Frode Veggeland
Seniorforsker
Sammendrag
Background Doctors’ health is of importance for the quality and development of health care and to doctors themselves. As doctors are hesitant to seek medical treatment, peer support services, with an alleged lower threshold for seeking help, is provided in many countries. Peer support services may be the first place to which doctors turn when they search for support and advice relating to their own health and private or professional well-being. This paper explores how doctors perceive the peer support service and how it can meet their needs. Materials and methods Twelve doctors were interviewed a year after attending a peer support service which is accessible to all doctors in Norway. The qualitative, semi-structured interviews took place by on-line video meetings or over the phone (due to the COVID-19 pandemic) during 2020 and were audiotaped. Analysis was data-driven, and systematic text condensation was used as strategy for the qualitative analysis. The empirical material was further interpreted with the use of theories of organizational culture by Edgar Schein. Results The doctors sought peer support due to a range of different needs including both occupational and personal challenges. They attended peer support to engage in dialogue with a fellow doctor outside of the workplace, some were in search of a combination of dialogue and mental health care. The doctors wanted peer support to have a different quality from that of a regular doctor/patient appointment. The doctors expressed they needed and got psychological safety and an open conversation in a flexible and informal setting. Some of these qualities are related to the formal structure of the service, whereas others are based on the way the service is practised. Conclusions Peer support seems to provide psychological safety through its flexible, informal, and confidential characteristics. The service thus offers doctors in need of support a valued and suitable space that is clearly distinct from a doctor/patient relationship. The doctors’ needs are met to a high extent by the peer-support service, through such conditions that the doctors experience as beneficial.
Sammendrag
Hvilke oppfatninger og holdninger har husdyrprodusenter til dyrevelferd, lovverk og tilsyn? Vi besvarer spørsmålet ved hjelp av data fra kvalitative intervjuer og en omfattende spørreundersøkelse blant norske husdyrprodusenter. Dataene viser at styringssystemet og dyrevelferdslovens formål har gjennomgående støtte i næringen. Å følge lovverket anses i stor grad som en moralsk plikt blant produsentene. Produsentene aksepterer tilsyn og mener Mattilsynet fyller en nødvendig oppgave. De opplever at inspektører flest opptrer på en akseptabel måte. De fleste produsentene har betydelig grad av tillit til Mattilsynet som etat. Samtidig finnes varierende oppfatninger av hva god dyrevelferd er, og negative opplevelser av tilsynet er ikke uvanlige. Tilsynets maktbruk oppleves i en del tilfeller som uforholdsmessig og lite enhetlig. God mellommenneskelig samhandling ved stedlig tilsyn fremstår som en nøkkel til en god relasjon mellom næring og tilsyn. Dataene understøtter argumentet om at veiledning kan spille en viktig rolle i effektiv iverksetting av lovverket.
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette kapittelet ser nærmere på hvilke mulige konsekvenser organiseringen av Mattilsynet kan ha for håndtering av dyrevelferdsarbeidet. To begreper står sentralt: helhetlighet og enhetlighet. Helthetlig forvaltning viser til et felles og klart ansvar for tilsyn som kan styrke forvaltningens samlede evne og kapasitet til å ivareta dyrenes velferd. Enhetlig forvaltning viser til både virkemidler som kan fremme lik forståelse og anvendelse av dyrevelferdsregelverket, og virkemidler som kan fremme faglig kalibrering blant de ansatte, dvs. omforent forståelse av faglige kriterier for vurdering av regelbrudd. Kapittelet viser på den ene siden hvordan Mattilsynet er blitt endret i retning av en mer helthetlig og enhetlig forvaltning, og på den andre siden hvordan Mattilsynet fortsatt har utfordringer knyttet til å oppnå lik og koordinert praksis, både innenfor og på tvers av regioner. Samtidig påpekes behovet for å ivareta inspektørenes rom for skjønn. Det finnes ikke toppstyrte svar på alle problemstillinger i tilsynsarbeidet. Hvis dyrevelferdslovens målsettinger skal realiseres, er det også behov for å vurdere den enkelte sak ut fra den spesifikke konteksten den oppstår i.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I dette kapittelet sammenlikner vi organisatoriske utfordringer knyttet til norsk og svensk forvaltning av dyrevelferd. Norge og Sverige prioriterer begge dyrevelferd, har omfattende dyrevelferdslovgivning på plass og er underlagt de samme EU-forpliktelsene på dyrevelferdsområdet (Sverige som EU-medlem, Norge som del av EØS). I Norge er ansvaret for dyrevelferd plassert i ett statlig tilsyn – Mattilsynet. Dette tilsynet har ansvar for inspeksjoner over hele landet, både i slakterier og hos dyreholdere, og har videre ansvar for å utarbeide og komme med forslag om nytt regelverk. Sverige har en forvaltningstradisjon med større autonomi lagt til fagmyndighetene. Ansvaret for dyrevelferd er fordelt på to sentrale statlige fagmyndigheter – Livsmedelsverket og Jordbruksverket – og på 21 regionale statlige myndigheter (länsstyrelser). I dette kapittelet viser vi hvordan slike forskjeller i organisering kan få konsekvenser for en koordinert og konsistent forvaltning av dyrevelferdslovgivningen.
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandRedaktører
Stig Strandli GezeliusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
A key issue in food governance and public administration is achieving coordinated implementation of policies. This study addressed this issue by systematically comparing the governance of animal welfare in Norway and Sweden, using published papers, reports, and legal and other public information, combined with survey and interview data generated in a larger research project (ANIWEL). Governing animal welfare includes a number of issues that are relevant across different sectors and policy areas, such as ethical aspects, choice of legal tools, compliance mechanisms and achieving uniform control. Based on the challenges identified in coordinating animal welfare in Norway and Sweden, relevant organisational preconditions for achieving uniform and consistent compliance were assessed. The results showed that Sweden’s organisation may need more horizontal coordination, since its animal welfare management is divided between multiple organisational units (Swedish Board of Agriculture, National Food Agency and 21 regional County Administration Boards). Coordination in Norway is managed solely by the governmental agency Norwegian Food Safety Authority (NFSA), which has the full responsibility for inspection and control of food safety, animal health, plant health, as well as animal welfare. Thus, Norway has better preconditions than Sweden for achieving uniformity in animal welfare administration. However, in Norway, the safeguards for the rule of law might be an issue, due to NFSA acting as de facto “inspector”, “prosecutor” and “judge”.
Forfattere
Anna Birgitte Milford Jorunn Børve Bjørn Arild Hatteland Marianne Stenrød Frode Veggeland Asbjørn Veidal Guro BrodalSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra prosjektet «Valuation of the Norwegian plant health regime from an environmental, economic and social perspective (PlantValue)», som ble finansiert av Forskningsrådet gjennom en utlysning i samarbeid med Mattilsynet om midler til forvaltningsforskning på dyre- og plantehelse. Formålet med prosjektet var å få økt kunnskap om de miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvensene av reguleringen av plantehelse i Norge og ulike metoder for å måle og utforske disse. Vi valgte å fokusere på et utvalg ulike former for reguleringer, og gjennom utvalgte casestudier har vi sett på betydningen av reguleringene for mattrygghet, helse, miljø, produsentøkonomi og forbrukervelferd.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klima- og miljødepartementet (KLD) arbeider med et forslag for utfasing av bruk av torv. Utfasingen gjelder både privat og landbruksindustriell bruk. Det legges opp til utfasing av torv innen 2030. Hvis det viser seg vanskelig å fase ut torv innen 2030 skal det legges plan for et mulig utviklingsløp av forskning og utvikling mtp. alternativ utfasingsdato. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har på denne bakgrunn bedt NIBIO vurdere virkninger torvutfasing vil kunne få for landbruksnæringen samt se på klimaeffekter av torvbruk og muligheter for å ha bærekraftige driftssystemer for torv....
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I kapittelet redegjør vi for hvordan veterinær grensekontroll er regulert gjennom EØS-avtalen, og hvilke konsekvenser dette har for den norske sjømateksporten. I kapittelet analyseres de videre konsekvensene av måter å regulere veterinær grensekontroll på gjennom alternative tilknytningsformer til EU: 1) Ingen avtale med EU, der EUs tredjelandsbestemmelser gjelder; 2) frihandelsavtale med EU (jf. Færøyene, Chile, Canada); og 3) sektoravtaler med EU innenfor en bred handelspolitisk ramme (jf. Sveits).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Regulatory Cooperation in Transatlantic Relations: The Case of Food Trade
Frode Veggeland
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This article studies the implementation of the European Union (EU)’s Patients’ Rights Directive in Germany and Norway. The objective of the Directive was to allow EU member states to have a say in the regulatory work, ensure predictability and uniformity in the application of EU rules on cross-border care, and enhance a move towards EU harmonisation in this area. So far, the implementation processes in Norway and Germany have mixed results regarding the likelihood of achieving uniformity and harmonisation. Although the Directive has had convergent effects on certain areas of cross-border care, such as setting up National Contact Points and providing patients with the basic right to treatment abroad, implementation also shows divergent patterns. In both countries, adapting to EU rules has strengthened patients’ rights to choose freely among health-service providers in a wider European healthservice market. However, due to legal discretion and country-specific institutions within which the new rules are applied, divergent patterns prevail.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Artikkelen analyserer drivkrefter bak tilpasninger til EU. Fokus er på Norges handelsrelasjoner med EU på mat- og landbruksfeltet. Dette er felt som delvis omfattes av EØS-avtalen (matvarereguleringer) og delvis er holdt utenfor (landbrukspolitikk). Problemstillingen er: 1) Hvordan har handelsrelasjonene med EU utviklet seg på mat- og landbruksfeltet siden EØS-avtalen trådte i kraft? 2) Hva kan forklare Norges tilpasninger til EU? Artikkelen viser at Norge har tilpasset seg fullt ut på områder som er direkte omfattet av formelle forpliktelser i EØS-avtalen. Norge har også gjennomført en rekke andre tilpasninger til EU, noe som kan forklares med både sakskoplinger og økonomiske interesseavveininger, og med (uforpliktende) intensjoner i forholdet mellom EU og Norge om å legge til rette for handelsliberalisering. Artikkelen viser hvordan kombinasjonen av institusjonelle bindinger og økonomiske interesseavveininger har formet Norges tilpasning til EU, også på områder som ikke var underlagt EØS-forpliktelsene da avtalen trådte i kraft.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Melchior Ivar Alvik Tarjei Bekkedal Klaus Mittenzwei Ivar Pettersen Leo A. Grünfeld Marcus Gjems Theie Gabriel Felbermayr Frode Veggeland Hege MedinSammendrag
This study analyzes TTIP, its implications for Norway and Norway’s trade policy choices. TTIP will hardly be concluded under Obama's presidency, but the agreement could become a reality within a few years. TTIP aims at comprehensive cooperation in the regulatory area. In the short term there will be limited harmonization of standards but regulatory cooperation between different systems. In the long term, the goal is stronger cooperation in the regulatory area. TTIP will from what we know not lead to a lowering of European health regulations or a "race to the bottom". If TTIP is realized and Norway remains outside, the EEA Agreement will be little affected and the overall economic impact is moderate. If Norway joins TTIP, there will be a significant real income gain, with estimates ranging from 2236 to 6772 NOK per capita in the various scenarios. There is considerable variation across sectors. With Norway outside TTIP there will be a moderate negative impact for a majority of the sectors, especially some manufacturing sectors that face tougher competition in the EU and USA export markets. The oil industry will benefit from increased demand and higher prices. If Norway joins TTIP, a clear majority of industries will benefit; especially business services and a number of other service industries. The public sector gains from TTIP, mainly due to cheaper inputs. TTIP will contribute to the dismantling of import protection for Norwegian agriculture and without compensating measures, production and employment will be reduced. TTIP will still allow some import protection and this margin of maneuver, which depends on future negotiations, is important for the outcome. With a larger margin of manoeuvre and unchanged budgetarty support, most of Norway’s agriculture can be maintained. With less margin of manoeuvre, it will be more challenging. Norwegian accession to TTIP may occur in the form of a standard trade agreement in which Norway or EFTA are formally equal to the EU and the United States. Alternatively, Norway may participate in a European pillar as in today's "Open Skies" agreement on air traffic. If TTIP succeeds in establishing comprehensive regulatory cooperation, the latter solution is most likely. Such a solution implies that Norway will become more closely integrated with the European Union also in trade policy towards third countries. Norwegian entry into TTIP implies that we have to accept the established rules and negotiate bilaterally with the EU and the USA on market access. The negotiations with the USA will apply to all aspects of market access, while negotiations with the EU will apply only to areas in which the EEA agreement is not already deeper. The negotiations with the EU for TTIP entry will thus include, among other issues, tariffs for seafood and agriculture. As an alternative to membership in TTIP, Norway or EFTA may initiate a trade agreement with the USA. Such an agreement would likely be less extensive in the regulatory area. Such an agreement will also provide an economic gain for Norway, but less than accession to TTIP. For Norway as a whole, accession to TTIP creates a real income gain between 12.5 and 35 billion NOK according to various scenarios, while a free trade agreement with the United States results in a gain of about 7.4 billion NOK. TTIP also includes negotiations on so-called Investor-State Dispute Settlement (ISDS), whereby foreign-owned companies can sue a state if they are unfairly or inappropriately treated. Such rights also exist in national law but international tribunals have to some extent extended the interpretation of what is considered unfair. The European Union has proposed a solution in TTIP with a permanent court as well as rules that discipline the interpretation of the principles, and thus avoids that ISDS unduly interferes into the states’ "right to regulate". This and many other issues are analysed in this report and six background papers.
Rapport – TTIP og Norge: Virkninger og handlingsvalg
Arne Melchior, Ivar Alvik, Tarjei Bekkedal, ...
Forfattere
Arne Melchior Ivar Alvik Tarjei Bekkedal Hege Medin Leo A. Grünfeld Marcus Gjems Theie Klaus Mittenzwei Ivar Pettersen Frode Veggeland Gabriel FelbermayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This paper has been prepared as part of the project “Non-tariff barriers, food safety and international food trade”, managed by NUPI (Norwegian Institute of International Affairs).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The strengthening of administrative powers is comprehensively documented within national governments. This article asks to what extent centre formation also happens within international bureaucracies. Based on a large body of data (N=121) within three international bureaucracies, this study adds two new observations: First, administrative centre formation is primarily observed inside the European Commission and only marginally within other international bureaucracies – such as the OECD and WTO Secretariats. Moreover, within the Commission, centre formation is primarily observed at the administrative centre (the General Secretariat) and only marginally within bureaucratic sub-units. Concomitantly, administrative centre formation, when observed, does not seem to profoundly penetrate and transform international bureaucracies writ large. Second, variation in centre formation both across and within international bureaucracies is associated with two often neglected variables in comparative government literature: (i) first, the accumulation of relevant organisational capacities at the executive centre, and second, the vertical and horizontal specialisation of international bureaucracies.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sentrale spørsmål i denne rapporten er: Hvordan har handelsrestriksjoner på norsk sjømat kommet til uttrykk i noen utvalgte case? Hvilke faktorer har spilt inn i forbindelse med problemene mellom ulike lands reguleringssystemer, og hvordan har man arbeidet for å komme fram til løsninger i disse sakene? Våre utvalgte case er knyttet til problemer med handelen på markedene i den Europeiske Union (EU), Sør-Korea og Russland. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Este informe explora como fueron aplicadas por la Unión Europea la equivalencia y el reconocimiento mutuo para facilitar el comercio. Por haber estado internacionalmente a la vanguardia en el empleo de estos instrumentos, tanto para su mercado interior como para sus relaciones comerciales externas, la experiencia de la UE es de particular interés. El informe incluye un mapeo empírico de la experiencia de la UE en la aplicación, como instrumentos de facilitación comercial de la equivalencia y del reconocimiento mutuo. El objetivo perseguido es una mayor comprensión de la importancia y relevancia de estas herramientas en un contexto global ampliado, particularmente para el comercio de los alimentos. Basado en estas experiencias se destacan, además, algunos de los desafíos que al emplearlas enfrentan los países permitiendo alguna evaluación tanto de las posibilidades como de las dificultades para alcanzar la facilitación del comercio con estos medios. En el capítulo 2 se incluyen algunos de los enfoques reglamentarios seguidos por la UE en sus intentos para alcanzar su mercado interior, desde la adopción de normativa común al reconocimiento mutuo y el programa de «Mejor Reglamentación» incluido en la estrategia de Lisboa. En el capítulo 3 se discuten las reglas de la UE para las relaciones con terceros países. Adicionalmente, se exploran algunos de los acuerdos de equivalencia y de reconocimiento mutuo de la UE. Se señalan, también, las determinaciones unidireccionales de equivalencia incluidas en las medidas de la UE para la importación de alimentos ecológicos y productos de la pesca. El capítulo 4 presenta los trabajos y posiciones sobre equivalencia y reconocimiento mutuo sostenidos por la UE en la OMC y en la Comisión del Codex Alimentarius. El capítulo 5 incluye una evaluación de la experiencia de la UE con el reconocimiento mutuo y la equivalencia. Finalmente, en el capítulo 6 se presentan algunas conclusiones y consideraciones finales. […]
Sammendrag
Ulike naturlige forutsetninger, tilgang på arbeidskraft og politiske rammebetingelser har bidratt til at Chile har en kostnads- og markedsmessig fordel, Norge et stort vekstpotensial og ledende teknologimiljø, og Skottland visse markedsprivilegier, men begrenset vekstpotensial. Den overveiende delen av disse forskjellene i akvakulturens konkurranseevne skyldes naturgitte og alminnelige markedsforhold. Det er likevel betydelige forskjeller i sektorpolitikken. Norsk fiskerisektor inklusive havbruk står utenfor det integrerte europeiske markedsområdet i EU og norsk politikk prioriterer regional fordeling og nasjonale strukturelle mål. Chile og Storbritannia satser på internasjonal markedsintegrasjon med lite rom for fordelingshensyn i sektorpolitikken. Norsk akvakulturpolitikk er rik på mål og virkemidler som må sees i sammenheng. Det er betydelig gjensidig avhengighet mellom ulike deler av politikken. En særnorsk markedspolitikk og regionalpolitiske prioriteringer står sentralt og medfører at norsk akvakulturpolitikk er relativt komplisert og dermed sannsynligvis noe mindre forutsigbar enn politikken i konkurrentlandene.
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
This report explores how equivalence and mutual recognition have been applied by the European Union (EU) in order to facilitate trade. The EU is of particular interest in this area because it has been in the forefront internationally with regard to applying these tools, both in its internal market project and in its external trade relations. The report includes an empirical mapping of EU’s experience with applying equivalence and mutual recognition as trade facilitating tools. The aim here is to increase the understanding of how these tools can be relevant and important in a wider global context, in particular with regard to food trade. Furthermore, based on this experience some of the challenges that countries are faced with when applying these tools are highlighted thus allowing some assessments of the prospects of and difficulties in achieving trade facilitation through these means. Chapter 2 includes an account of some of the regulatory approaches that the EU has pursued in its attempts at realising an internal market, from the adoption of common rules, to mutual recognition and the «Better Regulation» programme included in the Lisbon strategy. Chapter 3 discusses EU’s rules for third-country relations. Furthermore, some of EU’s mutual recognition and equivalence agreements are explored. In addition to these, Chapter 3 includes an account of one-way judgements of equivalence included in EU’s rules for imports of organic food and fishery products. Chapter 4 presents EU’s work and positions on equivalence and mutual recognition in the WTO and the Codex Alimentarius Commission. Chapter 5 includes an assessment of the EU’s experience with mutual recognition and equivalence. Finally, in Chapter 6 some conclusions and final remarks are made. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The purpose of the report is to provide an overview of international guidelines dealing with the application of equivalence and mutual recognition as trade facilitating tools, focusing on the main aspects and application areas of these guidelines. The aim is furthermore to get a better understanding of both existing relevant guidelines and the possible need for development of further guidance in this area. The report focuses in particular on the potential for applying equivalence and mutual recognition in relation to food trade, and relates this to discussions taking place in the WTO and the Codex Alimentarius Commission (CAC). The report seeks to increase the knowledge about relevant guidelines and thus provide a better basis for decisions on whether to move the work on these issues further in the relevant international forums dealing with trade facilitation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In this article, we present an empirical account of how the Codex Alimentarius Commission (CAC), as an intergovernmental body, has changed after being referred to in the SPS Agreement of the WTO as the reference point for the elaboration of international food standards. We explore key issues that have recently been discussed in the Codex and which may have a significant impact on international food trade. Further, we develop a theoretical framework based on two alternative versions of institutional theory. We then analyze the observed changes of the role and functioning of Codex from these frameworks. Our conclusion is that a logic of consequences prevails over a logic of appropriateness in explaining nation-state behavior in an international context. Finally, our study of the Codex recognizes the importance of identifying the core interests of states, their strategic use of arguments based on these interests, as well as the institutional framework that affects them.
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This report looks at the special measures for agriculture within the field of taxation and social security. Chapter 1 and 2 deal with general overview of taxes and taxation principles. Chapter 3 give more detailed information of the tax system in the selected countries, US, Canada, Australia, Germany, UK, France, Ireland, Italy and Switzerland. Chapter four deals with notifications to the Committee on Agriculture in the World Trade Organisation (WTO) concerning tax measures. In chapter 5 we have tried to systematize the different tax schemes in the selected countries.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten består av fire hoveddeler. I første del presenterer vi tema og problemstillinger. I andre del foretar vi en gjennomgang av SPS-avtalen, CAC og EØS-avtalen som formelle avtaleverk. Deretter ser vi nærmere på hvordan SPS-avtalen i praksis er blitt håndtert gjennom tvisteløsninger. I tredje del ser vi nærmere på fire saker der norsk fiskeeksport er blitt eller kan bli berørt av andre lands eller internasjonale avtalers veterinære eller sanitære bestemmelser/tiltak. I fjerde del foretar vi en oppsummering og viser til noen av utfordringene norske myndigheter står overfor på disse områdene. I tillegg viser vi til områder det kan være aktuelt å studere nærmere i framtidige undersøkelser. Det er flere grunner til at internasjonal regulering av mattrygghet har fått større betydning for den internasjonale handelen med fisk. Uruguay-runden i GATT (1986–93) og etableringen av WTO i 1995 innebar at handelen med mat og landbruksprodukter for første gang ble integrert i særlig omfang i en global handelsavtale. Når det gjelder mattrygghet og tekniske handelshindringer var i den sammenheng SPS-avtalen og TBT-avtalen spesielt viktige. SPS-avtalen gjelder tiltak som skal sikre folkehelsen, dyrehelsen og plantehelsen samtidig som handelen i minst mulig grad skal bli berørt, mens TBT-avtalen gjelder tekniske barrierer mer generelt. En årsak til at disse ble integrert som egne avtaler i WTO, var at tekniske handelshindringer under GATT ble identifisert som den største gruppen av handelsbarrierer, utenom toll, som skaper problemer for eksportørene. I tillegg til det globale regelverket har utviklingen i EF/EU fått betydning for Norge. I forbindelse med etableringen av EFs indre marked som startet opp på slutten av 1980-tallet, ble det innført en rekke nye bestemmelser for å sikre både friere handel og ivaretakelse av forbruker- og helsehensyn. EF utviklet dermed et omfattende regelverk for handel med og produksjon av mat som gjennom EØS-avtalen også ble gjeldende for Norge. Dette regelverket gjelder både for landbruk og fisk. […]
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Temaet for denne rapporten er den internasjonale reguleringen av handelshindringer relatert til trygg mat («food safety»), som ble innført da WTO-avtalen trådte i kraft i 1995. Én del av rapporten går ut på å kartlegge innholdet i det nye «matregimet» og å vurdere hvilke konsekvenser regimet kan sies å ha for avtalepartene som er forpliktet av det. Utgangspunktet er her sentrale definisjoner av internasjonale regimer slik de blir brukt innenfor studiet av internasjonal politikk. «Matregimet» blir operasjonalisert og vurdert på grunnlag av disse definisjonene. Den andre delen av rapporten handler om å finne fram til noen av de mekanismer som regimet kan sies å virke igjennom. For å gjøre dette anvendes to modeller som bygger på ulike antakelser om hvilken betydning internasjonale institusjoner og regimer kan ha for utfallet av internasjonale politiske prosesser. Modell A legger vekt på betydningen av mektige staters interesser og preferanser og det relative maktforholdet mellom dem. Her tillegges internasjonale regimer liten egenvekt og innflytelse. Modell B viser til at aktørene, i tillegg til å være styrt av nytte/ kostnadsvurderinger, også vil være normstyrt. Internasjonale regimer kan ifølge denne modellen påvirke aktørenes preferanser, normer og verdier og dessuten fungere som viktige arenaer for læring. Regimer tillegges derfor stor betydning for utfallet av internasjonale politiske prosesser. […]
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Hovedfokus i denne rapporten er rettet mot hvordan internasjonalisering har påvirket utviklingen i landbrukspolitikken og i sentrale landbruksinstitusjoner fra 1975 og fram til 2000. Viktige spørsmål som belyses, er: Hva preger reformene i dette tidsrommet? Hvilken betydning har internasjonaliseringen hatt for reformprosessene? Hvilke andre faktorer kan forklare gjennomføringen av reformer? Den tettere koplingen av landbrukets utvikling til den internasjonale utviklingen representerer noe nytt i forhold til tidligere, og illustrerer at landbruket er blitt «åpnet» for påvirkning fra nasjonale og internasjonale omgivelser. Internasjonaliseringen har derfor også påvirket den politiske styringen nasjonalt. Rapporten viser at det i løpet av den aktuelle perioden har skjedd en rekke reformer som har endret de landbrukspolitiske prosessene. Inntektsmålet har gått over fra å være et konkret mål med spesifiserte virkemidler, til å bli en mer uforpliktende og generell formulering. Importvernet er - i hovedsak pga. GATT/WTOavtalen - blitt lagt om fra et system med kvantitative reguleringer og sesongmessige importforbud, til et system med tollsatser. Støtten til jordbruket økte kraftig på slutten av 1970-tallet - først og fremst pga. vedtaket fra 1975 («opptrappingsvedtaket ») om å heve gjennomsnittlig inntekt i jordbruket pr. årsverk til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn - men har senere stagnert og til dels blitt redusert. Dette skyldes både nasjonale politiske målsettinger og rammer fastsatt i WTO. I tillegg til disse endringene har det på 1980- og 1990-tallet vært et økt konfliktnivå mellom bondeorganisasjonene og staten, samtidig som det er blitt gjennomført flere institusjonelle endringer. Nedleggelsen av landbrukskomiteen i Stortinget er bare ett eksempel. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
I dette notatet er det redegjort for noen av de strategiske valg som forskere står overfor når de skal utforme et case-studie design. I diskusjonen har jeg vært spesielt opptatt av forholdet mellom induksjon og deduksjon, forholdet mellom teoretisk og empirisk motivasjon, og ulike aspekter ved det å inkludere henholdsvis ett eller flere case i studien. Poenget har vært å få fram at det er mulig, og ofte nødvendig, å kombinere flere ulike strategier i case-studier. Problemet med mange case-studier er imidlertid at valg av og begrunnelser for slike strategier ikke gjøres eksplisitt. Ved å gjøre disse eksplisitt, kan det bli lettere å vurdere hva case-studien kan generalisere om. Jeg har ellers forsøkt å illustrere noe av den variasjonen i type studier som det er mulig å legge opp til. Samtidig har jeg argumentert for at case-studier kan være (og har vært) nyttige i forbindelse med studie av internasjonale regimer, der studie av enkeltsaker og prosesser ofte vil stå sentralt. En bevisst holdning til forskningsdesign kan bidra til å strukturere en ofte omfattende og kompleks empiri og kan gjøre det lettere å få oversikt over alternative måter å gå fram på for å belyse bestemte problemstillinger. I tillegg vil forskeren på en bedre måte kunne klargjøre hva det er mulig å generalisere om på bakgrunn av de funn som studien avdekker. Det å generalisere er et sentralt ideal i vitenskapelige studier. Jeg har her forsøkt å vise hvordan dette idealet kan følges opp gjennom ulike måter å utforme case-studier på.
Sammendrag
Norge er gjennom EØS-avtalen integrert i EUs indre marked. Lovgivningen på de saker som berøres av det indre markedet er dermed koplet til EUs lovgivningsprosess. I denne artikkelen ser vi på hvilken rolle Stortinget har og kan ha innenfor de rammer som EØS-avtalen gir. Hvordan behandles EØS-sakene i Stortinget? Er vi vitne til en suspensjon av norsk lovgivningsmyndighet?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests
Plant pathogens and invertebrates harmful to plants continue to threatenfood security and natural habitats. In Norway, the responsibility of performingplant health inspections on imported plants has gradually shifted to importersof plants who are currently responsible for internal pest control and mustbe registered with the Norwegian Food Safety Authority.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Risikohåndtering ved import av planter og frø: bedre metoder for å hindre introduksjon og spredning av fremmede sykdomsorganismer (StopPest)
Hvert år dukker det opp nye fremmede sykdommer og skadedyr i norske hager og landbruk. Slike nye skadegjørere kan true både vår matsikkerhet og naturen. Hvor godt fungerer egentlig dagens kontrolll av planteskadegjørere som blindpasasjerer ved import av planter og frø? Går det an å lage kontrollsystemer som fungerer bedre?