Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Markedssortene Faust og Tinker har gitt avlinger på omtrent samme nivå. Faust er den tidligste av disse. Tinker har høyere proteininnhold enn Faust. Mascara er sein, og synes å være av mindre interesse. De nye sortene Jetset og linja SW E5053 er meget interessante under norske forhold, og bør prøves videre. Det er også interesse for linja SW E5053 i Sverige, og den blir antagelig meldt inn til verdiprøving der.
Forfattere
Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Lasse WeisethSammendrag
I artikkelen presenteres resultatene for den økologiske sortsprøvingen i korn. Det presenteres resultater fra siste sesong pluss sammendragsresultater over år for byggsorter, havresorter og vårhvetesorter på Østlandet og i Midt-Norge.
Forfattere
Bjørn Molteberg Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Faglig kapittel – Tidlige byggsorter og soppbekjempelse
Unni Abrahamsen, Oleif Elen, Mauritz Åssveen
Sammendrag
Disse forsøkene har vært anlagt på arealer med bygg etter bygg, og i sorter som har relativt svak stråkvalitet i overmoden tilstand. Soppbekjempelse har gitt stor og lønnsom avlingsøking ved disse forholdene. Mesteparten av avlingsøkingen som en har oppnådd skyldes økt kornstørrelse. Godt matet korn (høy Hl-vekt) gir noe høyere utbetalingspris, og gir korn med høyere fôrverdi. De observerte sjukdomsangrepene har vært relativt beskjedne i disse forsøkene. Det har ikke vært mulig å påvise noen sikker forskjell mellom de ulike bekjempingsstrategiene som er prøvd.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Disse forsøkene har vært anlagt på arealer med bygg etter bygg, og i sorter som har relativt svak stråkvalitet i overmoden tilstand. Soppbekjempelse har gitt stor og lønnsom avlingsøking ved disse forholdene. Mesteparten av avlingsøkingen som en har oppnådd skyldes økt kornstørrelse. Godt matet korn (høy Hl-vekt) gir noe høyere utbetalingspris, og gir korn med høyere fôrverdi. De observerte sjukdomsangrepene har vært relativt beskjedne i disse forsøkene. Det har ikke vært mulig å påvise noen sikker forskjell mellom de ulike bekjempingsstrategiene som er prøvd.
Sammendrag
Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene har vært noe mer beskjedne de fleste årene i forsøksperioden. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Zebra er ikke lenger sterk mot mjøldogg, og den nye sorten Demonstrant er svært svak. I disse sortene bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Bjarne er fortsatt relativt sterk mot mjøldogg, og det er begrenset behov for mjøldoggbekjempelse i sorten. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk/hvetebladprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.