Frode Veggeland
Seniorforsker
(+47) 922 93 167
frode.veggeland@nibio.no
Sted
Oslo
Besøksadresse
NIBIO Oslo, Sognsveien 72, 0806 Oslo
Redaktører
Ole Trond Berg Terje P. Hagen Hege Marie Gjefsen Geir Godager Rannveig Kaldager Hart Jonas Minet Kinge Jon Helgheim Holte Eline Aas Sverre A.C. Kittelsen Tron Anders Moger Trond Tjerbo Frode Veggeland Henning ØienSammendrag
Boken gir en bred innføring i organisering og finansiering av helsetjenester, med vekt på norske forhold. Den innledende bolken omfatter kapitler om helsetjenestesystemer og forsikringsordninger, betalingssystemer og demografiske endringer. I de følgende bolkene brukes de grunnleggende begrepene til å beskrive og analysere kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt samhandlingen mellom de to nivåene. Enkelte policy-orienterte temaer, som effektivitet og likhet i tilbudet, analyseres i egne kapitler. Den avsluttende bolken er viet komparativ helsepolitikk, med beskrivelser av land med sosialforsikringsordninger og private helseforsikringer. Utviklingen av EUs helsepolitikk beskrives i et eget kapittel. Bokens underliggende perspektiv er at organisering og finansiering er virkemidler i offentlig helsepolitikk. Dette er instrumenter som kan brukes til å redusere ulikhet i tjenestetilbudet, øke effektiviteten og heve kvaliteten. Boken inneholder oppdatert kunnskap om reformer og piloter fra de siste tiårene, også reformer i andre land som har relevans for norske forhold.
Sammendrag
I EU er helsepolitikk, helseberedskap og krisehåndtering primært et nasjonalt anliggende. Over tid har likevel medlemslandene styrket samarbeidet på disse områdene. Denne utviklingen har i særlig grad blitt påvirket av EUs behov for å håndtere grenseoverskridende helsetrusler, som kugalskapskrisen, SARS, fugle- og svineinfluensaen, askeskyen fra Island, flere større utbrudd av E. coli, covid-19-pandemien og krigen i Ukraina. De to siste krisene har ført til en akselerering av denne utviklingen gjennom etableringen av et nytt rammeverk for helseberedskap og felles kriserespons på EU-nivå, der sikkerhetshensyn inngår som et sentralt premiss, og gjennom styrkingen av EUs totalberedskap, der helse inngår som en viktig pilar. Noe av dette samarbeidet inngår i Norges samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen – andre deler gjør det ikke. Dette skaper utfordringer for Norges beredskap. Basert på antakelser fra teori om goodness of fit analyserer vi hvilke implikasjoner denne utviklingen har for Norge. Artikkelen er basert på en litteraturgjennomgang, dokumentanalyser og intervjuer med sentrale aktører i EU og Norge.
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
This paper examines the World Health Organization (WHO) within the broader context of the post-1945 liberal international order. It begins with a brief historical account of the establishment and development of WHO, emphasizing its role as a central institution for global health governance. Particular attention is given to the role of the European Union’s (EU) member states and the United States (US) in supporting the WHO through financial contributions, personnel secondments, crisis assistance and capacity-building measures. The paper then explores more recent developments, notably the US withdrawal from the WHO during the first and second Trump administrations and the termination of key US aid programs. Finally, the implications of this withdrawal are analysed, both for WHO’s operational capacity and for transatlantic relations, with consequences for challenges such as the global fight against HIV/AIDS, antimicrobial resistance, drug and vaccine development and emergency preparedness. Keywords: World Health Organization; United States; European Union; COVID-19; public health emergency; International Health Regulations