Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Den norske naturen er under press. Klimaendringer, endret arealbruk og opphør av tradisjonell drift gjør at mange naturtyper mister areal, kvalitet og artsmangfold. Artsdatabanken lanserte i dag en ny og mer detaljert rødliste for naturtyper, basert på vurderinger av 876 naturtyper fra hele landet. Over 40 prosent av dem vurderes som truet.
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Med bakgrunn i flere egne undersøkelser av skogbrannhistorie i Sørøst-Norge, basert på dendrokronologisk datering av gamle, døde og hogde furutrær, trekker vi linjene tilbake til middelalderen. Vi forsøker å forstå hvordan skogen den gang så ut, og sammenligner dette med situasjonen i dag. Undersøkelsene skriver seg fra Vrådal/Vest-Telemark i sørvest, til Atna/Østerdalen i nordøst, men likevel først og fremst fra indre og noe høyereliggende strøk (altså et godt stykke fra havet). Brann i skog og utmark har vært en vesentlig påvirkningsfaktor, både gjennom naturlige antennelser, men i en periode på 16- og 1700-tallet i større grad gjennom aktiv bruk av brann av mennesker. Dette ble gjort for å forbedre livsgrunnlaget i form av svedjebruk og brenning av skogen for å bedre utmarksbeitet. Tømmeret som ressurs fikk gradvis så stor verdi at det ble forbudt å brenne i utmarka, arealer med brent skog ble derfor sterkt redusert, og har nå nesten vært fraværende de siste 200 årene. Disse endringene av skogen og skogøkosystemet har kanskje vært mer gjennomgripende enn endringene siden flatehogsten ble påbegynt på 1940-tallet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Cervid (Cervidae) populations that are overabundant with respect to their food resources are expected to show declining physiological and reproductive fitness. A proactive solution to such declines is to integrate the monitoring of food resources with animal harvesting strategies, but there are few studies available to guide managers regarding which food resources to monitor and how to do so. In this study, we used a large, rare data set that included detailed absolute measures of available food quantities and browsing intensity from field inventories, to test their relationship with fitness indices of moose Alces alces in 24 management units in four regions across Norway. We found that calf body mass and calves seen per cow during the autumn hunt were strongly and positively related to the availability of tree forage, especially the species most selected for by the study moose (e.g., rowan [ Sorbus aucuparia ] and sallow [ Salix caprea ]). The strength of the correlations varied between regions, apparently being stronger where the moose were closer to being overabundant or had a legacy of past overabundance. As expected, the intensity of browsing on the three most common tree species, that is, birch ( Betula spp.), rowan, and pine ( Pinus sylvestris ), was also negatively and strongly related to the fitness. We discuss how our approach to food monitoring can facilitate a management that proactively adjusts densities of moose, and possibly other cervids, to trends in food availability and browsing intensity, thereby avoiding detrimental effects of overabundance.
Forfattere
Gerard Cornelissen Nathalie Briels Thomas D. Bucheli Nicolas Estoppey Andrea Gredelj Nikolas Hagemann Sylvain Lerch Simon Lotz Daniel Rasse Hans-Peter Schmidt Erlend Grenager Sørmo Hans Peter Heinrich ArpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We report the successful cryopreservation of three economically important Rubus viruses: raspberry bushy dwarf virus (RBDV), black raspberry necrosis virus (BRNV), and Rubus yellow net virus (RYNV), using shoot tip cryopreservation in four raspberry cultivars. Virus-infected shoot tips (approximately 1.0 mm in length) containing 3–4 leaf primordia (LPs) were cryopreserved using the droplet-vitrification technique. In the cultivars ‘Zlatá Královna (ZK)’ and ‘Tulameen (TUM)’, over 90% of shoot tips survived, and more than 90% regenerated into whole shoots. All three viruses were successfully preserved in the cryopreserved tissues, with recovery rates varying depending on virus type and cultivar: RBDV was recovered at rates of 86% in ‘ZK’ and 87% in ‘TUM’; BRNV at 66% in ‘ZK’ and 45% in ‘TUM’; and RYNV at 96%, 94%, and 86% in ‘Fairview’, ‘Stiora’, and ‘ZK’, respectively. To investigate viral localization in shoot tips, in situ hybridization was used. RBDV and RYNV infected a broad range of meristematic tissues, including the apical dome and LPs, whereas BRNV showed a more limited distribution. Virus distribution varied not only among virus species but also across raspberry cultivars, suggesting genotype-specific patterns of virus localization. Post-cryopreservation viral activity was verified using micrografting and aphid transmission assays. RBDV, BRNV, and RYNV were all successfully transmitted to healthy plants via micrografting, indicating the preservation of viral infectivity. Furthermore, BRNV was effectively transmitted by large raspberry aphids from cryopreserved materials, confirming vector-mediated transmission capacity post-thaw. Overall, this study demonstrates that shoot tip cryopreservation via droplet-vitrification is a reliable and effective strategy for preservation of biologically active Rubus viruses. This approach offers a valuable biotechnological tool for virus maintenance in support of diagnostic, breeding, and virology research.
Sammendrag
EU har siden 1990-tallet styrket samarbeidet om helse, krisehåndtering og beredskap. Covid-19-pandemien, så vel som geopolitiske, sikkerhetspolitiske og handelspolitiske endringer, har synliggjort sårbarheter og skapt nye trusselbilder. Dette har bidratt til å plassere helsesamarbeid i EU høyere på dagsorden. Sikkerhetshensyn, evne og kapasitet til å håndtere komplekse grensekryssende helsekriser og helsetrusler, er blitt viktige premisser for EUs styrking av helsesamarbeidet. Norge har tilgang til deler av EUs helsesamarbeid gjennom EØS, mens tilknytning til andre deler av samarbeidet krever nye forhandlede løsninger. Endringer i verdenssituasjonen bidrar til å øke sårbarheten for Norge og gjør tilknytningen til internasjonalt samarbeid, som EU/EØS og det nordiske samarbeidet, enda viktigere. Norske myndigheter bør i denne situasjonen vurdere internasjonalt helsesamarbeid inn i en bredere politisk kontekst på tvers av sektorer og politikkområder, som forsvarspolitikk, industri- og næringspolitikk, klima- og miljøpolitikk, og utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag