Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norske bønder med melkeku leverer i snitt 300 liter melk per innbygger og år, noe som gir en selvforsyning med meieriprodukt. Av disse 300 l konsumeres rundt 90 liter som forskjellige typer ferskmelk, resten blir hovedsakelig til ost, yoghurt, rømme, fløte, is og smør. Med utgangs-punkt i 20 melkebruk i Møre og Romsdal, beregnet vi hvor mye energi som ble brukt for å produsere melk og kjøtt. Vi tok med all energi som brukes til å framstille innsatsfaktorer som kraftfôr, kunstgjødsel og diesel, samt maskiner, traktorer og fjøs. Blant de 20 brukene varierte energibehovet for å produsere 300 l melk mye og tilsvarte energi fra 35 til 75 l diesel. I gjennomsnitt ble energi som tilsvarte 55 l diesel per 300 liter levert melk brukt på konvensjonelt drevne garder, og 45 l diesel på økologisk drevne garder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro HylenSammendrag
I perioden 2013–2017 var den årlige nettotilveksten for all skog i Norge 23,1 millioner kubikkmeter. Skogavvirkningen var samtidig cirka 12,5 millioner kubikkmeter per år. Dette førte til en nettoøkning i stående volum på 10,6 millioner kubikkmeter pr. år. Siden 1950 har avvirkningen vært vesentlig lavere enn den årlige tilveksten. Det har ført til en kontinuerlig økning av stående volum.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
I Norge omtales skogreising som arealer i kyststrøk som tilplantes med et treslag som normalt gir høyere produksjon på lokaliteten enn det opprinnelige, eller som skogplanting der det tidligere ikke har vært skog. Skogreisingsaktiviteten startet på 1950-tallet, og hadde sitt høydepunkt på 1960-og 1970-tallet, med over 14 000 hektar tilplantet areal årlig. Fram mot 2000-tallet sank skogreisingen betraktelig, og utgjør i dag bare noen få hundre hektar per år. De siste årene har det imidlertid vært en svak økning i skogreisingsaktiviteten.
Forfattere
Gro HylenSammendrag
Tørt, varmt vær over lengre tid gir økt skogbrannfare. Store, ukontrollerte branner setter mennesker og dyrs liv og helse i fare, og kan ødelegge skog, bygninger og infrastruktur. En skogbrann innebærer alt fra lett påvirkning av skogmiljøet, til gjennomgripende endringer i hele økosystemer. For enkelte arter kan skogbrann være en katastrofe, for andre en nødvendighet for artens videre eksistens. Barmarksesongen 2017 hadde 301 registrerte skogbranner på til sammen 5 252 dekar, som er det femte største arealet som er registrert de siste 20 årene. Ni av ti skogbranner skyldes menneskelig aktivitet.
Forfattere
Jan Emblemsvåg Nina Pereira Kvadsheim Matthias Koesling Jon Halfdanarson Celine Rebours Annik Magerholm FetSammendrag
Research is being poured into developing both potential products and the processes required to convert seaweed, or macroalgae, into products. So far, the results are products for high-end markets, such as restaurants, but in very modest volumes. To understand what it will take to create a large-scale seaweed industry, research is conducted into the strategic-, environmental- and economic realities such an industry would have to deal with as suppliers of fish-feed. The idea is that unless the industry has something to offer that competing products do not, in terms of cost, performance or environmental- and economic footprint, the seaweed industry will be delegated to small volumes for special needs and high value products. These topics are discussed below.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
"I Wilses fotospor" ble første gang sendt 3.5.2016, og ble bare i 2018 sendt på nytt 5 ganger, dvs. totalt 9 ganger. Programmet handler om Oskar Puschmann (NIBIO) sitt arbeid med å synliggjøre landskapsendringer ved å refotografere bilder av fotograf Anders Beer Wilse (1865 - 1948).