Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Overview over the Bemisia tabaci situation in Norway.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild SpissøySammendrag
Dette er ei undersøking av korleis publikum og utstillare oppfatta profilen av Bergen matfestival 2007 og kva appell festivalen hadde. Undersøkinga er gjort på oppdrag frå landbruksavdelinga hos fylkesmannen i Hordaland. Bergen matfestival 2007 var ei samanslåing av tre arrangement, «Bønder i byd’n», «Stocca fisso», og «Sjømat for alle». Arrangørane har tidlegare lagt opp til ein noko ulik profil – «Stocca fisso» har vore ei informasjonsmesse om den historiske tørrfiskeksporten frå Noreg til Europa, med høve for å få smaksprøvar på kva tørrfisk kan verta nytta til i Italia; for «Sjømat for alle» har opplysningsaspektet vore viktigast, ein ønskjer fremje sjømat som eit sunt alternativ; mens «Bønder i byd’n» har framstått i hovudsak som ei salsmesse av landbruksprodukt frå Hordaland og Sogn og Fjordane, med innslag av informasjonsbuer og aktivitetar. «Bønder i byd’n – Bergen matfest» har tidlegare år vore det klart største arrangementet av dei tre. I 2006 gjorde NILF ein studie av «Bønder i Byd’n» som konkluderte med at det var ein var godt institusjonalisert festival som både publikum og utstillarar likte svært godt. Korleis ville publikum og utstillarane oppfatta den nye, utvida festivalen? Korleis ville appellen vera i forhold til tidlegare utgåver av «Bønder i byd'n»? Det var dei sentrale spørsmåla vi ønskte å få svar på gjennom denne undersøkinga. Vi intervjua 72 vitjande og mottok 32 svar frå utstillarar i etterkant av festivalen. […]
Forfattere
Eivind SolbakkenSammendrag
Klassifikasjonen av jordbruksarealet i Vestfold er basert på et internasjonalt referansesystem for jordsmonn, «World Reference Base for Soil Resources» (WRB). WRB er inndelt i 32 referansegrupper. 15 av disse er registrert i Norge.Systemet er verdensomspennende, slik at alle verdens jordsmonntyper kan korreleres til en av gruppene. I Vestfold ser en tydelig sammenheng mellom utbredelse av ulike jordsmonngrupper, geologisk opphavsmateriale og topografi. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i fire jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn.
Forfattere
Jon Magne HoltenSammendrag
Spania er først i Europa med å anerkjenne miljøtjenestene som økolandbruket leverer. Unngåtte CO2-utslipp i Spania på grunn av økologisk landbruk er verdsatt til hele 130 millioner euro. - Spennende og en klar anerkjennelse av miljøgevinsten av økologisk landbruk, sier Aina Bartmann, leder i møtearena for økologisk landbruk.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Mange av de gamle sortene er forsvunnet for godt, men en del av dem er bevart som Nordisk genbank eller som levende planter i sortssamlinger i offentlig eller privat regi. De gamle sortene er vår felles plantearv og de har egenskaper som kan komme til nytte. Foredling av nye sorter for framtidas landbruk er avhengig av at gener for ønskede egenskaper finnes Vår mat, vår medisin og mange andre produkter vi vil bruke i framtidabasere seg genressurser som ikke brukes i dag. Derfor ønsker alle land å bevare denne plantearven, og mange har i ulike internasjonale konvensjoner og avtaler forpliktet seggjøre nettopp det. I Norge er Norsk genressurssenter opprettet for å bidra til dette.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Miljøforholdene i kulturlag i to jordprofiler ved Nedre Langgate 18, Tønsberg ble undersøkt og bevaringsforholdene karakterisert. Vurderingene er basert på laboratorieanalyser av tolv jordprøver fra fire prøvetakingshull. Det ble målt grunnleggende fysikalske og kjemiske parameter, samt redokssensitive forbindelser. Vurderingen for de prøvetatte lagene viser at bevaringsforholdene er gode i prøvetakingshull d som ligger nærmest kaia. I profilet fra prøvetakingshull c, e og f som ligger i noe større avstand fra kaia, er bevaringsforholdene middels i de høyereliggende lag og gode i dypereliggende lag.