Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Populærvitenskapelig – En svamp - to sygdomme
Arne Stensvand, Håvard Eikemo, Bodil Damgaard Petersen
Sammendrag
Artikkelen omhandlar rotstokkrote og lerrote i jordbær som begge er årsaka av Phytophthora cactorum.
Sammendrag
I et femårig omløp med økologiske grønnsaker (kvitkål, gulrot og løk) ble ugrasfrøbanken i jorda redusert etter to kontinuerlige år med rødkløver, hovedsaklig på grunn av slått av andre års rødkløver året før. Året etter ett år med legesteinkløver økte frøbanken.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Reduksjon av energiforbruket i økologisk landbruk er mulig, blant annet ved å spare elektrisk strøm. Bruk av biogass, produsert av husdyrgjødsel og gras, kan være positivt for energibruk og oppbygging av organisk materiale i jord. Valg av kosthold påvirker mengde utslipp av klimagasser i matproduksjonen.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
There is hardly any commercial growing of agricultural crops for energy purposes in Norway. Cereal straw is to some extent used as solid biofuel. The agricultural area constitutes only 3 % of the total land surface in Norway, and the area is so far used for grassland (65 %) and arable crops for food and feed (35 %). There is no reason to believe that production of energy crops will increase significantly in Norway in the near future, partly due to political reasons. In Denmark, Finland and Sweden cultivation of energy crops has been commercial for several years. The objective of this presentation is to give a review of the significance and types of possible energy crops in the Nordic countries, and particularly in Norway.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Foredrag om grovfôr til sau
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I 2000 vart dei norske sortane "Norild" engsvingel og "Knut" engrapp godkjende, etter verdiprøving med 2-3 gongers slått. Føremålet med forsøka som er presentert her var å undersøkje kva ulike sortar av engrapp og engsvingel yter under hausteopplegg med fleire slåttar. Eit opplegg med simulert beite vart samanlikna med eit slåtteregime i same forsøksfelt. Engrapp produserte mindre avling i første eng- og beiteår enn engsvingel på grunn av sein etablering, medan det var små skilnader i seinare år. Det er vanskeleg å konkludere med omsyn til avlingskvalitet fordi det var mykje usådde artar, særleg på engrapp-rutene, i det året det vart analysert prøver for fôrkvalitet.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Engrapp etablerar seg seinare i eng og beite enn artar som engsvingel og timotei. Men forsøk utført av Bioforsk Midt-Norge og fleire forsøksringar synte at allereie i andre året var det små skilnader i avlingsmengd og del sådd sort mellom sortar av engrapp og engsvingel.
Forfattere
Erlend Nybakk Eric HansenSammendrag
Entrepreneurship and innovativeness have seen considerable attention in the literature. However, little research has focused on micro-scaled enterprises, especially in the context of nature-based tourism. This work investigates how entrepreneurial attitude influences innovativeness and performance in Norwegian nature-based tourism enterprises. Data collection consisted of an e-mail survey and resulted in 178 usable responses. Respondents that exhibit a stronger entrepreneurial attitude appear more likely to change the way they organize their enterprise and tend to have higher income growth. Results point to potential policy actions that could positively impact rural development as well as individual firm actions that may enhance performance. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.
Sammendrag
Environmental control of the annual growth cycle of 'Glen Ample' raspberry has been studied in order to facilitate crop manipulation for out-of-season production. Plants propagated from root buds were raised in long days (LD) at 21 degrees C and then exposed to different temperature and daylength conditions at varying ages. Shoot growth was monitored by weekly measurements and floral initiation by regular sampling and examination of axillary bud #5. Under natural summer daylight conditions at 60 degrees N shoot growth was nearly doubled at 21 degrees C compared with 15 degrees C, while at 9 degrees C one half of the plants ceased growing and formed flower buds at midsummer. Developing shoots have a juvenile phase and could not be induced to flower before the 15-leaf stage. No significant reduction in induction requirements was found in larger plants. Plants exposed to natural light conditions from 10th August, had an immediate growth suppression at 9 and 12 degrees C with complete cessation after 4 weeks (by September 7). This coincided with the first appearance of floral primordia. At 15 degrees C both growth cessation and floral initiation occurred 2 weeks later (by September 21), while at 18 degrees C continuous growth with no floral initiation was maintained until early November when the photoperiod had fallen below 9 h. The critical photoperiod for growth cessation and floral initiation at 15 degrees C was 15 h. Plants exposed to 10-h photoperiods at 9 degrees C for 2-4 weeks had a transient growth suppression followed by resumed growth under subsequent high temperature and LD conditions, while exposure for 5 or 6 weeks resulted in complete growth cessation and dormancy induction. The critical induction period for floral initiation was 3 weeks although no transitional changes were visible in the bud before week 4. When exposed to inductive conditions for marginal periods of 3 or 4 weeks, an increasing proportion of the plants (20% and 67%, respectively), behaved as primocane flowering cultivars with recurrent growth and terminal flowering. It is concluded that growth cessation and floral initiation in raspberry are jointly controlled by low temperature and short day conditions and coincide in time as parallel outputs from the same internal induction mechanism. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.
Forfattere
Erik Joner Thomas Hartnik Carl-Einar AmundsenSammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over hva som er kjent om mulige negative miljøeffekter av produserte nanopartikler. Forskning og utvikling innen nanoteknologi er et sterkt vekstområde som tilgodeses med store pengebeløp. Samtidig er miljømessige konsekvenser ved spredning og utslipp av nanomaterialer ukjent. En gruppe nanomaterialer, såkalte frie, produserte nanopartikler, har kommet i søkelyset i denne sammenheng idet man har påvist at denne typen nanomaterialer kan ha negative helse- og miljøeffekter. Forskning på disse materialenes giftighet og miljøgiftighet (dvs. økotoksikologiske effekter) har nylig blitt igangsatt, og trekker på kunnskap innen toksikologi, økotoksikologi og miljøfag i et forsøk på å beskrive mulige framtidige problemer som kan oppstå ved spredning av nanopartikler til miljøet. Denne rapporten har samlet forskningsresultater på dette området som et hjelpemiddel for norske myndigheter til å ta et tidlig initiativ for å hindre at det skal oppstå betydelige framtidige miljøproblemer som skyldes spredning nanomaterialer. Om slike tiltak blir aktuelle vil de være avhengige av å samkjøres med tilsvarende internasjonale initiativer som Norge ønsker å tilslutte seg og være en aktiv del av. Rapporten framhever at flere typer produserte nanopartikler er suspekte i forhold til økotoksisitet og spredning til miljøet. Likevel er det tilsynelatende ikke nødvendig med noen umiddelbare tiltak for å hindre forurensning med slike nanopartikler i Norge pga. at de har liten eller ingen anvendelse i som tilsier umiddelbare utslipp til miljøet. Dersom norske myndigheter ønsker å kartlegge produksjon, import og bruk av suspekte nanomaterialer, så kan dette trolig best oppnås ved å benytte en form for frivillig rapportering, på samme måte som det gjøres i f.eks. Storbritannia og USA. Slike frivillige rapporterings programmer vil muliggjøre en kartlegging av mengder som blir produsert og brukt på nasjonalt nivå, og kan benyttes som en basis for avgjørelser om innføring tilpasset avfallsbehandling og eventuell resirkulering. Innføring av tiltak som angår bestemte typer nanopartikler må baseres på kjente eller antatte miljøskadelige egenskaper og en betydelig sannsynlighet for at slike partikler vil være mobile i miljøet. Så langt har forskning vist at noen typer nanopartikler har giftvirkning i laboratorieforsøk. Men svært lite er kjent om nanopartiklers mobilitet og opptak i organismer i jord vann og sedimenter. Det er derfor et presserende behov for forskning på interaksjoner mellom nanopartikler og slike mijløbestanddeler så vel som økotoksikologiske studier som tar hensyn til antatte endringer som slike miljøbestanddeler har på opptak i organismer og giftighet. Denne rapporten er utarbeidet av en gruppe forskere ved Bioforsk Jord og Miljø. Deres faglige kompetanse er særlig knyttet til nanopartiklers toksisitet og mobilitet i miljøet (Erik Joner), økotoksikologi (Thomas Hartnik) og miljørisikovurderinger (Carl-Einar Amundsen).