Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jihong Liu ClarkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
To meet international and national commitments to decrease emissions of fossil fuels, cities around the world must obtain information on their historical levels of emissions, identifying hotspots that require special attention. Direct atmospheric measurements of pollution sources are almost impossible to obtain retrospectively. However, tree rings serve as an archive of environmental information for reconstructing the temporal and spatial distribution of fossil-fuel emissions in urban areas. Here, we present a novel methodology to reconstruct the spatial and temporal contribution of fossil-fuel CO2 concentration ([CO2F]) in the urban area of Medellin, Colombia. We used a combination of dendrochronological analyses, radiocarbon measurements, and statistical modeling. We obtained annual maps of [CO2F] from 1977 to 2018 that describe changes in its spatial distribution over time. Our method was successful at identifying hotspots of emissions around industrial areas, and areas with high traffic density. It also identified temporal trends that may be related to socioeconomic and technological factors. We observed an important increase in [CO2F] during the last decade, which suggests that efforts of city officials to reduce traffic and emissions did not have a significant impact on the contribution of fossil fuels to local air. The method presented here could be of significant value for city planners and environmental officials from other urban areas around the world. It allows identifying hotspots of fossil fuels emissions, evaluating the impact of previous environmental policies, and planning new interventions to reduce emissions.
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne Friederike Borchert Anne Falk Øgaard Tore Krogstad Yajun Chen Wolfgang Prämaßing Trygve S. AamlidSammendrag
Sustainable phosphorus use is essential in golf course management to prevent eutrophication and overconsumption. The study aimed to investigate if phosphorus fertilization can be reduced without negative effects on turf quality. We compared two P fertilization recommendations based on soil analyses, one based on the annual nitrogen rate, and a zero-P control. The recommendations were the “minimum level of sustainable nutrition” (MLSN), which aims to keep treatment soil levels above 18 mg P kg–1 dry soil (Mehlich-3); the “sufficiency level of available nutrition” (SLAN), in which the threshold for excluding P fertilization is >54 mg P kg–1 dry soil (Mehlich-3); and “Scandinavian precision fertilization” (SPF), which recommends applying P at 12% of the annual N rate. The treatments were compared via monthly assessments of turf quality and the coverage of sown species and annual bluegrass (Poa annua L.) from 2017 to 2020 on five golf courses from Germany, Sweden, China, Norway, and the Netherlands. MLSN and SPF significantly reduced soil P at all sites compared with SLAN recommendations. Turf quality showed no significant differences. The results from the mixed creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.)–annual bluegrass green showed a 2 to 4% increase in annual bluegrass coverage with P fertilization over the zero-P treatments. The MLSN guideline is recommended for sustainable P fertilization on established greens with low P sorption capacity under diverse climatic and management conditions. The SPF may result in application of excess P to soils with high Mehlich-3 values, as soil analyses are not considered.
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne Friederike Borchert Anne Falk Øgaard Tore Krogstad Yajun Chen Wolfgang Prämassing Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Heidi Udnes Aamot Till Seehusen Børge Holen Hugh Riley Ruth Dill-Macky Simon G. Edwards Guro BrodalSammendrag
Frequent occurrences of high levels of Fusarium mycotoxins have been recorded in Norwegian oat grain. To elucidate the influence of tillage operations on the development of Fusarium and mycotoxins in oat grain, we conducted tillage trials with continuous oats at two locations in southeast Norway. We have previously presented the content of Fusarium DNA detected in straw residues and air samples from these fields. Grain harvested from ploughed plots had lower levels of Fusarium langsethiae DNA and HT-2 and T-2 toxins (HT2 + T2) compared to grain from harrowed plots. Our results indicate that the risk of F. langsethiae and HT2 + T2 contamination of oats is reduced with increasing tillage intensity. No distinct influence of tillage on the DNA concentration of Fusarium graminearum and Fusarium avenaceum in the harvested grain was observed. In contrast to F. graminearum and F. avenaceum, only limited contents of F. langsethiae DNA were observed in straw residues and air samples. Still, considerable concentrations of F. langsethiae DNA and HT2 + T2 were recorded in oat grain harvested from these fields. We speculate that the life cycle of F. langsethiae differs from those of F. graminearum and F. avenaceum with regard to survival, inoculum production and dispersal.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Prestvik Klaus Mittenzwei Aina Elstad StensgårdSammendrag
Denne rapporten presenterer datagrunnlag for matsvinn og kosthold og mulighetene for å beregne hvilken effekt redusert matsvinn og endret kosthold vil ha på klimagassutslipp fra det norske jordbruket. Redusert matsvinn og endret kosthold vil endre etterspørselen etter mat, som vil påvirke jordbruksproduksjonen og på den måten også påvirke størrelsen på klimagassutslippet fra jordbruket. Endret etterspørsel etter mat inngår som del B i klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringen, og det er ønskelig å utvikle en metode som kan skille effekten av endret etterspørsel etter mat, fra effekten av andre tiltak i jordbruket, på observerte endringer i klimagassutslipp. Muligheten for å følge utvikling i reduksjon av matsvinn er god, takket være Bransjeavtalen for matsvinn, som inkluderer innsamling av data og bearbeiding av disse. Matforsyningsstatistikken er en årlig framstilling av de mengdene matvarer som er tilgjengelig for det norske markedet, både norskprodusert og importert. Kombinert gjør disse datagrunnlagene det mulig å følge hvordan utviklingen i både matsvinn og kosthold, og hvordan endringer påvirker etterspørsel av norskprodusert mat. Måletidspunkt for matsvinn i primærleddet gjør at det er hensiktsmessig at det ikke inngår som en del av matsvinn i resten av verdikjeden for mat. Matsvinn på primærleddet måles som andel av totalt høstet/slaktet/plukket matvare, som gjør det enkelt å koble til jordbruksproduksjon. Målet om redusert klimagassutslipp tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Klimaavtalen, skal måles i forhold til referansebanen for utslipp som ble laget til Nasjonalbudsjettet 2019. Referansebanen er basert blant annet på framskrivninger av dyretall, som igjen bygger på forventet befolkningsframskriving og forventninger til etterspørsel av melk, kjøtt og egg. Framskrivning av dyretall gir dermed også framskrivning av etterspørsel etter melk, egg og kjøtt, som kan sammenlignes med observert etterspørsel. For andre jordbruksprodukter som korn, bær og poteter, er det ikke like enkelt å lage framskrivning for etterspørsel som samsvarer med referansebanen for utslipp...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Trygve S. Aamlid Jørgen Hornslien Marit Almvik Fongen Monica Karin Juul HesselsøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag