Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Growth and flower bud initiation (FBI) were studied in single-stem plants of four biennial-fruiting cultivars in a controlled environment and under field conditions at 60°40′ N. Shoot growth varied widely among the cultivars but was significantly enhanced by high temperature (20 °C) in all cultivars, whereas photoperiod had a subordinate growth effect. FBI data from bud dissection after 6 weeks of cultivation in the phytotron were used to calculate FBI indices for the various cultivars and environment conditions. The indices also varied much among the cultivars but were enhanced by elevated temperature, being highest in ‘Natchez’ and ‘Sweet Royalla’, while ‘Natchez’ was the only cultivar in which FBI was significantly enhanced by short days. The non-vigorous and erect growing ‘Ouachita’ remained vegetative at both temperatures but flowered in spring after overwintering at 0.5 °C. The field experiment confirmed the superior growth vigor of ‘Loch Ness’ and ‘Sweet Royalla’ as well as the photoperiodic sensitivity of ‘Natchez’. The results also confirmed that floral initiation starts in lateral buds located 10–20 nodes below the apex, and from there it progresses in both acropetal and basipetal direction. We conclude that temperature is at least as important as the photoperiod for the control of FBI in biennial-fruiting blackberries.
Sammendrag
There is currently no quality sorting of harvested hardwood timber in Norway on a national scale. Medium- and high-quality logs including those from birch (Betula pubescens Ehrh., B. pendula Roth) are thus not utilized according to their potential monetary value. Increased domestic utilization of quality birch timber requires that the quality of harvested logs be properly assessed for potential end uses. A preferred sorting procedure would use visually detectable external log defects to grade roundwood timber. Knots are an important feature of inner log quality. Thus, the aim of this study was to evaluate whether correlations between branch scar size and knot features could be found in Norwegian birch. Using 168 knots from seven unpruned birch trees, external bark attributes often showed strong correlations with internal wood quality. Both length of the mustache and length of the seal performed well as predictors of stem radius at the time of knot occlusion. The presence of a broken off branch stub as part of an occluded knot significantly increased the knot-effected stem radius, proving that the practice of removing branches and branch stubs along the lower trunk is a crucial measure if quality timber production is the primary management goal.
Sammendrag
Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora som er regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren koordineres via Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2023 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann rundt planteskoler som produserer mottakelige planter, som et ledd i å redusere risikoen for smitte inn i denne planteproduksjonen. Videre har vi prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse i Norge. Totalt er 67 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 15 av disse. Pærebrann viser seg mer utbredt i spesielt Agder, enn det man tidligere har kjent til.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført resipientovervåking i Bestumkilen og Hoffselva under oppgradering av Hoffselva kulvert i 2023. NIBIO har utført oppdraget som underleverandør til ViaNova, som har prosjektert arbeidene. I 2022 ble det utført forundersøkelser som omfattet automatisk overvåking av vannkvaliteten ved Hoffselvas utløp til Bestumkilen samt uttak av vann- og sedimentprøver. I 2023 ble det utført automatisk overvåking i Bestumkilen og på oppstrøms referansestasjon i Hoffselva, med SMS-alarm til entreprenør og Statens vegvesen ved overskridelse av grenseverdier. Det ble tatt ut månedlige vannprøver fra stasjonene. Overvåkingen omfattet hele anleggsperioden og ble utført i mai til desember 2023. Det ble tatt en ny sedimentprøve fra prøvepunktet i Bestumkilen etter at anleggsarbeidene var avsluttet. Rapporten oppsummerer resultatene fra resipientovervåkingen. I tillegg har entreprenøren hatt egen overvåking som er dokumentert i system for internkontroll.
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrene 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging i Bykle kommune. I denne rapporten sammenstilles resultatene fra dette arbeidet som omfatter 238 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og avleda temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metoden for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og deres fordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, og noen råd til skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Sammendrag
STOPPest-prosjektet har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I den aktuelle arbeidspakken ble det i 2021 undersøkt totalt 168 planteprøver fra importsendinger for innhold av sjukdomsorganismer (plantepatogener). Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Spania og Portugal. Ved fire ulike importsteder/lokaliteter ble prøvene tatt ut av NIBIO etter at importsendingene først hadde blitt kontrollert av importørene sitt mottakerapparat. Dette ble gjort for å kartlegge om dagens fysiske kontroll utført av importørene kan avdekke sjukdomsorganismer i samme grad som NIBIO med tilgang til spesialister (plantepatologer) og moderne analysemetoder. I prosjektet var det i 2021 ekstra fokus på Phytophthora. Dette er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som ofte følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. Dersom plantene er symptomfrie, er tilstedeværelse av disse mikroorganismene umulig å oppdage gjennom en fysisk kontroll på importstedet. Derfor ble 150 jordprøver tatt ut av NIBIO til undersøkelser ved laboratoriet på Ås, hvorav 137 prøver var fra planter uten sjukdomssymptomer og dermed ikke kunne mistenkes av importørene som smittet. I tillegg til de 150 jordprøvene tok NIBIO ut 31 prøver fra overjordiske deler av planter (13 av disse prøvene var fra planter der det også ble tatt ut jordprøver) der tidlige/diffuse symptomer på mulig sjukdom var til stede. Kun en av disse 31 prøvene ble plukket ut som mistenkelig av mottakskontrolløren. På disse 31 prøvene ble det funnet mjøldogg (Podosphaera spiraeae) på Japanspirea (Spiraea japonica), Phomopsis sp. på rips (Ribes rubrum) og flere sekundære sopparter. I tillegg til soppinfeksjoner ble bakterien Pseudomonas cichorii identifisert ved fettsyreanalyse fra en bladprøve av villkornell (Cornus sanguinea). Disse patogenene regnes som såkalte kvalitetsskadegjører (RNQP - regulated non-quarantine pests) som det ifølge Matloven og naturmangfoldloven ikke er lov å spre. Av de 150 jordprøvene som ble analysert spesifikt for Phytophthora var det 65 prøver (43.3 %) som hadde Phytophthora i rotklumpen. Totalt ble det funnet 16 Phytophthora-arter. Flere av disse artene, f.eks. P. cactorum, P. cambivora, P. megasperma, P. pini og P. plurivora, er allerede introdusert til norsk natur hvor de gjør skade på trær og busker. To arter, P. multivora og P. × stagnum, var i 2021 ikke rapportert tidligere fra Norge. For majoriteten av de andre artene, mangler det kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 16 Phytophthora-artene er karanteneskadegjørere, men de blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Disse undersøkelsene i STOPPest prosjektet avslører at fremmede, invaderende planteskadegjørere, spesielt i slekta Phytophthora, slipper inn til Norge, og dette går i stor grad under radaren til dagens plantehelsesystems fysiske kontroll. Dette har alt fått, og
Sammendrag
Landbruks- og Matdepartementet ga sommeren 2023 NIBIO i oppdrag å utrede effekter av suppleringsplanting med henblikk på potensialet for «karbon-fangst» og klimabidrag. Oppdraget omfattet en evaluering av følgende tiltak: 1. Suppleringsplanting etter tradisjonell kulturforyngelse (nyplanting) av gran. 2. Hjelpekultur (supplering) for å komplettere naturforyngelse av furu. 3. Behovet for hjelpekultur (supplering) for å sikre tilfredsstillende foryngelse etter lukkede hogster i granskog. 4. Hjelpekultur (supplering) for å komplettere naturforyngelse etter fjellskoghogst. Problemstillingene knyttet til hvert av tiltakene slik de er konkretisert av oppdragsgiver er gjengitt i kapittel 1. I løsningen av oppdraget er det benyttet en kombinasjon av data fra Resultatkartleggingen og Landsskogtakseringen, i tillegg til modellsimuleringer og gjennomgang av tilgjengelig litteratur. De to første tiltakene behandles samlet i rapportens kapittel 2, mens de to siste tiltakene belyses i kapitlene 3 og 4. Tiltak 1 og 2: Klimaeffekten av de to første tiltakene fram mot år 2100 er estimert ved å sammenligne akkumulert opptak av CO2 for et basisscenario uten supplering, med scenarier der det forutsettes et aktivitetsnivå som dekker opp behovet slik det er registrert i Resultatkartleggingen i perioden 2018-2022. Analysene gav som resultat at scenariet med supplering i både gran- og furuforyngelser gir et akkumulert meropptak på 34,6 Mt CO2 fram mot år 2100 sammenlignet med scenariet uten supplering. Supplering i kun granforyngelser gav som resultat et meropptak på 27,9 Mt CO2, mens meropptaket ved supplering i kun furuforyngelser ble estimert til 6,1 Mt CO2. Den akkumulerte forskjellen på 34,6 Mt CO2 mellom scenariet uten supplering og scenariet med supplering i både gran og furu utgjør et ekstra årlig opptak på 0,4 Mt CO2 når differansen fordeles over 80 år. Siden det meste av meropptaket kommer i siste del av perioden har tiltaket liten betydning for å nå klimamål for 2030 og 2050, men desto større effekt i et lengre tidsperspektiv. Basert på diskontert kostnad havner begge tiltakene i den lavere delen av kostnadskategorien «under 500 kr per tonn», uansett skogtype (treslag, bonitet). Tiltak 3 og 4: Resultatet ved naturlig foryngelse kan variere mye etter lukkede hogster i granskog. Noen vegetasjonstyper, for eksempel fattige utforminger av bærlyng- eller blåbærskog med tjukke råhumusmatter, skiller seg negativt ut. For hogstformer som skjermstillingshogst og gruppehogst vurderer vi at oppfølging av resultatet nokså raskt etter hogst, etterfulgt av suppleringsplanting der det er behov, vil kunne bidra til at plantetettheten er på et visst nivå. Men det er også store usikkerheter knyttet til effekten, fordi veksten er langsom og dødeligheten i foryngelsen nokså stor, ikke minst ved de gjentatte hogstinngrepene som kjennetegner lukkede hogster. Ved selektive hogster er det viktig å ha i bakhodet at innvoksingen (årlig rekruttering av nye trær inn i minste diameterklasse) ikke trenger å være veldig stor for å erstatte de trærne som hogges. Her er det også svært vanskelig å forutsi hvilke planteplasser i bestandet som vil sikre plantene god utvikling, over alle de tiårene som trengs før de vokser inn i dominerende tresjikt. Grunnet mangelfulle data og empiri for lukkede hogstformer, inkludert fjellskoghogst, er effekter på karbonopptak ved suppleringsplanting ikke kvantifisert, utover å angi et grovt estimat for fjellskoghogst i granskog i Innlandet fylke. Det årlige omfanget av fjellskoghogst i fylket var i perioden 2010-2022 i gjennomsnitt på 456 ha (Resultatkartleggingen, upubliserte data), og kontrollørene vurderte at det var behov for supplering på 48 prosent av dette arealet (218 ha).
Forfattere
Yibiao Zou Constantin M. Zohner Colin Averill Haozhi Ma Julian Merder Miguel Berdugo Lalasia Bialic-Murphy Lidong Mo Philipp Brun Niklaus E. Zimmermann Jingjing Liang Sergio de-Miguel Gert-Jan Nabuurs Peter B. Reich Ulo Niinements Jonas Dahlgren Gerald Kändler Sophia Ratcliffe Paloma Ruiz-Benito Miguel Angel de Zavala Meinrad Abegg Yves C. Adou Yao Giorgio Alberti Angelica M. Almeyda Zambrano Braulio Vilchez Alvarado Esteban Alvarez-Dávila Patricia Alvarez-Loayza Luciana F. Alves Christian Ammer Clara Antón Fernández Alejandro Araujo-Murakami Luzmila Arroyo Valerio Avitabile Gerardo A. Aymard Timothy R. Baker Radomir Bałazy Olaf Banki Jorcely G. Barroso Meredith L. Bastian Jean-Francois Bastin Luca Birigazzi Philippe Birnbaum Robert Bitariho Pascal Boeckx Frans Bongers Olivier Bouriaud Pedro H. S. Brancalion Susanne Brandl Francis Q. Brearley Roel Brienen Eben N. Broadbent Helge Bruelheide Filippo Bussotti Roberto Cazzolla Gatti Ricardo G. César Goran Cesljar Robin Chazdon Han Y. H. Chen Chelsea Chisholm Hyunkook Cho Emil Cienciala Connie Clark David Clark Gabriel D. Colletta David A. Coomes Fernando Cornejo Valverde José J. Corral-Rivas Philip M. Crim Jonathan R. Cumming Selvadurai Dayanandan André L. de Gasper Mathieu Decuyper Géraldine Derroire Ben DeVries Ilija Djordjevic Jiri Dolezal Aurélie Dourdain Nestor Laurier Engone Obiang Brian J. Enquist Teresa J. Eyre Adandé Belarmain Fandohan Tom M. Fayle Ted R. Feldpausch Leandro V. Ferreira Leena Finér Markus Fischer Christine Fletcher Jonas Fridman Lorenzo Frizzera Javier G. P. Gamarra Damiano Gianelle Henry B. Glick David J. Harris Andrew Hector Andreas Hemp Geerten Hengeveld Bruno Hérault John L. Herbohn Martin Herold Annika Hillers Eurídice N. Honorio Coronado Cang Hui Thomas Ibanez Amaral Iêda Nobuo Imai Andrzej M. Jagodziński Bogdan Jaroszewicz Vivian Kvist Johannsen Carlos A. Joly Tommaso Jucker Ilbin Jung Viktor Karminov Kuswata Kartawinata Elizabeth Kearsley David Kenfack Deborah K. Kennard Sebastian Kepfer-Rojas Gunnar Keppel Mohammed Latif Khan Timothy J. Killeen Hyun Seok Kim Kanehiro Kitayama Michael Köhl Henn Korjus Florian Kraxner Diana Laarmann Mait Lang Simon L. Lewis Huicui Lu Natalia V. Lukina Brian S. Maitner Yadvinder Malhi Eric Marcon Beatriz Schwantes Marimon Ben Hur Marimon-Junior Andrew R. Marshall Emanuel H. Martin Dmitry Kucher Jorge A. Meave Omar Melo-Cruz Casimiro Mendoza Cory Merow Abel Monteagudo Mendoza Vanessa S. Moreno Sharif A. Mukul Philip Mundhenk María Guadalupe Nava-Miranda David Neill Victor J. Neldner Radovan V. Nevenic Michael R. Ngugi Pascal A. Niklaus Jacek Oleksyn Petr Ontikov Edgar Ortiz-Malavasi Yude Pan Alain Paquette Alexander Parada-Gutierrez Elena I. Parfenova Minjee Park Marc Parren Narayanaswamy Parthasarathy Pablo L. Peri Sebastian Pfautsch Oliver L. Phillips Nicolas Picard Maria Teresa T. F. Piedade Daniel Piotto Nigel C. A. Pitman Irina Polo Lourens Poorter Axel Dalberg Poulsen John R. Poulsen Hans Pretzsch Freddy Ramirez Arevalo Zorayda Restrepo-Correa Mirco Rodeghiero Samir G. Rolim Anand Roopsind Francesco Rovero Ervan Rutishauser Purabi Saikia Christian Salas-Eljatib Philippe Saner Peter Schall Mart-Jan Schelhaas Dmitry Schepaschenko Michael Scherer-Lorenzen Bernhard Schmid Jochen Schöngart Eric B. Searle Vladimír Seben Josep M. Serra-Diaz Douglas Sheil Anatoly Z. Shvidenko Javier E. Silva-Espejo Marcos Silveira James Singh Plinio Sist Ferry Slik Bonaventure Sonké Alexandre F. Souza Stanislaw Miscicki Krzysztof J. Stereńczak Jens-Christian Svenning Miroslav Svoboda Ben Swanepoel Natalia Targhetta Nadja Tchebakova Hans ter Steege Raquel Thomas Elena Tikhonova Peter M. Umunay Vladimir A. Usoltsev Renato Valencia Fernando Valladares Fons van der Plas Tran Van Do Michael E. van Nuland Rodolfo M. Vasquez Hans Verbeeck Helder Viana Alexander C. Vibrans Simone Vieira Klaus von Gadow Hua-Feng Wang James V. Watson Gijsbert D. A. Werner Bertil Westerlund Susan K. Wiser Florian Wittmann Hannsjoerg Woell Verginia Wortel Roderik Zagt Tomasz Zawiła-Niedźwiecki Chunyu Zhang Xiuhai Zhao Mo Zhou Zhi-Xin Zhu Irie C. Zo-Bi Thomas W. CrowtherSammendrag
The emergence of alternative stable states in forest systems has significant implications for the functioning and structure of the terrestrial biosphere, yet empirical evidence remains scarce. Here, we combine global forest biodiversity observations and simulations to test for alternative stable states in the presence of evergreen and deciduous forest types. We reveal a bimodal distribution of forest leaf types across temperate regions of the Northern Hemisphere that cannot be explained by the environment alone, suggesting signatures of alternative forest states. Moreover, we empirically demonstrate the existence of positive feedbacks in tree growth, recruitment and mortality, with trees having 4–43% higher growth rates, 14–17% higher survival rates and 4–7 times higher recruitment rates when they are surrounded by trees of their own leaf type. Simulations show that the observed positive feedbacks are necessary and sufficient to generate alternative forest states, which also lead to dependency on history (hysteresis) during ecosystem transition from evergreen to deciduous forests and vice versa. We identify hotspots of bistable forest types in evergreen-deciduous ecotones, which are likely driven by soil-related positive feedbacks. These findings are integral to predicting the distribution of forest biomes, and aid to our understanding of biodiversity, carbon turnover, and terrestrial climate feedbacks.
Forfattere
Rasmus Bang Bjørn Gunnar Hansen Mario Guajardo Jon Kristian Sommerseth Ola Flaten Leif Jarle AsheimSammendrag
CONTEXT An important question for farmers is whether to run their farm conventionally or organically. This choice can significantly affect the farm's financial performance and its impact on the environment. OBJECTIVE The primary objective of this study is to compare the profitability of conventional and organic cattle systems and investigate how it is associated with individual farm characteristics, like forage production capacity, forage quality, milk quota, animal housing capacity, and their relative presences. METHOD We employ a whole farm optimization model, customized for Norwegian cattle farming. The primary goal of this model is to maximize the gross margin by optimizing decisions related to land usage and animal inventory while adhering to a set of constraints. We systematically solve more than 200,000 model instances, with varying farm characteristics. RESULTS AND CONCLUSIONS The results can be distilled to the following key points: If forage of good quality is readily available, but the livestock operation cannot be expanded due to animal housing and milk quota restrictions, organic may outcompete conventional farming. Otherwise, gross margin is maximized with conventional farming. These findings emphasize the crucial role of forage production capacity and quality in relation to available milk quota and infrastructure when considering the transition from conventional to organic farming. Extensive sensitivity analyses affirm the robustness of these conclusions. Regional regulatory factors, such as government farm payments, also play a significant role, and influence the optimal farming approach. Additionally, we show that increases in organic price premiums can markedly impact the competitiveness of organic farming, even in a system where government payments make out a significant part of the farm revenue. SIGNIFICANCE The model can support farmers to make informed decisions about converting to organic or conventional farming. It can also be used by policymakers to determine the level of support required to make it worthwhile for different types of farms to convert. We also show that existing government payment schemes give rise to regional differences in the incentives for organic farming in Norway. To ensure equal incentives for organic farming across the country, the organic payments would have to be regionally adjusted, in line with the other already regionally dependent government payments. This insight may be of significant interest to policymakers and other stakeholders.
Forfattere
Paulina Paluchowska Simeon Rossmann Erik Lysøe Marta Janiszewska Krystyna Michalak Rasoul Heydarnajad Giglou Mousa Torabi Giglou May Bente Brurberg Jadwiga Śliwka Zhimin YinSammendrag
Background Potato virus Y (PVY) is among the economically most damaging viral pathogen in production of potato (Solanum tuberosum) worldwide. The gene Rysto derived from the wild potato relative Solanum stoloniferum confers extreme resistance to PVY. Results The presence and diversity of Rysto were investigated in wild relatives of potato (298 genotypes representing 29 accessions of 26 tuber-bearing Solanum species) using PacBio amplicon sequencing. A total of 55 unique Rysto-like sequences were identified in 72 genotypes representing 12 accessions of 10 Solanum species and six resistant controls (potato cultivars Alicja, Bzura, Hinga, Nimfy, White Lady and breeding line PW363). The 55 Rysto-like sequences showed 89.87 to 99.98% nucleotide identity to the Rysto reference gene, and these encoded in total 45 unique protein sequences. While Rysto-like26 identified in Alicja, Bzura, White Lady and Rysto-like16 in PW363 encode a protein identical to the Rysto reference, the remaining 44 predicted Rysto-like proteins were 65.93 to 99.92% identical to the reference. Higher levels of diversity of the Rysto-like sequences were found in the wild relatives of potato than in the resistant control cultivars. The TIR and NB-ARC domains were the most conserved within the Rysto-like proteins, while the LRR and C-JID domains were more variable. Several Solanum species, including S. antipoviczii and S. hougasii, showed resistance to PVY. This study demonstrated Hyoscyamus niger, a Solanaceae species distantly related to Solanum, as a host of PVY. Conclusions The new Rysto-like variants and the identified PVY resistant potato genotypes are potential resistance sources against PVY in potato breeding. Identification of H. niger as a host for PVY is important for cultivation of this plant, studies on the PVY management, its ecology, and migrations. The amplicon sequencing based on PacBio SMRT and the following data analysis pipeline described in our work may be applied to obtain the nucleotide sequences and analyze any full-length genes from any, even polyploid, organisms. Keywords Amplicon sequencing, AmpSeq, Extreme resistance, Hyoscyamus niger, PacBio, Physalis peruviana, PVY, Solanum