Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mirjana SadojevicSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katrine Marie Brynildsrud Peter Horvath Michael Angeloff Wenche Dramstad Adam Eindride Naas Kerstin Potthoff Anders BrynSammendrag
Expanding cities and urban densification is one of the major threats to biodiversity, ecosystem services and human welfare. Using Oslo, the capital city of Norway, as a case study this study addresses the following questions: (i) What vegetation changes have occurred between 1980s and 2021 and to what extent? (ii) What are the potential consequences of documented changes for biodiversity and other functions of green spaces? (iii) What future direction is the present development plan aiming for? To answer these questions, detailed vegetation maps (1:10 000) of Oslo from around 1980s were remapped in situ in 2021. We present results on land cover transformations, area statistics, and analyses of ecological impacts using landscape metrics. Our results document that large areas previously covered by vegetation types and cultivated land have been lost to urban densification. Housing dominated the new use. This loss of areas with vegetation types will affect ecosystem diversity negatively. On average, the total area and the mean patch area of each vegetation type decreased, whereas the mean Euclidean nearest-neighbor distance increased. These changes have lowered connectivity and increased fragmentation. Despite explicitly stated aims, previous efforts to reduce loss of areas with high biodiversity and maintain urban green spaces have not succeeded, and the planned future urban development indicates that a further decrease will follow in the next decades.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lennart Noordermeer Terje Gobakken Johannes Breidenbach Rune Eriksen Erik Næsset Hans Ole Ørka Ole Martin BollandsåsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I økologisk landbruk er det et mål at gårder med husdyr skal være mest mulig selvforsynt med fôr. Minimumskravet til egenprodusert fôr har over tid blitt høyere. Rapporten presenterer ni økologiske melkeproduksjonsbruk med produksjonsdata og gårdbrukernes tanker om og prioriteringer med hensyn til selvforsyning med fôr. Vi har beregnet ulike mål på gårdenes selvforsyningsgrad og diskuterer hvordan ulike strategier på gårdene virker inn på disse resultatene. De ni økologiske melkebrukene ble valgt ut for å representere ulike klimatiske forhold og tilnærminger til selvforsyning. Data ble samlet inn i 2018 gjennom intervjuer med gårdbrukerne. Resultatene viser at selvforsyning med fôr var et viktig mål for de økologiske melkeprodusentene, først og fremst styrt av egne verdier og mål for økologisk landbruk. Studien viser at ulike strategier kan brukes for å oppnå høy selvforsyningsgrad, avhengig av gårdens beliggenhet, arealgrunnlag, melkekvote og økonomiske situasjon. Bøndenes strategier for å øke eller beholde høy selvforsyningsgrad inneholdt ulike agronomiske tiltak: øke grovfôrkvaliteten gjennom forbedret gjødselhåndtering, drenering og oftere fornyelse av enga. Noen gårder kombinerte høy ytelse med egen produksjon av korn, proteinvekster og oljevekster, mens andre økte selvforsyningsgraden ved å redusere kraftfôrnivået. Alle gårdene i denne studien hadde en høy selvforsyningsgrad med fôr. I 2017 hadde alle over 70 % fôr fra gården eller regionen, medberegnet kraftfôr, som var kravet til regelverket som trådte i kraft i 2024. Selvforsyningsgraden til gårdene varierte mellom 61 % og 100 % på tørrstoffbasis når kun fôr produsert på gården ble inkludert, og mellom 78 % og 100 % når også norskprodusert fôr ble inkludert.
Forfattere
David Chludil Curt Almqvist Mats Berlin Arne Steffenrem Steven E. McKeand Jiří Korecký Jan Stejskal Jaroslav Čepl Fikret Isik Debojyoti Chakraborty Silvio Schueler Torsten Pook Christi Sagariya Milan LstibůrekSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag