Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Til dokument

Sammendrag

The accumulation of petroleum-based plastics causes economic and environmental concerns which necessitate a comprehensive search for biodegradable packaging materials. Brewer's spent grain (BSG) is an interesting by-product, which is one of the main wastes of beer production in Europe. BSG could offer added value in the food packaging sector owing to the significant amount generated annually, high biomaterials content, and low market value. Herein, the significance of various biorefinery techniques (physical, chemical, and biological) for the extraction of high-value products (such as protein, cellulose, hemicellulose, lignin, and phenolic compounds) from the BSG are comprehensively examined. BSG-derived biodegradable films and coatings for food packaging are critically evaluated. Finally, techno-economics, environmental impacts, energy consumption, regulations, challenges, and prospects are also critically evaluated. The best biorefinery system necessitates a balance between extraction efficiency, energy consumption, environmental impact, tangible upscaling, and operating cost. The mechanical dewatering of BSG before extraction, including the physical pretreatments, utilization of green solvents, the integration of the solvent recovery system, and the combination of two or more biorefinery techniques could reduce the energy requirements, greenhouse gas emissions, and increase the recovery yield of biomaterials. Cellulose, lignin, xylitol, and arabinoxylan are recommended as the most promising components from BSG for food packaging applications.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2021 – 31. oktober 2022. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. I 2022 ble alle innsjøene i nedbørfeltet undersøkt. Årsperioden var svært tørr, og tilførslene av næringsstoff var derfor lave. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Rana kommune for å sammenstille resultater fra vannprøver tatt i Vollaelva i Lurøy kommune i perioden 09.06.2022-10.10.2022. Undersøkelsen inkluderte kjemiske analyser av totalnitrogen (TN) og totalfosfor (TP), samt mikrobiologiske analyser av Escherichia coli (E. coli). Vannkvaliteten i Vollaelva ved prøvepunktet i overvåkingsperioden indikerer svært dårlig tilstand (jf. Vannforskriften) grunnet høye fosforkonsentrasjoner i elva. Mikrobiologiske analyser viser at det forekom betydelige tilførsler av fekal forurensning, som kan stamme fra husdyrgjødsel og utslipp av avløpsvann. Det har betydning for fosforkonsentrasjoner og den hygieniske tilstanden i elva.

Sammendrag

Gjennom prosjektet «Variabelt dekktrykk for tømmerbiler» er et system som gir tømmerbilføreren anledning til løpende regulering av dekktrykket etter hjulbelastning og kjøreforhold testet ut. Videre er det gjort analyser av vegslitasje og fremkommelighet, samt økonomiske effekter systemet kan få for både virkestransportør, skogsveg-eier og skogindustri. Denne fagrapporten summerer opp kunnskapsstatus for konseptet, presenterer resultatene fra prosjektet, og gir forslag til videre arbeid på tematikken. Bruk av dekktrykkregulering kan tillate større virkesbil-lass på offentlige veger med aksellastbegrensninger, gi jevnere virkestransport i våte perioder, og redusere vegvedlikeholdskostnadene på skogsveg. Bedre friksjon på vinterføre gir også bedre fremkommelighet, og kan muliggjøre virkestransport på en del av veiene som per i dag kun kan benyttes i barmarksesongen. Samlet kan aktiv bruk av dekktrykkregulering på tømmerbiler redusere kostnadene til transport og vegvedlikehold med anslagsvis 5 – 7 kr per m3. Virkestransportøren har likevel små økonomiske incentiver til investering i dekktrykkregulering. Derfor er det også lite sannsynlig at virkestransportørene vil investere i slike systemer om ikke en tilstrekkelig andel av de økonomiske fordelene ved systemet kanaliseres til virkestransportøren.