Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaendringer i Norden vil blant annet føre til økte nedbørsmengder. I Norge beregnes den gjennomsnittlige økningen å bli 5-30 % mot slutten av århundret, og det er hovedsakelig om høst, vinter og vår vi vil oppleve mer nedbør og ekstremvær. Et høyere vanninnhold i jorden i forbindelse med høsting, våronn og jordarbeiding vil øke risikoen for skadelig jordpakking. Konsekvensene av jordpakking er blant annet at det luftfylte porevolumet blir redusert og jorden får dårligere infiltrasjonsevne. At vann blir stående lenger i matjordslaget samt at tilgangen på oksygen blir begrenset kan føre til oksygenmangel og anaerobe forhold. Oksygenmangel er svært skadelig for plantene, og varigheten samt lufttemperatur har stor betydning for skadevirkningen. I tillegg blir jordens næringsstatus påvirket, og kraftig nitrogenmangel er et vanlig resultat under veldig våte forhold.
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2014 ble det for sjette år på rad samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge. Det ble samlet inn 962 prøver i 2014 (703 ekskrementprøver, 247 hårprøver, 11 vevsprøver og 1 blodprøve), noe som er betydelig lavere antall prøver enn forrige år (1246 prøver i 2013). Av disse prøvene var 60 % positive for brunbjørn, og det ble påvist 136 ulike bjørner, hvorav 54 hunnbjørner og 82 hannbjørner. Dette er en reduksjon sammenlignet med forrige år da det ble påvist 55 hunnbjørner og 93 hannbjørner. I løpet av de siste seks årene har andelen hunnbjørner økt, og i 2014 var andelen økt til 40 %. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Hedmark (43), Finnmark (34) og Nord-Trøndelag (29). Av de 136 individbestemte bjørnene i Norge i 2014 var 93 individer (68 %) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør omtrent samme gjenfunnsandel som forrige år. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, DNA profiles, monitoring, Norway
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ellen Finne Torfinn Kringlebotn Morten Lysø Karl Owren Bård Skrøvset Finn Sønsteby Andreas Bostad Thaule Vegard AarnesSammendrag
I et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmennene i Oslo & Akershus, Østfold, Vestfold og Hedmark og landbruksetaten i Ringsaker, Stange, Follo og Hobøl, Spydeberg & Askim har Bioforsk (nå NIBIO) gjennomført en studie av ulike strategier for bekjempelse av rødhyll (Sambucus racemosa) for å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag som grunnlag for råd om praktisk og effektiv bekjempelse. Hovedresultatene sammenfattes i dette temaarket.
Forfattere
Sølvi WehnSammendrag
This paper reports on the performance of the red-listed Primula scandinavica, endemic to Scandinavia. The study took place in Jotunheimen, Norway. We evaluated occurrence, density and sexual reproduction variables (number of fertile individuals and number of seed capsules). Habitats were registered as land-cover categories (historical and current; broad habitat types) and habitat patch classes (semi-natural and natural; fine-grained habitat types). Spatial overlay analyses and maximum likelihood tests of generalized linear mixed models (GLMMs) were performed to assess the habitat quality of the land-cover categories and the habitat patch classes. In most (96%) of the observed occurrences the species was located at a site that had open vegetation 40 years ago but is now becoming forested or covered by shrubs. The highest densities of P. scandinavica were found in “heathland” and “grassland in transition into woodland”, while the potential for sexual reproduction was highest in “grassland” and lowest in “grassland in transition into woodland”. The results indicate that many of the populations in the study area are remnants and that the habitats of highest quality are semi-natural habitat patches. The changed land use practices in mountain areas have resulted and will result in fewer and smaller populations. However, as also climatic conditions will change it is not straightforward to predict the future performance of P. scandinavica.