway) to estimate how PTE concentrations increased when the demand for nitrogen (N), phosphorus (P) and potassium (K) in a theoretical carrot crop produced every year was covered by compost or digestate from source-separated food waste, or composted garden waste, compared with manure from horses and poultry which are often kept in peri-urban areas. With the intensive fertilisation assumed here, the Norwegian soil quality limits for PTEs were reached within 20–85 years, and faster for soil with more organic matter since regulatory limits set by weight discriminate soils with low bulk density. The limits were reached first for Cu and Zn, which are both essential micronutrients for crop plants. The concentrations of macronutrients in the urban waste-based fertilisers were not well balanced. Rates covering the K demand would lead to high surpluses of P and N. In peri-urban vegetable growing, high applications of compost are not unusual, but more balanced fertilisation is required. The Norwegian regulations for PTEs in organic soil amendments and agricultural soil are stricter than in the EU, and do not support recycling of organic matter and nutrients from urban waste. Many materials which can only be applied with restricted amounts to Norwegian agricultural soil, may be applied according to crop demand in the EU. Growers utilising urban waste-based fertilisers intensively should monitor the soil regularly, including PTE analyses. Soil sampling should occur on fixed sampling points to reveal changes in concentrations over time. Norwegian authorities should consider a revision of the organic fertiliser regulation to support recycling of valuable organic materials. There is a need for more data on the PTE concentrations in agricultural soil and organic fertiliser materials.
Sammendrag
Hvordan kan man klare å produsere mest mulig biogass og samtidig sikre en biorest av upåklagelig kvalitet?
Sammendrag
Sommaren 2023 kartla NIBIO eit utmarksareal på 49 km2 kring Hevjanåsen. Dette utgjer eit av to område på til saman 149 km2 som er kartlagt i Ål kommune over ein toårsperiode. Resultata viser at utmarka på Hevjanåsen har store areal med godt beite.